Nyegaard & Co. A/s

Nyegaard & Co., kjent som Nyco, ble et av de ledende farmasøytiske firmaene i Norge, ikke minst takket være systematisk markedsarbeid med innarbeidelse av merkevarer som Globoid. Vellykket salg av husholdningslegemidler ga overskudd til forskning og utvikling som ga verdensledende posisjoner innen spesialområder på diagnostikk og behandling. I dag er det GE Healthcare som viderefører diagnostikk-delen av virksomhten, mens Nycomed lever som merkenavn på reseptfrie legemidler produsert av japanske Takeda. Fabrikken på Sandaker ble revet i 2017.

Nyco (Ingressbilde)

Nyegaard & Co's flotte fabrikk på Sandaker, ca. 1949

Nyco-fabrikken på Sandaker under riving høsten 2017Foto: Dag Andreassen 2017<br>Foto: Dag Andreassen 2017
Nyco-fabrikken på Sandaker under riving høsten 2017
Merkevarebygging: Inngangen til messe i Oslo på 1930-tallet med Nyco-reklame Foto: Nycomed<br>Foto: Nycomed
Merkevarebygging: Inngangen til messe i Oslo på 1930-tallet med Nyco-reklame
Farmasøyt Morten Nyegaard etablerte i 1874 et agentur for apotekervarer i Oslo. Firmaet Nyegaard & Co ble etablert i 1890. Nyegaard & Co gikk over fra å være grossist til produksjonsbedrift i 1911-1913. Bakgrunnen var dels økt import av ferdigpakkede, dels bulk-importerte tabletter, samt ønsket om norsk produksjon.

Daværende eier, disponent, Emil Steen, hadde ambisjoner om å utvikle en farmasøytisk industribedrift som skulle drive forskning og utvikling av nye preparater. Nyegaard startet imidlertid med å kopiere utenlandske suksesser for å skape et økonomisk grunnlag å basere forskning og utvikling av egne nye preparater på. Svaret på dette ble en lisens på den tyske legemiddelsuksessen Acetylsalisylsyre fra Bayer, og pillen og varemerket Globoid.

Globoid er Globoid!

Globoidmaskin utstilt på Teknisk museum Foto: Norsk Teknisk Museum<br>Foto: Norsk Teknisk Museum
Globoidmaskin utstilt på Teknisk museum
Foto: Nycomed / Norsk Teknisk Museum<br>Foto: Nycomed / Norsk Teknisk Museum
Hakekt i Globoiden: Detalj av Globoid-pillemaskin, stansestempel med hakk til deling av Globoid-pillen Foto: Norsk Teknisk Museum<br>Foto: Norsk Teknisk Museum
Hakekt i Globoiden: Detalj av Globoid-pillemaskin, stansestempel med hakk til deling av Globoid-pillen
Globoid- den lille “smukke pillen” som hjalp mot alt fra hodepine og feber til stress og depresjoner ble introdusert i 1914. Et drøyt tiår senere hadde varemerket blitt så solid at slagordet ganske enkelt var: “Globoid er Globoid!”

Det nye i tiden på begynnelsen av århundret var tabletter – maskinelt fremstilte piller med stor  grad av doseringssikkerhet. Tabletter var industrialismens legemiddelform. Fra før av fantes to norske fabrikker som hadde tablettproduksjon: AL i Oslo og Wangs i Trondheim.

Det andre nye med internasjonal farmasøytisk industri var evnen til å utvikle nye produkter gjennom forskning. Et av de nye legemidlene som så dagens lys på denne måten var acetylsalisylsyre, oppdaget i 1854 (von Gerhard), men første gang industrielt produsert gjennom Bayers Aspirin i 1899.

Nyco satset på å forene disse to sentrale impulsene: Acetylsalisylsyre og tabletter, og konstruerte Globoid. Navnet henspeiler på tablettens ovale og ”enda smukkere (form) enn de engelske”.

Globoid ble opprinnelig brukt som fellesnavn for tabletter med ulike virkestoffer, som Globoid Blaudii, Globoid Bromid, Globoid Ferrali. (27 forskjellige i 1915-20). Det eneste som overlevde 20-årene var Globoid Acetocyl –  senere bare kjent som Globoid.

Gjennom intens merkevarebygging og markedsføring ble Globoid en "folkepille" som det ble solgt 60 millioner av i 1939. Rekordåret var 1957 med 145 millioner solgte tabletter i Norge – ca 40 tabl pr år pr innbygger. I 1998 var salget snaue 4 millioner tabletter noe som avspeiler mange års overgang til nyere produkter.

Forskning og utvikling på Sandaker

Foto: Nycomed <br>Foto: Nycomed
Inntektene fra Globoid-salget og andre legemidler ble kanalisert inn i forskning og utvikling. Dette resulterte i nye produkter som ga videre inntekter og etablering av produksjonsanlegg flere steder i landet.

Av egenutviklede produkter som Nyco ble kjent for på verdensmarkedet er kontrastvæskene mest kjent. Dette er legemidler som brukes i røntgen- og annen bildediagnostikk. Virkestoffer sprøytes inn i kroppen og får organer til å tegne seg tydelig på bilder.

Kontrsatvæsker er fortsatt en hjørnestein for GE HEalthcare Norge, med substansfabrikk på Lindesnes.

Salg, oppstykking og internasjonalisering

Nyco ble i 1981 kjøpt opp av industriselskapet Norgas. I 1986 kjøpte Hafslund farmasiavdelingen av Norgas, (gassdivisjonen ble AGA) og ga Nyegaard / Nyco nytt navn Nycomed AS, som ble datterselskap av konsernet som ble hetende Hafslund Nycomed.

I 1990 ble Nycomed delt i legemiddelprodusenten Nycome Pharma og bildediagnostikk-delen Nycomed Imaging. Hafslund solgte deretter ut de to selskapene i ulike retninger, hvor først britiske Amersham overtok bildediagnostikk-delen og fabrikken på Sandaker i 1997,før den amerikanske giganten GE ved sin helsedivisjon GE Healthcare overtok i 2003.

Nycomed Pharma videreførte Nycomed-navnet med hovedkontor og produksjon i Asker (den tidligere Collett Marwell-Hauge-fabrikken som Nycomed kjøpte i 1990), produksjonsanlegg i Elverum (tidligere NAF og Hydro Pharma, kjøpt i 1992), og skiftende eiere. I 2007 kjøpte Nycomed det store internasjonale farmasiselskapet Altana Pharma, og Nycomed ble et internasjonalt konsern med hovedkontor i Zürich.

Fra 2011 ble Nycomed en del av det japanske kosnernet Takeda, og Takeda Nycomed det nye navnet på de norske selskapene som var i konsernet, inkludert fabrikken på Elverum og hovedkontor og tablettfabrikk i Asker.

Nyco fruktsalt og Globoid er fortsatt å få kjøpt. Globoid produseres og markedsføres av Takeda Nycomed. Fruktsaltet lisensproduseres etter å ha levd en skiftende tilværelse under Nycomed Pharmas divisjon Collett Pharma, som i 2006 ble solgt til Ferd, for så å bli solgt til Orkla som slo Collett, Peter Møller og flere andre i lettere farmasøytika og kosttilskudd-bransjen sammen til Axellus. Det gamle fruktsaltet passet ikke inn i porteføljen i dette selskapet, og ble derfor solgt til en liten produsent som betjener ettersrpøselen etter dette "mirakelmiddelet" mot sure oppstøt som har vært en del av "kjerringråd"- og husapoteket siden 1913.

Nyco på Lillestrøm

Foto: Nycomed / Norsk Teknisk Museum<br>Foto: Nycomed / Norsk Teknisk Museum
I 1956 gjorde Nyegaard & Co (Nyco) det største eiendomskjøpet til da i Lillestrøm da selskapet kjøpte Alfred Andersens fabrikk i Storgata i Lillestrøm. Da hadde Nyco alt leid andre etasje i bygget i fem år til produksjon av Globoid. Økt produksjon krevde større lokaler, og hele bygget ble kjøpt. Her ble Nyco værende til midt på 1980-tallet, da produksjon ble samlet på færre anlegg. 

"Pillefabrikken" på Elverum

Norske apotek sto i århunder for produksjon av piller og andre legemidler i bakrommene på apotekene. Gradvis ble produksjonen industrialisert, ofte med apotek som gikk sammen om produksjon.

I løpet av 1960-årene kom det strengere krav til at alle legemidler skulle være av samme kvalitet uansett hvor de ble produsert. Det ble innført regler for kvalitetskontroll både av råvarer og ferdigvarer, og produksjonsprosessen. Industrialisering av produksjonen var derfor nødvendig ikke bare av økonomiske årsaker, men også av hensyn til sikkerheten i helsevesenet.  

Apotekernes fabrikk på Bretvedt

Sterilavdelingen på BRedtvedt, kort tid etter åpning i 1971Foto: Scan fra jubileumsbok NAF<br>Foto: Scan fra jubileumsbok NAF
Sterilavdelingen på BRedtvedt, kort tid etter åpning i 1971
Norges Apotekerforening (NAF) startet NAF-laboratoriene i 1970 for å videreføre og videreutvikle det som alt var felles produksjon. Da hadde det foregått prøveproduksjon av forskjellige våtpreparater i AS Apotekernes Fellesinnkjøps nybygg på Bredtvedt (Sven Oftedals vei 6), og blitt gitt tillatelse til å fortsette denne virksomheten i fem år. Det var særlig våtpreparater som infusjonsvæsker og andre strengt sterile produkter, samt nesespray, øyedråper og salver som hadde mye å tjene på samlet og kontrollert produksjon.

Produksjonen på Bredtvetd var midlertidig. NAF-LAB var bestemt på å bygge en ny fabrikk for felles produksjon, og hadde kjøpt 18 mål industritomt i Skedsmo. Våren 1971 var en ny fabrikk prosjektert av arkitekt Jens Fr. Bødker, og søknad om byggeløyve innlevert fylket.

Fra produksjonen på Elverum midt på 1970-talletFoto: Scan fra jubileumsbok NAF<br>Foto: Scan fra jubileumsbok NAF
Fra produksjonen på Elverum midt på 1970-tallet
En uke før søknaden ble sendt inn trådte imidlertid "Lov av 20 mars 1970 om lokalisering av industribedrifter" i kraft. Dette var en lov som skulle dempe industriutbyggingen i pressområdene. Til tross for at Distriktenes Utbyggingsfond hadde virket i ti år, og lokket industrier til å flytte fra sentrale strøk til distriktskommuner, var presset fortsatt stort særlig på kommunene nær Oslo. Nå måtte sterkere lut til, og et reelt forbud mot etablering av nye arbeidskraftkrevende industrier i pressområder ble innført. Samtidig ble Utbyggingsfondet opprettholdt og utvidet, slik at det ble både pisk og gulrot for industriutbyggere.

Flytting til Elverum

Resultatet for NAF-LAB var at Skedsmo-planen måtte skrinlegges. I stedet ble det innledet forhandlinger med Distriktenes Utbyggingsfond om støtte og lån av ulike slag, og med flere kommuner somgjerne ville ha fabrikk. Til slutt ble det Elverum som kunne stille med billigste tomter og ivrig tilretteleggelse av kommunen, og da det i tillegg ble gitt støtte fra Distriktenes Utbyggingsfond for planen falt valget lett på Elverum.

Fabrikken på Elverum 2012Foto: Takeda Nycomed<br>Foto: Takeda Nycomed
Fabrikken på Elverum 2012
Fabrikken ble reist på kort tid i 1973 til en pris av knapt 12 millioner kroner. Anlegget kom i produksjon i januar 1974 med 30 ansatte. Piller og tabletter kom først i produksjon, væsker og salver senere på året, sterile væsker i 1975.  Fabrikken har siden blitt utvidet flere ganger, og hadde i 2012 over 10 000 kvm gulvareal og nær 200 ansatte.

Eierskifte - først Hydro, så Nyco og Takeda

Produksjonsprøve av SanaSol på vei til laboratoriet for kvalitetssjekk. Fra Teknisk museums fotodokumentasjon i 2014.Foto: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum<br>Foto: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum
Produksjonsprøve av SanaSol på vei til laboratoriet for kvalitetssjekk. Fra Teknisk museums fotodokumentasjon i 2014.
I 1987 ble NAF-fabrikken kjøpt av Norsk Hydro, som forsøkte å etablere seg i farmasøytisk industri. Hydro lyktes imidlertid ikke så godt med denne satsingen, og solgte fabrikken på Elverum i 1992. Kjøperen var den norske kjempen Nyegaard & Co - Nyco, som da var blitt Nycomed under Hafslund-Nycomed-konsernet.

Til tross for at fabrikken på Elverum har gått under navnet "pillefabrikken" på folkemunne, har det særlig vært flytende legemidler som har vært spesialiteten på fabrikken. Spesialkompetanse på steril pakking av ampuller, spray og en rekke andre emballasjer for alle mulige andre flytende legemidler, har sikret drift ved fabrikken og stor eksport, også i det nye japanske eierselskapet Takeda etter 2011. Foruten avanserte legemidler har også mer hverdagslige produkter som vitamindrikken Sana-Sol bitt produsert på Elverum.

I tillegg til produkter med Nycomed- eller Takeda-etikett, ble det utført leieproduksjon av pakking for en rekke internasjonale farmasøytiske industrier. Denne muligheten skulle komme godt med.

Japansk nedleggelse

Foto: Håkon Bergseth<br>Foto: Håkon Bergseth
I februar 2013 varslet de japanske eierne at de ville legge ned fabrikken og flytte produksjonen til Polen og Tyskland. Nyheten vakte store følelser og hektisk politisk aktivitet for å redde fabrikken. Næringsminister Trond Giske som året før hadde møtt den japanske konsernledelsen i Tokyo reiste straks til Elverum og lovet støtte til opprørte arbeidere og lokalpolitikere.

"Kapitalisme på sitt verste" kalte næringsministern det hele. Partifelle og Elverums-representant Knut Storberget satte seg på flyet til Tokyo og fikk halvannen times audiens hos den samme konsernledelsen, med brev fra Giske og bønn fra fotvilte sambygdinger. Det ble også vist til lønnsom og effektiv produksjon.

Ingen ting av dette gjorde tilstrekkelig inntrykk på japanerne: Beslutningen ble gjort endelig den 19. mars 2013. Nok en gang hadde det blitt demonstrert at utenlandsk eierskap ofte er risikabelt for en norsk produksjonsbedrift, og at avstand til eierne gjør det vanskelig å få gjennomslag for lokalpolitiske hensyn i en bedriftsøkonomisk konsernvirkelighet.

Norsk gjenoppstandelse som Curida

Pillefabrikken som Curida i 2016Foto: Dag Andreassen<br>Foto: Dag Andreassen
Pillefabrikken som Curida i 2016
Farbikken som ble nedlagt var på ingen måte en nedslitt og avlegs fabrikk. Tvert imot var den god opprustert, og høyt spesialisert innenfor en type produksjon og emballering det var et godt marked for, også på eksportmarkedet. Tanken om videre drift med leieproduksjon for internasjonal legemiddelindustri var derfor naturlig. De som trodde aller mest på dette var de ansatte selv. Støttet av lokale myndigheter og næringsfond og med den pensjonerte Nycomed-direktøren på laget gjenoppsto "pillefabrikken" som Curida AS, med 107 ansatte blant de 122 aksjonærene.

I 2015 kom de første kontraktene på plass, og markerte en forsiktig gjenfødelse med 40 ansatte. Dette var en god begynnelse på det som tok mål av seg på å være en reise tilbake til gamle høyder som et flaggskip for norsk legemiddelindustri. 

(Tekst av Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum. Kilde: Apotekfarmasi gjennom 100 år (NAF 1981), www.takedanycomed.no, www.nrk.no, www.ostlendingen.no)

Nyco-fabrikken på Lindesnes

GE HEalthcare (Nyco) fabrikk på LindesnesFoto: GE Norge<br>Foto: GE Norge
GE HEalthcare (Nyco) fabrikk på Lindesnes
I 1974 etablerte Nyco en ny fabrikk på Lindesnes for produksjon av kontrastmidler. Nyco hadde i mange år hatt planer om ny fabrikk, og hadde bl.a. kjøpt en industritomt i Skedsmo. Med fremveksten av diistriktrpolitikken og økt press også på Oslos nærområder ble det imidlertid søkt nye steder, og i 1972 falt valget på Lindesnes.

I samarbeid med kommunen og med støtte og lån fra Distriktenes Utbyggingsfond ble det bygd opp en moderne fabrikk for legemiddelproduksjon i sørlandsidyllen Spangereid. Fra start hadde fabrikken bare 10-12 ansatte, men ambisjonene om videre utbygging var store.

Febrikken ble utvidet i flere omganger, og fikk en sentral posisjon i det etter hvert verdensomspennende konsernet Nyco, også etter eierskifter over til den amerikanske giganten GE Healthcare. Etter store utvidelser til 650 millioner kroner i 2005 hadde fabrikken med enn 350 ansatte, og sto for 25% av sysselsettingen i kommunen.

Produksjonen ble spisset inn mot produksjon av grunnsubstanden til de ulike kontrastproduktene, som så ble videreforedlet til ferdig produkter i produksjonsanlegg i hele verden, bl.a. ved den gamle fabrikken i Oslo. Her var fortsatt hovedkontor og laboratorier for utvikling og kontroll.

Med Lindesnes-fabrikken klarte Nyco-konsernet / GE å etablere en effektiv norsk fabrikk som fortsatt er konkurransedyktig på verdensmarkedet takket være spesialisert produksjon av et høyspesialisert produkt med stor etterspørsel og god pris på verdensmarkedet. Etterspørselen etter røntgen- og andre bilder i medisinsk undersøkelse og behandling, som CT og MR, økte voldsomt i alle år etter at fabrikken ble etablert.

Samtidig gjorde den store eksporten fabrikken følsom for internasjonale konjunkturer. I 2007 blinket varsellampene under den internasjonale finanskrisen. En konkret følge for fabrikken på Lindesnes av at f.eks. amerikanerne møtte finanskrisen med å kutte ned på en del "unødvendig" forbruk, var at antallet dyre rutineundersøkelser med røntgen eller MR som mange hadde tatt for sikkerhet skyld ble sterkt redusert. Dermed falt forbruket av kontrastmidler dramatisk - og produksjonen av grunnsubstansen i Lindesnes-fabrikken ble truet.

Fabrikken kalrte seg likevel gjennom denne nedturen, og morselskapet satset videre på å holde fagmiljøet på Lindesnes som et av verdens eldende i sitt slag. Pr. 2017 var det nær 400 ansatte i fabrikken, og  stor optimisme med nyinvesteringer i produksjons- og lageranlegg.

Grunnlagt: 1874 / 1890

Avviklet: 1986

Adresse: Sandakervn 103

Kilde: Oslo Adressebok 1957-1958 /