Foto: Strinda Historielag
Erik WullumNamsos by ble grunnlagt i 1845, og det banet veien for ny næringsvirksomhet i Namdalen. I løpet av de neste tiårene skulle trelast- og sagbruksnæringen bli hovedmotoren i utviklingen av Namsos. Slik ble utviklingen skildret i et større oppslag i avisen Nordre Trondhjems Amtstidende 6. desember 1853:

”Den udvidelse Trælastdriften har faaet siden Anlæggelsen af Ladestedet Namsos, har gjort det nødvendig at hidkalle Arbeidere fra forskjellige af Landets Egne, ja endog fra det søndenfjeldske Norge. Saaledes har i løbet af Sommeren noget over 300 indflyttede Personer været i Stadig Sysselsættelse.”

En aktør i denne pionerfasen var Erik Olsen Wullum. Wullum ble født 26. desember 1777 på gården Indre Wollum ved Halsafjorden på Nordmøre. Arbeidet på kystgården i oppveksten var variert: onnearbeid på innmarka, hogst i skogen, drift i sag og på kvern og virke i båt på sjøen. Han var praktisk anlagt, men viste tidlig også stor forretningssans. I 1806 startet han fraktefart mellom Nordmøre og Trondheim i et selvbygd fartøy.

I 1811 giftet han seg med Kirsten Ust Eggen. Samme år bosatte han seg i Trondheim og fikk borgerskapsbrev for å drive detaljhandel innenlands. Wullum var haugianer, noe som satte preg på hans liv og virke. Haugianismen, grunnlagt av Hans Nielsen Hauge, la vekt på ”å tjene Gud gjennom praktisk arbeid”. Det oppfylte Wullum til fulle. Etter hvert bygde han en gård i Steinberget utenfor Trondheim: Wullum-gården. Her reiste han en æresport for kong Karl Johan under hans besøk i byen i 1835. Det sies at de var en av grunnene til at han ble tildelt Vasaordenen.

I 1837 flyttet Wullum ned til Trondheim by og anla et bakeri, men driften gikk stadig dårligere og ble lagt ned midt på 1840-tallet. I 1847 flyttet han nordover til Spillumsvika. Her bygde han våningshus og oppførte kort tid seinere ei dampdreven mølle nede ved sjøen.

I 1853 anla han landets første dampsag her, drevet i kombinasjon med mølla. Slik ble dette skildret i pressen:

”Det er glædeligt at erfare, at Spekulationsaanden efterhaanden vinder Terræn inden Distriktets Grænser og at Resultater i denne Henseende begynde at vise sig. Saaledes er for kort Tid siden en Dampsaug tilligemed Mølle sat i Gang i Nærheden af Namsos. Denne Indretning er bekostet opført af Hr. Kjøbmand Wullum der fra Trondhjem er hidflyttet, ligesom han derfra medbragte det Maskineri, som nu driver hans Saug- og Møllebrug.”

Dampmaskinen ved Wullum-saga ble fyrt med kull importert fra England, noe som gjorde driften kostbar. Vi kjenner ikke til hvor mange som var ansatt ved saga, eller hvor stor kapasiteten var. Produksjonsvolumet var antakelig lite, skal vi tro videre sitat fra ovennevnte avisoppslag i 1853:

”Af større betydning for Trælastens Forædling [enn Wullums dampsag] bliver sandsynligvis det af Hr. Jansson paa Gaarden Statland opprettrede saakaldte Silke- og Cirkelsaugbrug med 21 Blade. Denne Indretning tilligemed det dermed forenede Møllebrug drives med Vandkraft.”

Da dampmaskinen ved Wullum-saga havarerte i 1861, var det ingen som ville garantere for nye innkjøp, delvis på grunn av Wullums tidligere mislykkede foretak, men også fordi han nå var en eldre mann. Enkelte onde tunger formulerte det slik: ”Hvem kunne stole på en 83-årig manns dømmekraft og arbeidskraft?”

Wullum ble boende i Namsos og var en kjent skikkelse i bybildet i årene som fulgte. Han døde i 1872, 95 år gammel. Hans yngste datter overtok bolighuset.

Den første dampsaga i selve Namsos var Juell & Gulbranson, etablert i 1862 på Verftstangen der det tidligere hadde ligget et lite skipsverft. I motsetning til Wullum-saga, som ble drevet i beskjeden målestokk, sysselsatte denne saga fra 35 til 40 arbeidere. Snart kom flere sagbruk. I 1884 startet Peter Torkilsen Spillum Dampsag & Høvleri, bare et steinkast sørøst for der Wullum-saga hadde stått.

Salomon Mørkved overtok Spillum Dampsag & Høvleri i 1933. Fire år seinere startet Mørkved en storstilt modernisering av bruket, som ble avsluttet med elektrifisering i 1947. Det betød slutten for bruk av dampmaskin her, knappe hundre år etter at Wullum-saga i Spillumsvika ble etablert.

Norges fem første dampsager:

• Wullum-saga, Spillumsvika, 1853
• Rakeie Dampsag, Kongsvinger, 1856
• Aslak Holmsens bygdesag ved Larvik, 1856
• W. Gutzeit & Co, Fredrikstad, 1858
• J. N. Jacobsen & Co, Fredrikstad , 1859

Tekst: Kjell Roger Eikeset, Norsk Sagbruksmuseum