Fabrikken ble anlagt på gården Drømtorp i Ski i 1917. Den startet som De norske Aerolitt- og fænghættefabrikker, ble til Gruberens Sprængstoffindustri kort tid etter starten. Aerolitt var et dansk patent på sprengstoff som skulel ta opp konkurransen med svenske Nobel, og dets norske produsent Norsk Sprængstoffindustri. Det var da også disse to norske selskapene som skulle konkurrere om sprengstoffmarkedet i Norge hel til 1971.

I likhet med mange andre dynamittfabrikker var det en risikabel produksjon også på Ski. I 1969 ble fabrikken på Ski igjen rammet av en alvorlig ulykke som kostet menneskeliv da et pakkhus gikk i lufta. DEt samme skjedde igjen i 1971, da arbeid alt var i gang for å avvikle de manuelle operasjonene og lage en ny helautomatisk "knadeavdeling" for blanding av de farligste komponentene.

I 1970 hadde Grubernes både dynamittfabrikken på Ski samt plastfabrikker i Kongsvinger og Kristiansand. På Kongsvinger ble det produsert plastkanner og flasker, mens det ble produsert matvareembalasje og teknisk plast i Kristansand.

Den britiske produsenten av sprøyte- og desinfksjonsmateriell Cooper, Pegler & Co ble også kjøpt av Grubernes i 1970. Samtidig ble det gjort store investeringer i produksjonsanleggene både i Ski og ved de andre anleggene.

Situasjonen for Grubernes ved inngangen til 1970-årene var dermed slik at det var på vei til å bli et bredt konsern, samtidig som økonomien var anstrengt. Fusjoner i industrien var det mange av på denne tiden, og i sprengstoffindustrien var også tiden moden.

Konkurrent og storebror Norsk Sprængstofindustri, som hadde startet med starthjelp fra svenske Nobel i 1865, hadde lenge hatt sine øyne på Grubernes, og i 1971 ble de to selskapene fusjonert til industrikonsernet Dyno, som skulle bli et sentralt industriselskap i Norge i tiårene som fulgte.

Som Dyno Ski farbikker ble produksjonen holdt i gang i Ski til 1984, da produksjonen ble flyttet til DYNOs Gullaug fabrikker. Fabrikken på Ski ble lagt ned.