A/S Fet Jernvarefabrik ble startet av brødrene Anton og Kristian Foss i 1911. De hadde startet en slipeskivefabrikk i Gansdalen i 1898, men ekspanderte med en jernvarefabrikk i Fet. De solgte imidlertid denne farbikken til Ragnvald Bratz (1889-1968) fra Skien.

Bratz var handelsreisende for jerngrossister, senest for grossisten Th. Bull. I embeds medfør hadde han ankommet Fet i 1917 for å forhandle en større ordre med brødrene Foss. Møtet endte uventet med at Bratz, som sikkert i et jovialt øyeblikk lik dem som hadde skaffet han ry som en dyktig selger med god kundekontakt over alt i landet hadde villet dele en drøm om å eie en egen jernvarefabrikk, fikk tilbud om å kjøpe fabrikken - og takket ja over bordet. Anton Foss beholdt en liten aksjepost, men kunne i hovedsak konsentrerte seg om slipeskivefabrikken. Han solgte aksjene i 1924 til Bratz' venn og kompanjong Nils Dahl.

Etetr kort tid begynte Bratz å tenkte på ekspansjon og utviking for jernvarefabrikken, og da mente han at en mer sentral beliggenhet var viktig. Han flyttet den til Oslo og reetablerte den som Grorud Jernvarefabbrikk. Den kom i drift i nye lokaler i 1920.

Ekspansjon på Grorud

Grorud Jernvarefabrikk i 1956, Foto: Oslo ByarkivEtter starten i 1920 ble fabrikken gjenstand for flere utbygginger etter hvert som behovet meldte seg. En betydelig fabrikkutvidelse fant sted i 1954/55.

Neste utbygging kom i 1968 med blant annet en støperibygning på cirka 2000 kvadratmeter. I 1974/75 ble det som en fortsettelse av støperibygget bygget pressehall og elektrolytisk relestyrt overflatebehandlingsanlegg med tidsmessig rensestasjon. I 1988 kom et nytt sentralt ferdigvarelager, mens råvarelageret og utstyrsavdelingen ble ombygget og modernisert til et tidsmessig kontor- og lagerbygg i 1990/91.

Fra en 420 kvadratmeter fabrikkbygning på leiet grunn i 1917, endte Grorud Jernvarefabrik til slutt opp med et anlegg med bebygget areal på 8000 kvadratmeter og 17.500 kvadratmeter gulvflate på en 18,4 mål selveiertomt.

Produkter og produktutvikling

Det var en rekke produkter og artikler som gjorde at Grorud Jernvarefabrik ble definitivt størst på sitt felt i Norge.

Det første var armeringsstoler som gjorde at byggeindustrien ikke bare i teorien, men også i praksis, skulle få den jernbetong som ingeniørene hadde forutsatt i sine beregninger.

Hengsler til vinduer og dører

Allerede fra 1930-årene var Grorud Jernvarefabrik markedsleder for utviklingen av moderne vindussystemer. Gjennom systemer som Sol-hengslet Stratos, var de med på å utvikle kvalitetsvinduer når det gjaldt funksjon og tetningsmessige fordeler.

Det ble også et markert tidsskifte over fra tradisjonelle sidehengslede vinduer til mer avanserte utgaver i 1963, da de kom med vindussystemer med slepelister som tetning. Senere fulgte Tip-Tight friksjonshengsel. På slutten av 60-tallet solgte de nærmere 300.000 par i året. Siden fulgte «Snap-In».

Utviklingen av denne hengselløsningen skulle bli revolusjonerende for rasjonelle dørfabrikker verden over. De ble gjort ferdige for serieproduksjon høsten 1971.

Sagblader til verden

Selskapet ble også ble kjent for sin sagblad- og håndsagproduksjon som ble utført i Sagdalen ved Strømmen. Allerede på 50-tallet ble skogsverktøy fra Grorud brukt av håndverkere fra de snødekte skoger i Canada til de tropiske jungelområder i Malaysia. Etter hvert ble det eksportert til 27 land. Det var også grunnen til at selskapet registrerte varemerkenavnet «G-Man», hvilket var lettere å uttale for utenlandske tunger enn Grorud Jernvarefabrik. Fra 1959/60 etablerte de også produksjon i England.

I 1997 ble selskapet solgt til Trio Ving.

Bjørn Olaf Bratz overtok som administrerende direktør fra 1981-1992, etter at broren Jens-Halvard Bratz (i førersetet fra 1961) ble industriminister.

Grorud Jernvarefabrikk avd. Sagdalen, Skedsmo

Foto: Akershusbasen
Groruds avdeling på SkedsmoGrorud Jernvarefanrikk var under voldsom ekspansjon i etterkrigsårene, og plassmangelen på Grorud var akutt. Forhandlinger med grunneierene i området, NSB, førte ikke frem før mange år senere, og direøtør Bratz så etter andre muligheter.

I Sagdalen i Skedsmo dukket en mulighet opp i et industribygg som var under oppføring, men som initiativtakerne ikke maktet å finansiere til fullførelse. Grorud kjøpte fabrkken i 1951, og flyttet sagbladproduksjonen sin dit i 1952.

Beliggenheten ved Øyeren og Nitelva gjorde fabrikken flomutsatt, og den ble flere ganger stengt og skadet av flom. I løpet av 1970-årene ble plassen for liten på Skedsmo. En ny fabrikk ble kjøpt på Årnes, og Skedsmo-avdelingen flyttet dit i 1977.