Bjerkli & Arntsen startet som en liten snekkerifabrikk på Hemnesberget i 1925. Grunnleggerne slet med oppstartsvansker, bl.a en ødeleggende brann, og klarte ikke å få til lønnsomhet. I 1931 solgte banken fabrikken til Oskar Larsen og Arne Jacobsen, som drev den videre under nytt navn, Larsen & Jacobsen.

Under 2. Verdenskrig ble mye av fabrikkens kapasitet brukt til leveranser til tyske anlegg administrert av Organisasjon Todt. Dette var en stor og vanlig virksomhet for norsk næringsliv i disse årene. Mange følte situasjonen ubehagelig, visstnok også Larsen & Jacobsen. De valgte i 1942 å selge fabrikken til en lokal byggmester, Greger Olsen, som også var Oskar Larsens svigerfar. Han ga den den navnet Rana Trevarefabrikk.

Etter okkupasjonen ble det nye tider, og ny eier. Den unge sønnen til Oskar Larsen, Odd Larsen, overtok 23 år gammel trevarefabrikken, først på leiekontrakt etter 1945 og som eiervfra 1949.

I denne gjenreisingstiden lå alt til rette for ekspansjon for trevarefabrikken. Produksjonen omfattet da vinduer, dører, trapper, møbler etc. Arbeidsstokken i 1953 var 9 mann i en 500 kvm. stor fabrikk.

Odd Larsen hadde teft for moderne industriproduksjon med masseproduksjon og en mer rasjonell produksjon av færre produkter. Møbler og innredning måtte vike for fokus på dører og vinduer.

Odd Larsen hadde også evner til å samarbeide med konkurrenter, slik tidens melodi var særlig etter 1960. Trevareindustrien i nord fant sammen på samme måte som landets industri for øvrig, og økte produktivitet og lønnsomhet. I første omgang var det et lokalt samarbeid i Rana-regionen under navnet Trefaco, som omfattet Rana Trevarefabrikk, Hemnes Trevarefabrikk, Johs. Monsens Snekkerfabrikk, Mo Trevarefabrikk og K. Brattland Byggsnekkeri. Det ble samarbeidet om markedsføring, spesialisering og arbeidsdeling.

I 1970 ble det satset stort på en helt ny fabrikk: Det nedlagte Hemnes Sagbruk og Høvleri ble overtatt og finansiering til en stor og spesialisert dør- og vindusfabrikk ble skaffet i Industribanken og lokal bank.

På samme tid ble slike utbygginger finansiert flere steder i Nordland, bl.a. i Hadsel og i Bindal. Dette skulle føre til større sammenslutninger i bransjen. Trenor-gruppen ble dannet i 1977 med det store Bindalsbruket i Terråk og Svenningdal Trevarefabrikk i Trofors som nye partnere til Rana Trevarefabrikk. Et nytt hovedkontor ble etablert i Bodø.

I 1984 forlot Svenningdal Trenor for å satse på husmorvinduet i H-vinduet. I stedet kom resten av Trefaco med i Trenor, og Bergsmo på Stokmarknes i Hadsel var blitt en del av Bindalsbruket, og dermed også med i Trenor.

En viktig begrunnelse for sammenslutningene var mer rasjonell produksjon. Alle var klar over at det også kunne og burde bety å redusere antall fabrikker. I første omgang var det Hadsel som trakk det korteste strået, og ble ofret til fordel for de andre fabrikkene, som ble rustet opp. Fabrikken på Hemnesberget ble utvidet og fornyet med nytt utstyr i flere omganger frem mot 2000. Tredje generason Larsen overtok med Odd-Erik Larsen som leder.

I 2011 fikk Bindalsbruket nye eiere, og forlot Trenor med sin dørproduksjon - og gikk kort tid etter konkurs. Trenor var dermed oppløst, med vindusfabrikken på Hemnesberget som siste gjenværende fabrikk. Den tok da navnet Trenor Vinduer AS, opprettet sin egen samlgs- pg markedsavdeling og satset videre for fullt.

Pr. 2016 var nær 100 personer i arbeid i fabrikken, og produktspekteret innen vinduer og verandadører presentert i en tykk katalog med lagerførte standardvarer, solgt over hele landet.

Foto: Trenor