Norske apotek sto i århunder for produksjon av piller og andre legemidler i bakrommene på apotekene. Gradvis ble produksjonen industrialisert, ofte med apotek som gikk sammen om produksjon.

I løpet av 1960-årene kom det strengere krav til at alle legemidler skulle være av samme kvalitet uansett hvor de ble produsert. Det ble innført regler for kvalitetskontroll både av råvarer og ferdigvarer, og produksjonsprosessen. Industrialisering av produksjonen var derfor nødvendig ikke bare av økonomiske årsaker, men også av hensyn til sikkerheten i helsevesenet.  

Apotekernes fabrikk på Bretvedt

Foto: Scan fra jubileumsbok NAF
Sterilavdelingen på BRedtvedt, kort tid etter åpning i 1971Norges Apotekerforening (NAF) startet NAF-laboratoriene i 1970 for å videreføre og videreutvikle det som alt var felles produksjon. Da hadde det foregått prøveproduksjon av forskjellige våtpreparater i AS Apotekernes Fellesinnkjøps nybygg på Bredtvedt (Sven Oftedals vei 6), og blitt gitt tillatelse til å fortsette denne virksomheten i fem år. Det var særlig våtpreparater som infusjonsvæsker og andre strengt sterile produkter, samt nesespray, øyedråper og salver som hadde mye å tjene på samlet og kontrollert produksjon.

Produksjonen på Bredtvetd var midlertidig. NAF-LAB var bestemt på å bygge en ny fabrikk for felles produksjon, og hadde kjøpt 18 mål industritomt i Skedsmo. Våren 1971 var en ny fabrikk prosjektert av arkitekt Jens Fr. Bødker, og søknad om byggeløyve innlevert fylket.

Foto: Scan fra jubileumsbok NAF
Fra produksjonen på Elverum midt på 1970-talletEn uke før søknaden ble sendt inn trådte imidlertid "Lov av 20 mars 1970 om lokalisering av industribedrifter" i kraft. Dette var en lov som skulle dempe industriutbyggingen i pressområdene. Til tross for at Distriktenes Utbyggingsfond hadde virket i ti år, og lokket industrier til å flytte fra sentrale strøk til distriktskommuner, var presset fortsatt stort særlig på kommunene nær Oslo. Nå måtte sterkere lut til, og et reelt forbud mot etablering av nye arbeidskraftkrevende industrier i pressområder ble innført. Samtidig ble Utbyggingsfondet opprettholdt og utvidet, slik at det ble både pisk og gulrot for industriutbyggere.

Flytting til Elverum

Resultatet for NAF-LAB var at Skedsmo-planen måtte skrinlegges. I stedet ble det innledet forhandlinger med Distriktenes Utbyggingsfond om støtte og lån av ulike slag, og med flere kommuner somgjerne ville ha fabrikk. Til slutt ble det Elverum som kunne stille med billigste tomter og ivrig tilretteleggelse av kommunen, og da det i tillegg ble gitt støtte fra Distriktenes Utbyggingsfond for planen falt valget lett på Elverum.

Foto: Takeda Nycomed
Fabrikken på Elverum 2012Fabrikken ble reist på kort tid i 1973 til en pris av knapt 12 millioner kroner. Anlegget kom i produksjon i januar 1974 med 30 ansatte. Piller og tabletter kom først i produksjon, væsker og salver senere på året, sterile væsker i 1975.  Fabrikken har siden blitt utvidet flere ganger, og hadde i 2012 over 10 000 kvm gulvareal og nær 200 ansatte.

Eierskifte - først Hydro, så Nyco og Takeda

Foto: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum
Produksjonsprøve av SanaSol på vei til laboratoriet for kvalitetssjekk. Fra Teknisk museums fotodokumentasjon i 2014.I 1987 ble NAF-fabrikken kjøpt av Norsk Hydro, som forsøkte å etablere seg i farmasøytisk industri. Hydro lyktes imidlertid ikke så godt med denne satsingen, og solgte fabrikken på Elverum i 1992. Kjøperen var den norske kjempen Nyegaard & Co - Nyco, som da var blitt Nycomed under Hafslund-Nycomed-konsernet.

Til tross for at fabrikken på Elverum har gått under navnet "pillefabrikken" på folkemunne, har det særlig vært flytende legemidler som har vært spesialiteten på fabrikken. Spesialkompetanse på steril pakking av ampuller, spray og en rekke andre emballasjer for alle mulige andre flytende legemidler, har sikret drift ved fabrikken og stor eksport, også i det nye japanske eierselskapet Takeda etter 2011. Foruten avanserte legemidler har også mer hverdagslige produkter som vitamindrikken Sana-Sol bitt produsert på Elverum.

I tillegg til produkter med Nycomed- eller Takeda-etikett, ble det utført leieproduksjon av pakking for en rekke internasjonale farmasøytiske industrier. Denne muligheten skulle komme godt med.

Japansk nedleggelse

Foto: Håkon Bergseth
I februar 2013 varslet de japanske eierne at de ville legge ned fabrikken og flytte produksjonen til Polen og Tyskland. Nyheten vakte store følelser og hektisk politisk aktivitet for å redde fabrikken. Næringsminister Trond Giske som året før hadde møtt den japanske konsernledelsen i Tokyo reiste straks til Elverum og lovet støtte til opprørte arbeidere og lokalpolitikere.

"Kapitalisme på sitt verste" kalte næringsministern det hele. Partifelle og Elverums-representant Knut Storberget satte seg på flyet til Tokyo og fikk halvannen times audiens hos den samme konsernledelsen, med brev fra Giske og bønn fra fotvilte sambygdinger. Det ble også vist til lønnsom og effektiv produksjon.

Ingen ting av dette gjorde tilstrekkelig inntrykk på japanerne: Beslutningen ble gjort endelig den 19. mars 2013. Nok en gang hadde det blitt demonstrert at utenlandsk eierskap ofte er risikabelt for en norsk produksjonsbedrift, og at avstand til eierne gjør det vanskelig å få gjennomslag for lokalpolitiske hensyn i en bedriftsøkonomisk konsernvirkelighet.

Norsk gjenoppstandelse som Curida

Foto: Dag Andreassen
Pillefabrikken som Curida i 2016Farbikken som ble nedlagt var på ingen måte en nedslitt og avlegs fabrikk. Tvert imot var den god opprustert, og høyt spesialisert innenfor en type produksjon og emballering det var et godt marked for, også på eksportmarkedet. Tanken om videre drift med leieproduksjon for internasjonal legemiddelindustri var derfor naturlig. De som trodde aller mest på dette var de ansatte selv. Støttet av lokale myndigheter og næringsfond og med den pensjonerte Nycomed-direktøren på laget gjenoppsto "pillefabrikken" som Curida AS, med 107 ansatte blant de 122 aksjonærene.

I 2015 kom de første kontraktene på plass, og markerte en forsiktig gjenfødelse med 40 ansatte. Dette var en god begynnelse på det som tok mål av seg på å være en reise tilbake til gamle høyder som et flaggskip for norsk legemiddelindustri. 

(Tekst av Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum. Kilde: Apotekfarmasi gjennom 100 år (NAF 1981), www.takedanycomed.no, www.nrk.no, www.ostlendingen.no)