Tekniske og industrielle kulturminner

Papirfabrikk på Løten

Klevfos cellulose- og papirfabrik ved Ådalsbruk i Løten, Hedmark.Foto: Bård Løken

Tekniske og industrielle kulturminner kan være tekniske installasjoner og anlegg som er av historisk interesse som bærere av kulturarven fra nyere tid.

Industrikultur har utviklet seg fra omtrent ingen ting til dominerende i samfunnet og over i en kanskje etter-industriell tid de siste par århundrene. Industrihistorie handler dermed i stor grad om vår egen nære historie.

Selv om vi ikke er mindre avhengig av industriprodukter i dag, eller på langt nær har sluttet med industriproduksjon i Norge, er store deler av industriens historie i Norge i dag nettopp historie – nedlagte fabrikker, endrede bomiljøer, bygg som er revet eller ombygd, eller tekniske innretninger som ikke lenger har noen funksjon. På samme måte som oldtidens kulturminner er det derfor viktig å bevare industrialderens viktigste kulturminner for ettertiden.

I juridisk forstand har kulturminner en definert status av Riksantikvaren, og dette danner utgangspunkt for presentasjonen her. I videre forstand kan man betrakte alle spor etter teknisk og industriell historie som kulturminner, men uten at det ligger krav til vern eller restriksjoner i bruken av bygninger eller anlegg.

Mange av dagens industrimuseer er lokalisert i tildigere industrianlegg som i seg selv er kulturminner. Å holde industrianlegget i operativ stand for demonstrasjon av industriproduksjonen er en sentral oppgave for mange industrimuseer. Andre bevarer bygningsmassene og anvender dem til mer generelle museumsformål.

Et teknisk industrielt kulturminne, som for eksempel i tilfellet med Ekofisk-feltet, kan også betraktes mer som et dokumentasjonsprosjekt enn et rent bevaringsprosjekt. Oljeinstallasjonene i Nordsjøen skal i stor grad demonteres og fjernes fra stedet, og bevaringen av Ekofisk som kulturminne blir i form av grundig dokumentasjon gjennom bilder, tekster, kart, grafiske fremstillinger, film, medieoppslag osv.

Av faste industrianlegg som i dag har spesiell status som industriminner, dvs. at de har fått spesiell oppfølging og bevilgninger for å bevares som anlegg, er det 15 tidligere anlegg: Atlungstad brenneri på Stange, Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter i Kristiansand,  Fetsund lenser i Akershus, Folldal gruver i Folldal, Haldenkanalen i Østfold, Kistefos Træsliberi, Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk, Neptun sildoljefabrikk på Melbu i Vesterålen, Næs Jernverk i Aust-Agder, Odda smelteverk, Rjukanbanen, Sjølingstad Uldvarefabrik, Salhus Tricotagefabrik i Bergen, Spillum Dampsag & Høvleri i Namsos og Tyssedal kraftverk i Hardanger.