Gardinprøve fra Hjula, produsert på Tefas. Design: Sissi Bjønnes, 1954. Foto: NTM C 26585Sommeren 1949 sto anlegget på Frysja ferdig. Det var tegnet og prosjektert av Høyer-Ellefsen. Bygningene bestod av kjelehus, trykkeriblokk, mellombygning og hovedblokk med samlet gulvflate på 24 000 kvadratmeter. Det nye bygget innebar en stor modernisering av den gammeldagse industriarkitekturen fra 1800-tallet. Blant annet kunne transport av varer foregå direkte fra produksjonshallen og ut på lasterampe. Produksjonsplanleggerne hadde hentet inspirasjon fra USA, og Tefas' ingeniører reiste både dit og til europeiske bedrifter for å sette seg inn i nyhetene. Nyheter innen fargestoffer og teknologi og innenfor mote og innredningsstiler gjorde at det var nødvendig med moderniseringer.

Tefas var et fellesanlegg for norske veverier og trikotasjefabrikker og betjene disse så de skulle slippe å investere i nytt og kostbart utstyr. Målet var å øke landets egen produksjon og begrense tekstilimporten. Dessverre viste det seg at planene ikke var realistiske og bedriften gikk inn i 1955 etter få års drift.

Den moderne fabrikkbygningen skulle få en ny sjanse til en enda mer gjennomgripende modernisering av byens tekstilindustri. I 1955 ble Hjula Veverier A/S nytt hovedselskap ved sammenslåing av Tefas og dette selskapets hovereierere Hjula, Graahs og Nydalens Compagnie. Nå skulle ikke bare etterbehandlingen rasjonaliseres, men også selve vevingen. Nye Hjula Veverier kjøpte Tefasbygget med maskiner fra Kerdittkassen for over 11 millioner kroner.

Til sammen 700 vevstoler skulle nå samles i ett selskap. 450 automasiske stoler ble flyttet til Frysjaveien i andre etasje i Tefas-bygget, mens vevstolene for mønsterveving ble samlet i en rasjonalisert vevsal i gamle Hjula Veveris bygg ved Vøyen. Etterbehandling som trykk, farging og lager / ekspedering ble samlet i Tefasbyggets første etasje.

Det første året så det lyst ut for det nye selskapet, men i oktober 1957 var det full og endelig stopp. Det var da kjent at selskapet var i krise, og at det å holde stand mot den internasjonale vareflommen på bomullsvaremarkedet var nytteløst. Hundre arbeidere hadde blitt sagt opp på våren, men de resterende 450 fikk oppsigelse 19. oktober. Med det var det slutt på tekstilindustrien som hadde ledet an den norske "industrielle revolusjonen" langs Akerselva fra 1840-årene.

Tekst: Norsk Teknisk Museum 2011, Tone Rasch / Dag Andreassen