Eivind Kirkeby A/S

Eivind Kirkeby A/S var en metallvarefabrikk på Ensjø. Produksjonen besto i hovedsak av utstansede masseartikler til radioindustrien, som transformatorblikk. Det ble også produsert stålmøbler som reoler og skap, både for andre og under eget navn.

gladengveien14 (Ingressbilde)

Foto: Oslo Byarkiv

Skipt på bygget i Malerhaugveien 15, fortsatt der i 2013Foto: Dag Andreassen<br>Foto: Dag Andreassen
Skipt på bygget i Malerhaugveien 15, fortsatt der i 2013
Stanse- og metallvarefabrikk. Pr. 2007 rgistrert som et eiendomsselskap med forretningsardesse Eiksmarka, Bærum.

Kirkeby er et godt eksempel på store produksjonsbedrifter som ble bygd opp i mellomkrigstiden og holdt det gående i tiårene etter krigen med produksjon av spesialiserte produkter myntet på den øvrige industrien - varer som det etter hvert ble mer og mer vanlig å importere.

Transformatorer, spoler og rør til radioindustrien er bare noen eksempler på slike produkter som i liten grad er synlig i produksjonslandskapet under eksempelvis radioindustrien. Det er lettere å presentere og snakke om sluttproduktet - radioen, og fabrikkene som lagde disse, mens de mange små og mellomstore bedriftene som lagde deler som eksempelvis Tandberg var avhengig av ikke er med når industrihistorien skrives på bedriftsnivå .

I tillegg til dette var stålmøbler et hovedprodukt. Reoler og skap av metall var det mange mindre produsenter av, som gradvis ble utkonkurrert av større fabrikker som Høvik og Romo som fikk økt kapasitet. Etter 1990 ble det meste av markedet forsynt via import, og også de store norske produsentene la ned.

Ingeniør Kirkeby trakk seg ut i 1972, og selskapet ble drevet videre i noen år som Kirkeby A/S. Ved 50-årsjubileet i 1988 var det 65 ansatte i produksjonen, og foruten stålmøbler ble det levert metalldeler til bl.a. møbelfabrikken Norema. Senere ble stålmøbelproduksjonen videreført av selskapet Skap og Reol, som gikk konkurs i 1994. Kirkeby var på det tidspunkt kun eier av bygget i Malerhaugveien 15.

Adresse: Gladengv 14 / Malerhaugv 15

Kilde: Illustrert norsk næringsleksikon bind 1, 1957 / Aftenposten arkiv