Oppstarten

Foto: Akershusmuseet
Ingeniør Christen Arentz Segelcke (t.v.) og Gabriel Kielland Hauge. Strømmen Trævarefabrik AS startet i 1884 i lokalene etter Braate Mølle ved Sagelva på Strømmen. Gründerne var ingeniørene Christen Arentz Segelcke (1858-1946) og Gabriel Kielland Hauge (1857-1940). Begge var utdannet ved den tekniske høyskolen i Dresden i Tyskland og den tekniske skolen i Kristiania. Dette var et ganske vanlig karriereløp for høyere teknisk utdanning på slutten av 1800-tallet.

Christen Arentz Segelcke var sønn av generaldirektør i Norges Statsbaner Lorentz Henrik Müller Segelcke og Christine Augusta Bonnevie. Etter endt utdannelse arbeidet Segelcke fire år i Amerika og samlet praksis, før han flyttet hjem og startet trevarefabrikken sammen med Gabriel Kielland Hauge.

Hauge var sønn av sogneprest i Skien, Andreas Hauge, og Gabrielle Caspara Sigismunda ("Ella") Kielland, datter av Gabriel og Gustava Kielland, prestefolk i Lyngdal.  Hun var søster av Hjalmar Christian Kielland som eide Nordre Melby i Skedsmo. Han var gift med sin kusine Gustava (Johanna Gustava Elisabeth Kielland) fra Fredrikstad.

Gabriel K. Hauge var barnebarn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge, og startet sin praksis ved Sjaastad trevarefabrikk i Lier i 1878. Der førte han nitidig dagbok over maskinenes kapasiteter og økonomi.

Begge de unge ingeniørene var opptatt av at de måtte ha praksis før de startet sin egen bedrift. Dessuten måtte de ha kapital, noe som ikke var enkelt å få reist. I forretningsidéen deres lå blant andre argumenter, at plasseringen måtte ha gode kommunikasjoner ut til markedene og at bedriften skulle ha flere ben å stå på. Braate Mølle ved Sagelva på Strømmen ble valgt, ikke minst fordi der var det drivkraft og god jernbaneforbindelse til Kristiania. Eiendommen ble kjøpt av konsul Westye Egeberg, som var en av de store trelasthandlerne og eiendomsbesitter på Strømmen.

Foto: Akershusmuseet
Folkets Hus på LIlleakerStrømmen Trævarefabrik AS startet med produksjon av trelast, lister og bygningsdeler, hovedsakelig for eksport. Bedriften hadde 30 ansatte ved oppstart. Aksjekapitalen kr. 50.000,-, var fordelt på styrelederen grosserer Conrad Langaard, hans sønn Rasmus Langaard og de to direktørene Segelcke og Hauge. Segelcke og Hauge sto for den daglige driften, mens Langaard var det finansielle tyngdepunktet i bedriften.

Ferdighusproduksjonen

Foto: Akershusbasen 0231-124:0003
Laftehus under montering i tømmermannshallen på Strømmen.Trevarefabrikken begynte tidlig med husproduksjon. De første var teltlignende barakker til militæret, men allerede i 1887 leverte fabrikken tre sommervillaer i østlandsområdet. Siden økte omsetningen av hus og byggevarer år for år. Den stadig økende omsetningen førte til flere ansatte og byggevirksomhet på fabrikken også. Fabrikkområdet var i kontinuerlig vekst.

Foto: Akershusbasen 0231-110:0092
På det meste var det over 300 arbeidere på trevaren.Strømmen Trævarefabrik AS sto på høyden av sin virksomhet i 1919. Da hadde den 360 ansatte, utbetalte 10 % utbytte til aksjonærene. Bedriften sørget for boliger til mange av sine ansatte. Tiden under 1. verdenskrig hadde vært gode år for trevarefabrikken. Strømmen Trævarefabrik AS var en av tre store norske eksportører av ferdighus i tiårene før og etter århundreskiftet 1900, Jacob Digre i Trondheim og M. Thams & Co i Orkdal var de to andre.

I 1919 ble fabrikken rammet av en stor brann. Halvparten av fabrikklokalene strøk med og bedriften klarte aldri å reise seg igjen. Ulykken skjedde på et dårlig tidspunkt, nedgangen i både norsk økonomi og på verdensbasis etter 1. verdenskrig, startet med konsekvenser for omsetningen. Det faktum at aksjekapitalen ble halvert, med begrunnelse i at den store reduksjonen i produksjon krevde mindre kapital, fratok bedriften de finansielle musklene den trengte for å bygge seg opp igjen i en nedgangstid. Etter år med redusert produksjon og stadig nedgang ble Strømmen Trævarefabrik AS avviklet i 1929.

Stilartene

Foto: Repro Akershusmuseet
Typehus nr. 3 tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen fra katalogen fra 1895. Huset var i enkel sveitserstil i 2. etasjer.De første ferdighusene var i sveitserstil og dragestil. I sveitserstilen ble konstruksjonen brukt dekorativt. Dekorerte åser og sperrehoder fremhevet takkonstruksjonen. Saksesperrer i gavlene var typisk. Etasjeskillene ble understreket med dekorative, horisontale bånd. Bygningene hadde panelt ytterkledning og rikt listverk. Dekoren ble ofte forsterket gjennom fargebruken. Verandaer var også et viktig visuelt og praktisk trekk ved stilretningen. Stilen forutsetter bruk av serieprodusert panel, listverk og dekorelementer.

Arkitekt Holger Sinding-Larsen tegnet hus i sveitserstil og Strømmen Trævarefabrik AS, men med en asymmetrisk planform, som minner om de engelske villaene.

På slutten av 1800-tallet ble en ny trehusstil populær med elementer fra norsk og nordisk middelalder og vikingtid som formskapende trend. Stilen ble kalt dragestil etter dragehodene på gavlspissene på bygningene. Høye tak og spisse gavler med forsiringer og spir ga assosiasjoner til stavkirker. Den utkragete 2. etasjen minner om loft og stabbur. Husene hadde synlig plankelaft med loggende panel. To av fabrikkens typehus til Holmenkollbaneutbyggingen av i dragestil.

Mot slutten av 1920-tallet ble også funksjonalismen representert. Historisismen var også rikt representert, da særlig gjennom arkitekt Olav Olsons tegninger.

Erobring av verdensmarkedet

Som sine konkurrenter satset Strømmen Trævarefabrik på agenter for å komme inn i de ulike markedene. Direktør Segelcke hadde gjennom sine år i Amerika opparbeidet seg kunnskap om andre markeder enn hjemmemarkedet. Han foretok selv mange reiser til ulike deler av verden i et forsøk på å promotere fabrikkens produkter.

Fabrikken eksporterte til flere land i Mellom- og Sør-Amerika, da var det gjerne snakk om de såkalte «tropehusene». Det var hustyper spesielt konstruert med lufting for å takle det varme og fuktige klimaet. I Europa var vanlige bolighus ettertraktet. Mange av husene er utformet i sveitsertil eller dragestil, men utformingen av grunnplanen var tilpasset den borgerlige middelklassens livsstil og plassbehov og ikke de gamle norske byggestilene.

Ferdighus var også godt egnet der byggetiden var kort. Svalbard, Island, Færøyene og Antarktis er eksempler på områder vi Strømmenhus ble satt opp. Også disse husene var tilpasset et klima som krevde ekstra isolasjon. Mange av dem står den dag i dag, som for eksempel hvalfangerkirken i Grytviken i Sørishavet, hyttene til Carsten Egeberg Brochrevinks Soutern Cross-ekspedisjon til Antarktis, på Island finnes det flere hus og på Svalbard står det bygninger fra Strømmen.

Etter et jordskjelv som rammet Messina i Italia i 1907, sendte Strømmen Trævarefabrik 107 bolighus og ett hotell nedover med mannskaper for å få reist erstatningsboligene. Gabriel Hauges sønn Georg Hauge var med som montør i Messina. Mange ansatte ved Strømmen Trævarefabrik AS ble sendt til fjerne himmelstrøk for å montere hus. De brakte med seg hjem kunnskaper og impulser til Strømmen.

Foto: Privat
Landsmarka kapell, Nome i Telemark. Tegnet i 1893 av arkitekt Herman Major Backer for brukseier Diderik Cappelen på Ulefoss. Den samme tegningen lå til grunn for oppføringen av Stensgård kapell i Nannestad i Akershus.På hjemmemarkedet var den hektiske byggeaktiviteten i Oslo fram til 1899 et godt marked for byggevarer fra Strømmen. Jernbaneutbyggingen i Norge skapte behov for stasjonsbygninger. Strømmen Trævarefabrik AS leverte stasjonsbygninger til Hovedbanen, Gjøvikbanen, Kongsvinger-banen, Hamar-Sel-banen og Setesdal-banen. Her kan nevnes stasjonene Bryn, Alna og Strømmen på Hovedbanen, Kjelsås og Hakadal på Gjøvikbanen og Brumund stasjon på Hamarbanen.

Langs Holmenkollbanen ble alle stasjonene fra Slemdal til Besserud produsert på Strømmen. Fabrikken leverte også en rekke boliger langs banen. For å skaffe nok trafikkgrunnlag for banen ble det besluttet å bygge ut boliger langs traséen. Ferdighusene ble kanskje ikke så mye billigere enn andre plassbygde hus, men de ble fortere ferdig.

Strømmen Trævarefabrik AS var representert på verdensutstillingene fra 1889 (Paris) til 1905 og mottok priser i ulike valører for sine produkter. Verdensutstillingene var sin tids største reklamearena og deltakelsen viste at trevarefabrikken på Strømmen satset på eksportmarkedet.

Utbygging av Holmenkollbanen

Foto: Akershusbasen 0231-124:0010
Strømmen Trævarefabriks direktør Christen A. Segelcke fikk også bygd et hus til seg selv i Holmenkollen.I 1895 ble det lagt ut invitasjon til å tegne aksjer i den planlagt elektriske jernbanen fra Slemdal til Holmenkollen. Initiativtakerne så ikke for seg at banen ville bli lønnsom bare med turentusiaster på veg mellom byen og marka. Derfor la de ut tomter langs hele banestrekningen og tilbød ulike husløsninger, blant annet ferdighus fra Strømmen. Tomtene var på 4 mål og kunne bebygges med villalignende hus i 2 etasjer.

Slemdal stasjon på HolmenkollbanenOm lag en fjerdedel av de oppførte husene var ferdighus, en fjerdedel «byggmesterhus» og halvparten hus tegnet enkeltvis for kunden av arkitekt. Det var den fremvoksende middelklassen som var viktigste kundegruppe. Utbyggerne så for seg at både helårsboliger og sesongboliger kunne være aktuelle. Strømmen Trævarefabrik AS hadde engasjert arkitekt Holger Sinding-Larsen til å utforme husene og navn som jaktvilla var et salgsargument.

Foruten privatboliger leverte trevarefabrikken også en rekke av stasjonsbygningene langs banen. Slemdal stasjon er i dag flyttet til fornøyelsesparken «Tusenfryd».

Arkitekttegnede ferdighus?

Foto: Akershusbasen 0231-053:0046
Trevarefabrikken ca. 1905Fabrikken hadde kontakt med samtidens kjente norske arkitekter. Mange av oppdragene kom gjennom dem. Men fabrikken hadde også en egen arkitekt gjennom mange år. Arkitekt Olav Olson (1879-1945) kom til fabrikken 20 år gammel og var da uten formell arkitektutdannelse.

Han var flink til å tegne og direktør Segelcke, som selv var svært kunstnerisk anlagt, tok ham inn i fabrikken og ga ham tegneoppgaver. Olson utdannet seg til arkitekt, mens han arbeidet i trevarefabrikken. Olav Olson var aktiv helt til brannen i 1919. Også senere tegnet han for fabrikken, men var da ikke heltidsansatt.

Olsons produksjon spenner vidt med blant annet mange villaer, bolighus og hytter Noen kjente bygninger tegnet av arkitekt Olav Olson: 1902 Stalsberghagen kapell på Strømmen, 1904 bolig for forfatter Jonas Lie, og jaktvilla for Haaken L. Mathiesen, Eidsvold verk. Folkets hus på Lilleaker med uthus og vaktmesterbolig i 1905. Nittedal kapell i 1907, Konsulatbygningen «Höfdi» på Island 1908. 1911 Fredheim Skole på Losby, 1912 egen bolig på Strømmen, 1929 Strømmen kirke. Olsons stil kan knyttes til 1700-tallets trearkitektur.

Møbelproduksjonen

Foto: Repro Akershusmuseet
Den første møbelkatalogen kom i 1909. Dette er den andre utgaven fra 1914, elegant utstyrt med reliefftrykk i gull.Strømmen Trævarefabrik AS hadde også en stor møbelproduksjon med egne kataloger. Trolig var dette et ledd i ledelsens strategi om å ha flere ben å stå på. Det lå godt til rette for denne typen produksjon i og med at bedriften hadde dyktige snekkere og en velutstyrt maskinpark for bearbeiding av trematerialer. I og med at bedriften også leverte interiører både til ferdighusene, men også til tallrike oppdrag i Oslo var møbelproduksjon et nærliggende satsingsområde. Man kan også «mistenke» direktør Segelcke for å ha fått med seg noen idéer fra Amerika, siden det ofte henvises til amerikanske modeller og metoder i markedsføringen.
Kontormøbler var av de største satsingene, enkeltstående møbelstykker og utbyggbare systemer finnes i katalogene. I tiden etter 1900 ble møbelproduksjonen viktig, og møbler av eik, mahogni og gran ble laget. Møbelproduksjonen var en viktig årsak til at produksjonslokalene ble utvidet i 1912 og femten nye snekkere ble ansatt. Omsetningen av møbler økte med over 50 % fra 1912 til 1913.

Fabrikken produserte fast innredning, «luksusmøbler» og katalog-møbler. Første rene møbelkatalog kom i 1909. Katalogmøblene omfattet kontormøbler, kartotekskuffer og brevordningssystemer, og skolemøbler av typer «Bonnevies modell». Kontormøbler ble markedsført som «Sanitære pulter», noe som innebar glatte flater med lite profiler og avsatser, som samlet støv. Møblene hadde også høye ben som gjorde renholdet enkelt. Senere kom alle typer tremøbler også for private hjem. Større leveranser som møbler til skoler og forsamlingslokaler hørte også med. Det å kunne levere både bygningen og inventaret gjorde bedriften til en attraktiv leverandør.
Møblene var en viktig del av det økonomiske grunnlaget for bedriften. Særlig i de fasene hvor ferdighusleveransene sviktet utgjorde møblene en stor del av inntektene.

Tekst: Kari Amundsen, Akershusmuseet

Det har vært produsert flere utstilling om Trevar'n:
2000/2001 Strømmen Trævarefabrik AS, i samarbeid med Sagdalen Rotary og Riksantikvaren
2003/2004 Complet færdige Huse. Strømmen Trævarefabrik – ferdighusproduksjonen 1884-1929. Vandreutstillingen i samarbeid med Oslo Museum og Fortidsminneforeningen
2005/2006 Utstillingen Complet færdige Huse ble oversatt til islandsk og turnerte på Island sammen med utstillingen Av norske røtter.
2007 Utstillingen Complet færdige Huse ble oversatt til tysk og vist i Potsdam, Tyskland
2010 Utstilling Moderne og mobile – ferdighus fra Strømmen, jubileumsutstilling i samarbeid med Riksantikvaren