Bjørn B. Bjørnson (1899-1986) var forfatter Bjørnstjerne Bjørnsons sønnesønn. Han hadde tysk ingeniørutdannelse med doktorgrad i kjemi fra Stuttgart i 1926.

Kort tid etter hjemkomst til Oslo startet han den mest moderne fabrikk i Norge for industriell bearbeidelse av dun og fjær til dyner, puter og møbler. På kort tid ble Bjørnsons fjærfabrikk dominerende på markedet.

Det ble bygd fabrikk med kontor og lager i Gøteborrgata 33, rett ved Fellesmeieriet. Her kunne 250 000 kg fjær og dun bearbeides årlig (Hvilket blir et stort volum...).

Krig og konflikt med konkurrent i Fredrikstad

Under andre verdenskrig kom Bjørnson og Fjærfabrikken i konflikt med konkurrenten Norsk Sengeutstyr i Fredrikstad. Knappe innsatsvarer som måtte importeres fant plutselig stort sett veien til Fredrikstad, som produserte dyner og madrasser i stort monn for okkupasjonsmakten, under ledelse av en fabrikksjef som var NS-mann. Resultatet var at Oslo-fabrikken var nær ved å måtte stenge.

I denne kritiske situasjonen fikk Bjørnson på toppen et brev fra NS-minister Blehr om at ettersom fabrikken manglet råstoff, skulle maskiner og utstyr sendes til konkurrenten i Fredrikstad og arbeiderne utskrives til arbeidstjeneste. Ved hjelp av en dobbeltagent i NS-systemet fikk Bjørnson stanset dette.

I 1949 ble fabrikken og NS-mannen i Fredrikstad idømt streng straff og store bøter under landssviksoppgjøret. Bjørnson sa da takk for sist ved å kjøpe fabrikken fra den syke og gjeldstyngede NS-fabrikkeieren, trolig for en billig penge. Fjærfabrikken fikk med det en avdeling i Fredrikstad som ble drevet frem til 1982.

Ekspansjon og konkurs

I 1966 ble det etablert en avdeling i Langesund, der Bjørnson hadde flyttet og også etablert pelsdyrfarm. Denne avdelingen var i drift helt til selskapets konkurs i 1991. Bygningen ble senere ungdomsklubb ("Fjæra") og kunstnersenter.

Bjørnson døde i 1986. Kort tid etter ble bedriften solgt til investoren Svend Rommerud. Han satset uten hell på å eksportere dundyner til USA, bl.a. med støtte fra Eksportrådet. Fjærfabrikken ble også lagt inn som datterselskap i et konsern som også foretok en rekke risikable investeringer i bl.a. hotell og reiseliv. Totalt ble økonomien svekket, også for Fjærfabrikken. Fabrikken i Langesund ble lagt ned først, mens Oslofabrikken var truet. 

Midt oppe i alt dette brant farbikken på Rodeløkken, og alt grunnlag for videre drift forsvant. Selskapet ble begjært konkurs og de siste ca. 40 ansatte mistet jobben. Varemerket Norsk Fjærfabrikk ble solgt til en dansk produsent.

Den gamle fabrikken på Rodeløkken ble etter 1995 revet og erstattet av boliger.