Foto: Ekornes
Jens E. Ekornes (1908-1976) skapte en av landets ledende møbelfabrikker. Da Jens Ellingsen Ekornes (1908-1976) startet sin produksjon av stålfjærer i 1934, ble det oppstarten på et industrieventyr i Sykkylven.  Fra tre ansatte i den spede starten, er Ekornes i dag et konsern som totalt sysselsetter 1540 personer i Norge og 40 i USA. I tillegg til Svane-madrassen produsert i Fetsund, er bedriften kanskje mest kjent for sin Stressless, som det siden introduksjonen har blitt solgt over 6,5 millioner eksemplarer av. Stressless er registrert som varemerke i over 60 land, og totalt er det ca. 2500 forhandlere av Stressless i verden. Men det hele begynte med en fjærspinnemaskin fra Tyskland.

Gründeren Jens Ekornes og industrieventyret på Sykkylven

I Sykkylven var det i mellomkrigstida flere møbelprodusenter, og Jens måtte derfor finne sin nisje. Alle produsentene hadde behov for spiralfjærer til produksjonen. På denne tiden måtte alle møbelprodusenter i landet hente fjærene fra Østlandet, hvor Grorud Jernvarefabrikk i Oslo og Helly J. Hansen AS i Moss var to av hovedprodusentene. Metallfjærer kunne like gjerne produseres i Sykkylven, mente Jens. Han forhørte seg med lokale møbelprodusenter om de kunne tenke seg å kjøpe fra en lokal entreprenør. Responsen var god, og Jens kunne gå i gang med sin egen fjærfabrikk.

I 1934 kjøpte Jens sin første fjærmaskin fra Tyskland, etter å ha bygd den første fabrikkbygningen helt nede i fjæresteinene på Ikornnes. Salget av fjærer ble en suksess, og fra å selge til lokale leverandører, utvidet Jens raskt til å selge til resten av landet.
Den lille fabrikken klarte å etablere seg i et stadig voksende marked, og sakte men sikkert ble bedriften utvidet. Gjennom kjøp av nye maskiner fra USA i 1946, klarte han å rasjonalisere produksjonen og dermed selge produktene til en rimeligere pris enn tidligere, deriblant Svane-madrassen, som Jens introduserte i 1935. I 1946 omsatte Ekornes for 250 000 kroner. Året etter hadde omsetningen økt til én million.
I løpet av noen år etter krigen ble familiebedriften Ekornes utvidet med flere avdelinger i andre kommuner.

Jakt på østlandsavdeling

Alt i 1958 uttalte Jens Ekornes at han vurderte å flytte deler av produksjonen vekk fra Sykkylven, nærmere det innenlandske møbelmarkedet og de store eksportavdelingene. En etablering på Østlandet ville bedre bedriftens konkurranseevne overfor utenlandske møbelprodusenter og var en viktig forutsetning for å holde følge med konkurrentene.

Foto: Widerøe/Akershusmuseet
Nerdrumsbruket fotografert i 1947 med deler av Fetsund lenser i bakgrunnen. I åra rundt 1960 var Fet fortsatt ei bygd preget av jordbruk, fløting og sagbruksdrift. De største enkeltbedriftene var tømmersorteringslensa Fetsund lenser og sagbruket Nerdrumbruket. Sagbruket på Nerdrum var i virksomhet fra 1861, og på det meste var 250 mann i sving på bruket, som i en periode var et av landets største sagbruk.  Bruket hadde opp gjennom historien flere eiere, blant annet H.A.H. Paulsen (1832-1914), bedre kjent som «Køla-Pålsen», en av landets rikeste menn rundt forrige århundreskifte. Da den siste stokken ble sagd i 1960/61, ble den store sagtomten med flere bygninger stående tom i påvente av nye eiere.

På samme tid som nedleggelsen av sagbruket på Nerdrum var Jens Ekornes på jakt etter tomt til sine nye lokaler. Han fikk råd om å se etter lokalitetsalternativer i Oslos omland, hvor tomteprisene var langt rimeligere enn i hovedstaden. Tungen på vektskålen for at valget falt på den nedlagte sagbrukstomta på Nerdrum, var nettopp nærheten til Oslo. En annen viktig faktor var sidesporet fra Kongsvingerbanen som gikk rett inn til hjertet av sagtomta.

Helt fra første spadetak var Jens Ekornes sentral i planleggingen av anlegget på Fetsund. Samtidig var nevøen Einar Ekornes, Jens’ høyre hånd i oppbyggingen. Einars bror, Sigmund (1940-2014), kom også inn tidlig i prosjektet etter fullførte ingeniørstudier i Oslo. Sigmund tok snart over etter sin bror, og var i en årrekke avdelings- og produksjonssjef ved Fetsund-anlegget.

Etableringsfasen

Foto: Widerøe/Akershusmuseet
Ekornes Fetsund 1971.Høsten 1962 startet byggearbeidene til det som skulle bli Ekornes nye fabrikk for skumplast og madrasser på Fetsund. I 1963 stod den nye fabrikken på Fetsund ferdig. Den var på 2 600 kvadratmeter, og før utgangen av året var 30 ansatte i arbeid her. Med unntak av et bygg som ble revet, ble alle de tidligere bygningene tilhørende sagbruket også benyttet.

Til opplæring av ansatte ble en del nøkkelpersoner med kjennskap til møbelproduksjonen hentet fra Sunnmøre for å kurse, blant annet i søm, produksjon av divaner og etter hvert madrasser. Ansatte på Fetsund ble også sendt til Ikornnes for kursing i korte perioder.

Det viste seg tidlig at avdelingen ved Fetsund var selvgående med dyktige og læringsvillige arbeidere. På Fetsund fikk man blant annet også en egen snekkeravdeling, som i flere år lagde rammer til sovesofaer og madrasser fra grunnen av. Senere ble snekkeravdelingen modernisert, og i dag monteres kun ferdige deler.

Produksjonen ved Fetsund

Foto: Ekornes
Fra madrassproduksjonen i Fetsund i 1980-åra. (Foto: Ekornes)Fremstilling av sovesofaer var det første som ble produsert ved avdelingen på Fetsund, men raskt ble madrasser, skumplast, teppe- og fiberproduksjon også inkludert i produksjonslinjene. Fra slutten av 1960-årene bygde Ekornes også opp en produksjonslinje for nålefilttepper på Fetsund.

Et sentralt spørsmål for Ekornes-konsernet var arbeidsdelingen mellom hovedavdelingen på Sykkylven og avdelingen på Fetsund. Skulle avdelingene produsere hele Ekornes vareregister, eller skulle den enkelte avdeling spesialisere seg på noen få produkter? Pådriverne for den første modellen argumenterte for at et bredt vareregister ville korte ned leveringstiden for kundene. Det ble derimot tidlig klart at en konsentrasjon av de ulike produktområdene var mest gunstig, og en gradvis spesialisering av møbelproduksjonen ble påbegynt.

I 1969 ble det meste av madrassproduksjonen samlet på Fetsund, og i 1973 vedtok bedriftsforsamlingen at all produksjon av madrasser skulle foregå her. Produksjonen av møbler ved Fetsund-avdelingen ble avsluttet i 1976.

Fabrikken på Fetsund ble raskt en viktig bidragsyter til konsernomsetningen. Av totalomsetningen i 1969 på 59,1 millioner kroner skrev vel 20 millioner seg fra madrass-, teppe- og møbelproduksjonen på Fetsund, 38,2 millioner fra hovedavdelingen på Ikornnes og 1,3 millioner fra Nord-Norge avdelingen ved Bodø.

Med Sigmund Ekornes til rors vokste Ekornes avdelingen på Fetsund seg stadig større. I 1967 ble det oppført et tilbygg på 5000 kvadratmeter som blant annet skulle gi plass til en økning i madrassproduksjonen og en ny produksjonslinje for skumplast. Det ble gjort betydelige investeringer, og i takt med dette vokste antall ansatte, noe som førte til at Ekornes ble en av de største bedriftene i kommunen med over 100 ansatte.

Flommer og brann

Beliggende på en halvøy er Ekornes-tomta på Nerdrum flomutsatt. I 1995 fikk ikke storflommen påvirkning på produksjonen, til tross for at vannet gikk over jordene som omkranser fabrikken. Verre var det i 1966 og 1967 da all produksjon ble stanset. I 1967 stod vannet en halv meter over fabrikkgulvet, hvor maskinene hadde blitt heist opp for å minske ødeleggelsene. 

Den mest dramatiske og ødeleggende hendelsen i Ekornes historie på Fetsund, kom likevel i 1976 da hele skumplastavdelingen brant ned til grunnen. Brannen oppstod ved at noen stråleovner som var hengt opp med vaier over støpelinjen løsnet og ramlet ned i støpet. Den eksplosjonsartede brannen spredde seg raskt til det gamle saghuset som også brant ned til grunnen.

Foruten enorme materielle skader kom heldigvis ingen fysisk til skade under storbrannen. Alle bygninger var også fullforsikret, og bedriftsledelsen kunne med en gang begynne planleggingen av en ny skumplastfabrikk på Fetsund. I mellomtiden måtte Fetsund-avdelingen hente skumplast fra Ikornnes. I byggeperioden fra 1976 til den nye fabrikken stod ferdig i 1978, leide Ekornes midlertidige lokaler på Algarheim ved Jessheim.

Ekornes frem til i dag

Foto: Thomas Støvind Berg
Kviltemaskin ved Ekornes Fetsund i 2014. Fetsund- avdelingen kom raskt på fote etter brannen i 1976. Ekornes-konsernet ekspanderte stadig utover i 1980-årene, blant annet i Sverige som følge av overtakelsen av Ulferts AB i Tibro. Ekornes ble nå en stor møbelbedrift også i europeisk sammenheng. Men ekspansjonen kostet, og spesielt Ulferts som ikke ble den suksessen Ekornes hadde håpet på. I 1985 gikk konsernet for første gang i underskudd, og resten av 1980-tallet ble preget av nedgangstider med både salg av fabrikker og oppsigelser innad i konsernet. Fra 1986 til 1996 gikk selskapet fra en arbeidsstokk på 1 665 til 979 personer.

Avdelingen på Fetsund merket også nedgangstidene, og en periode så det riktig ille ut.  I en konsulentrapport fra Kreditkassen i 1990 kom det frem flere forslag på hvordan Ekornes kunne komme seg ut av sine økonomiske vansker. Et av forslagene i rapporten var å legge ned avdelingen på Fetsund. Like etter rapporten fra Kreditkassen, tok Jens Petter Ekornes (1942-2008) over som konsernsjef, en stilling han også hadde i årene fra 1979 til 1987. Med sine mange markedskontakter tok Jens Petter straks fatt på en omfattende snuoperasjon i bedriften. Ifølge historiker Høidal innså Jens Petter og den nye ledelsen raskt at de største utfordringene var knyttet til Tibro-fabrikken Ulferts, som ble besluttet solgt. Dette løste ikke derimot ikke alt. Redningen for Ekornes stod arbeiderne selv for ved å gå med på et generelt lønnskutt på fem prosent. Ifølge Jens Petter skal dette ha vært tungen på vektskålen for kreditorene og det som til syvende og sist reddet bedriften fra konkurs.

Foto: Thomas Støvind Berg
Effektivisering av produksjonen ved hjelp av bl.a. robot-teknologi har vært et av suksesskriteriene for Ekornes . Her en robotcelle for produksjon av innlegg til madrasser på Fetsund, 2014.I 1992 gikk Ekornes med overskudd for første gang siden 1984. Men i Fetsund var man forstsatt urolige for situasjonen. I store deler av 1980-årene virket madrassproduksjonen å være et lite prioritert område for bedriftsledelsen, og det virket som det var liten interesse for fabrikken på det skandinaviske markedet. Heldigvis var holdningen fra den nye konsernledelsen positiv med henblikk på å beholde fabrikken på Fetsund. Med vekt på økt effektivitet oppnådde man positive resultater fra året 1993. Eldar Høidal fremholder at en viktig årsak til at Fetsund-fabrikken hadde en så effektiv produksjon, var at den produserte alle delene til madrassene selv. I det 25 000 kvadratmeter store anlegget var det i 1993 både fjæravdeling, snekkerverksted, systue, skumplastavdeling og fiberfabrikk.

Fra krisen i begynnelsen av 1990-årene har Ekornes igjen etablert seg som den største møbelprodusenten i Norden med flere kjente merkenavn, og med Stressless og Svane-madrassen som de store flaggskipene. Ekornes gikk på børs i 1995, og produksjonen foregår i dag på syv fabrikkanlegg med en samlet arbeidsstokk på 1 600 mennesker. Konsernomsetningen var i 2013 på 2,5 milliarder kroner.

På Fetsund lever Ekornes i beste velgående, nå under navnet Ekornes Beds AS, med blant annet produksjon av madrasser og skumplast. Fabrikken er med sine ca. 120 ansatte den største private sysselsetteren i Fet kommune.

Tekst: Thomas Støvind Berg, Akershusmuseet

Litteratur og kilder:
Som hovedlitteratur er brukt: Høidal, Eldar, Fra springfjær til Stressless, Norsk Møbelfaglig senter, Sykkylven 2009
Berg, Thomas Støvind, Stemmer fra elva, fløtingas historie i Fet, Akershusmuseet 2012
Westbye, Kari, Næringslivet i Fet fra ca. 1860 til ca. 1960, Fet Historielag 2006
Ekornes: http://www.ekornes.no/om-ekornes/detteerekornes/historikk
Lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Jens_E._Ekornes.html

Intervjuer:
Olav Aurvåg, intervjuet av Thomas Støvind Berg, 05.09.2014
Jarle Woldsund, intervjuet av Thomas Støvind Berg, 08.09.14