ABB
Frognerkilens Fabrikk ble tidlig en del av et internasjonalt system med svenske og sveitsiske kapitalinteresser i førersetet: Sveitstiske Brown Boveri sørget først for at fabrikken på Skøyen ble hetende NEBB, før BBs samarbeid med svenske ASEA førte til det internasjonale konsern-navnet ABB som etter 1992 ble navnet på alle norske datterselskaper som til da hadde hatt sine egne norske navn.
(Prøvetekst) Dette konsernsystemet er komplekst. Det inneholder spor av norsk industrihistorie hvor Frognerkilens Fabrik bare er det enkleste sporet. Legger vi på Norsk Viftefabrikk, Elektrisk Bureau, Standard Telefon og Kabel, Norsk Kabel, Lehmkuhl Radio, Somonsen, NERA, Thune, Eureka, Kværner, Trallfa og Alstom - så har vi det meste av norsk industri totalt sett, og alt i en mulig forbinmdelse med det som i dag er ABB Norge.
I Norge hadde ABB AS i 2007 2000 ansatte og en årlig omsetning på rundt 6 milliarder kroner, hvorav ca. 40 prosent er eksport. Hovedområdene som var igjen i ABB var da produksjon av utstyr for kraftbransjen, og automasjonssystemer for industrien.