Kjøpmann Hans Peter Jessen (1846-1919) ble utdannet ved handelsgymnasiet i Leipzig. Han gikk i kompaniskap med sin første svigerfar, Gotlieb Thomsen, og startet Fagerheim mekaniske Not og Garnfabrik, som han drev til 1904, i senere år som eneeier.

Fabrikken ble da solgt til Hansen & Sønner, som var videreføringen av den gamle reperbanen i Nygårdsgaten Sunde & Hansen. Dette selskapet hadde merket at overgangen fra seil til damp på slutten av 1800-tallet førte til redusert etterspørsel etter tauverk. Eierne av valgte derfor å supplere driften med garn- og notproduksjon. I 1904 kjøpte firmaet konkurrenten Fagerheims notfabrikk på Krohnsminde.

Ved bybrannen i 1916 ble deler av reperbanen i byen ødelagt, og eierne flyttet både reperbanen og resten av virksomheten til Kanalveien 5. Her ble det produsert fiskeredskaper, kabelgarn, snøregarn m.m. Det ble benyttet mange brennbare stoffer i produksjonen, og en dampkjel ble benyttet til sentraloppvarming. Eierne bygde derfor et vanntårn for å forhindre brann. Fra tårnet gikk et rørnett i taket på alle rommene i bygningen, og ved høy temperatur ble anlegget automatisk utløst. Vanntårnet skulle romme 35.000 litervann.

I Fabrikktilsynets protokoller ser vi at arbeidsstokken utover 1900-tallet økte, og bedriften sysselsatte gårdeiere fra Manger. Dermed måtte bedriften holde hus for pendlerne, og innredet beboelsesrom i ladebygningen på Solheimsmyren.

Til tross for råstoffmangel og lavkonjunktur, greide firmaet å omstille seg til nyere tider. Rundt 1960 ble det reist en ny fabrikkbygning i betong, tegnet av arkitektene Alvsager og Vaardal-Lunde.

Siemens overtok bygget og har sin Bergens-avdeling der pr. 2016.