Foto: Privat eie / Aluminiummuseet / Vestfoldmuseene
Emil Harstad. Initiativtager og styremedlem i A/S SveiseverketA/S Sveiseverket ble etablert på tomta etter Holmestrand Dampsag og Høvleri (Dampsaga). Da Dampsaga brant i 1912, startet eierne med trelasthandler og skipsreder Emil Harstad i spissen planlegging av ny industri på området. Harstad var en driftig forretningsmann og typisk gründer i en tid med store endringer og teknologiske nyvinninger. Satsningsområdet til nye virksomheten skulle være bearbeiding av metaller og aluminium, som var et ganske nytt materiale på denne tiden.

Mye lå til rette for å utvikle industri i Holmestrand. Byen hadde en god infrastruktur med egnede havneforhold, utbygd veinett og jernbane og nærhet til markeder. Ny strømforsyning, som ble ferdigstilt i 1916, var også under planlegging. 

Men etter hvert som situasjonen i Europa tilspisset seg og første verdenskrig var et faktum, ble det vanskelig å skaffe finansiering, maskineri og annet nødvendig utstyr. Harstad klarte imidlertid gjennom sitt gode nettverk å skaffe tilstrekkelig med kapital og interessenter for å etablere og starte den nye bedriften.

Konstituerende generalforsamling på Hotel Societeten

Foto: Aluminiummuseet / Vestfoldmuseene
Harald Hauge. Styreleder i A/S SveiseverketTorsdag den 27. januar 1916 var det innkalt til konstituerende generalforsamling for etablering av Sveiseverket. Møtet var på byens storstue, Hotel Societeten, og ble ledet av advokat Harald Hauge fra Kristiania.
Det ble enstemmig besluttet at bedriftens navn skulle være «Aksjeselskapet Norsk Sveiseverk», hvis formål var å drive sveiseverk og annen fabrikkvirksomhet. Aksjekapitalen ble satt til 250 000,- kr. Navnet på bedriften ble senere endret til A/S Sveiseverket, og aksjekapitalen høynet til 400 000,- kr.

Styret bestod av Emil Harstad, Holmestrand, ingeniør Ivar Fiske og advokat Harald Hauge, begge Kristiania. Sistnevnte ble valgt til formann. Varamenn var apoteker Jean-Hansen Holmestrand og kjøpmann Joh. (Johan) Pedersen, begge fra Holmestrand. Redaktør Sigurd Normann i lokalavisen Jarlsberg ble valgt til revisor. Teknisk leder var ingeniør Michael Peterzins. Han var opprinnelig fra Finland, men kom til Holmestrand fra Norsk Hydro på Rjukan.

Styret satte straks i gang med å ansette kvalifiserte arbeidere og ingeniører for å komme i gang med virksomheten. Mange ble rekruttert fra Norsk Hydro på Rjukan, og disse hadde solid utdannelse og god erfaring når det gjaldt bygging og drift av industrianlegg. Men også fra andre steder ble det rekruttert arbeidskraft, blant annet fra den tidligere Dampsaga.

De ansatte så tidlig et behov for å organisere seg, og den 2. juli 1916 ble fagforeningen Jern & Metall avd. 111 stiftet i Holmestrand med sin første formann Gustav Andersen.

Mekanisk verksted i Dampsagbygningen

Foto: Aluminiummuseet / Vestfoldmuseene
Bygningen mot Weidemannsgaten restaureres og blir mekanisk verkstedTil å begynne med bestod A/S Sveiseverket av et mekanisk verksted. Det ble, som nevnt, etablert i lokalene etter Holmestrand Dampsag og Høvleri, men først da skadene fra brannen i 1912 var reparert, kunne verkstedsutstyret installeres.

Sveiseverket var en klart fremtidsrettet bedrift som spesialiserte seg på sveising, lodding og bearbeiding av metaller. En spesialitet var sveising av aluminium, og Sveiseverket hadde norsk enelisens på sveising av aluminiumsprodukter for salg. Andre spesialiteter var apparater for den kjemiske industrien, kobber- og jernsveisingsarbeider samt blylodninger. Det mekaniske verkstedet leverte jernkonstruksjoner, tanker, plater, rør og beholdere.   

Foto: Aluminiummuseet / Vestfoldmuseene
Ansatte utenfor Sveiseverket 1916Etterspørselen etter Sveiseverkets produkter var stor. I Europa var industriproduksjonen i stor grad krigsorientert. Det var derfor mangel på en rekke varer her i landet, hvilket bidro til gunstige markedsforhold for den nyetablerte bedriften. Samtidig var det stor utbyggingsaktivitet i forbindelse med vannkraft og nye industrianlegg, noe som førte til et stort behov for Sveiseverkets produkter.

A/S Laboratoriet

I juli 1917 ble A/S Laboratoriet etablert i nær tilknytning til Sveiseverkets virksomhet. Bedriften hadde som formål å drive forsøksvirksomhet på det tekniskkjemiske området.  Aksjekapitalen var på kr. 285 000. Dr. ingeniør M. Porisvold var Laboratoriets administrerende direktør. Teknisk sjef var diplomingeniør Nils Busvold, som tidligere var sjef for kontrollaboratoriet på Norsk Hydro Rjukan.

I direksjonen satt Harstad, advokat Hauge og overingeniør Peder Mandrup Tuxen Abel (Mandrup Abel) fra Høyanger. Mandrup Abel var på denne tiden anleggsleder for kraftverksutbyggingen i Høyanger i forbindelse med videre utbygging av aluminiumindustrien, Norsk Aluminium Company (NACO). Mandrup Abel bodde på den tiden i Høyanger, men var samtidig engasjert i A/S Laboratoriets utviklingsarbeid i Holmestrand. At Mandrup Abel kom til Holmestrand var trolig resultat av at han og Hauge kjente hverandre godt. Årene før etableringen av Laboratoriet var disse helt sentrale ved etableringen av Dalen Portland sementfabrikk i Brevik (Norcem i Brevik), og Hauge ønsket nok derfor å ha Abel med i utviklingsarbeidet også i Holmestrand. Det er med andre ord grunn til å anta vi står overfor en gruppe gründere og fagfolk, som med sitt nettverk og kjennskap til hverandre, spilte en betydelig rolle i etableringen av norsk industri.

Formålet til Laboratoriet var først og fremst å eksperimentere med ulike fremstillingsmetoder for forskjellige produkter, men å forbedre maskinparken og annet utstyr var også en vesentlig oppgave. Dessuten kom krigen i Europa til å påvirke virksomheten ved Laboratoriet. Da det oppstod stor mangel på varmetråd til bruk i elektriske kokeplater, ovner etc., utviklet teknisk leder ingeniør Nils Busvold ny varmetråd som i tester viste seg å være fullt på høyde med de beste utenlandske. Sommeren 1918 ble det derfor tatt initiativ til dannelsen av et nytt selskap, Norsk Elektrisk Varmetrådfabrikk A/S med det formål å produsere varmetråd og drive annen fabrikkvirksomhet. Bak denne satsningen sto Mandrup Abel, Busvold, Hauge og selvfølgelig Harstad. Men da det viste seg svært vanskelig å skaffe kapital, lot prosjektet seg ikke gjennomføre.

A/S Vandstoff- og surstoffabrikken

Foto: Aluminiummuseet / Vestfoldmuseene
Vandstoff- og surstoffabrikken i mai 1919. Arbeidet med å planere nye tomta til Nordisk Aluminiumindustri har startet i forgrunnen.Vandstoff (hydrogen) og surstoff (oksygen) var nødvendige ingredienser i arbeidet med sveising og skjæring på Sveiseverket. Det ble derfor også bygd en egen Vand- og surstoffabrikk i tilknytning til virksomheten. Denne stod ferdig i september 1917, og bestod av 3 nye bygninger og 2 gasstanker. Produksjonen her var basert på elektrolyse av vann, og en egen transformatorstasjon på industriområdet leverte likestrøm som var nødvendig i elektrolyseprosessen. På den måten ble Sveiseverket, ikke bare selvforsynt med hydrogen og oksygen, men fikk også et overskudd som ble solgt til andre brukere rundt om i landet.
Leder for Vandstoff- & Surstoffabrikken ved oppstarten var ingeniør Peder Paulsen (1918-1920), mens ingeniør Thomas Bjørndalen var leder fra 1925-1928. I perioden 1928-1939 overtok Peder Paulsen pånytt som leder for fabrikken.

En viktig arbeidsplass med god økonomi

I 1917 var det rundt 60 ansatte i virksomhetene til Sveiseverket, og bedriftens regnskap for samme år viser et allerede akseptabelt overskudd. I tillegg til å gjøre avsetting på fond kunne det også utbetales et aksjeutbytte på 7 % til eierne. Det var ingen liten investering som var gjort, og hvis summen regnes om til kroneverdien i 2014, så var egenkapitalen på 15 millioner kroner.

Først i Norge med komprimert hydrogen på gassflasker

Foto: Aluminiummuseet / Vestfoldmuseene
Gassflasker fra Sveiseverket på brygga i HolmestrandI april 1918 deltok Sveiseverket på en utstilling i Kristiania Haandverks- og industriforening i Oslo. Her ble det demonstrert sveising og skjæring med hydrogen, og egenutviklet verktøy og annet utstyr for bruk av hydrogen ble også presentert. Utstillingen var åpen flere dager og man fikk god pressedekning. I avisene ble det blant annet referert til et eksempel på hvordan man brukte hydrogen for bedre kontroll med herdeprosessen ved produksjon av gebiss. Med hydrogen hadde man langt bedre temperaturkontroll enn tidligere, da man brukte sprit, bensin eller petroleum som varmekilde. Det ble også vist til andre eksempler.

Vandstoff- & Surstoffabrikken i Holmestrand var første og eneste leverandør i Norge av komprimert hydrogen på gassflasker. Gassen ble levert med et trykk på 123 atmosfærer, og flaskene kunne distribueres over hele landet. I tillegg til at gassen ble levert på fabrikkens flasker, kunne den også fylles på kundenes egne flasker.   

Emil Harstad døde bare 32 år gammel

Foto: Aluminiummuseet / Vestfoldmuseene
Joh. Pedersen, eier og driver av Holmestrand Jern- & Fargehandel. Varamann i første styret og senere styremedlem.I september 1918 døde Emil Harstad uventet i spanskesyken. Hans sterke engasjement i Holmestrands industriutvikling måtte nå overtas av andre. Dette medførte at A/S Sveiseverket i november fikk nytt styre. Styreformannen Harald Hauge trakk seg, og ny styreleder ble overrettssakfører Hermann Krag fra Kristiania. Ingeniør Ivar Fiske fra Kristiania fortsatte i styret og kjøpmann Joh. Pedersen Holmestrand ble nytt styremedlem. Hermann Krag var på denne tiden også styreleder i A/S Progress verktøimaskinfabrik i Kristiania der Ivar Fiske var adm. direktør.

A/S Nordisk aluminiumindustri etableres

Foto: Aluminiummuseet / Vestfoldmuseene
Foilvalseverket i Sveisverkets mekaniske verksted. Aluminiumverket, NACO, i Høyanger var på denne tiden fortsatt under utbygging. De urolige forholdene i Europa skapte et behov for en organisasjon som kunne besørge videreforedling og salg av all aluminium som skulle produseres i Høyanger. For å håndtere dette ble det i desember 1917 etablert et eget selskap, A/S Nordisk Aluminiumindustri (Nordisk). Styreleder var vannkraftingeniør Sigurd Kloumann med bred erfaring fra Norsk Hydro, mens ingeniør Mandrup Abel var varamann. Abel jobbet tidligere med Kloumann på Norsk Hydro Rjukan og han var, som tidligere nevnt, anleggsleder for kraftverksutbyggingen i Høyanger. Gjennom sitt styreverv i A/S Laboratoriet var han også godt informert om industriutviklingen i Holmestrand.

Nordisk ble i første omgang etablert med forretningskontor i Stavanger. En sterk aksjonærgruppe herfra ønsket at fabrikken for videreforedling av aluminium ble lagt hit hvor de allerede hadde en fabrikk, Skandinavisk Foilfabrikk. Stavangergruppen ville satse på aluminium som emballasje i hermetikkindustrien. Nordisk kjøpte til og med tomt i Sandnes utenfor byen for å bygge ny fabrikk og utvide foilproduksjonen der. Samtidig ble drøftinger om samarbeid med Bergen Aluminiumvarefabrikk og med A/S Sveiseverket i Holmestrand innledet. Man kom frem til en avtale med Bergen Aluminiumvarefabrikk, men forhandlingene med Sveiseverket førte imidlertid ikke frem.

Holmestrand valgt til produksjonssted

Foto: Aluminiummuseet / Vestfoldmuseene
A/S Nordisk Aluminiumindustri i Holmestrand var tidlig ute med å produsere og sveise store tanker og kar til meierier og bryggerier. I bakgrunnen skimtes Vandstoff- og Surstoffabrikken.Det var altså uenighet i Nordisks styre om satsningen på hermetikkemballasje og om Sandnes som produksjonssted. En rekke investorer fra Stavanger (Stavangergruppen) holdt sterkt på utbygging i Sandnes, mens det på samme tid altså pågikk forhandlinger med andre metall- og aluminiumvarefabrikanter om et eventuelt samarbeid.

Foto: Norsk Folkemuseum / Borgensamlingen NFB41838
Peder Mandrup Tuxen Abel (1874-1950). Styremedlem i A/S Laboratoriet og første fabrikkdirektør i Nordisk Aluminiumindustri i HolmestrandI januar 1919 tiltrådte ingeniør Mandrup Abel som disponent i en nyopprettet stilling i Nordisk Aluminiumindustri. Han ble dermed ansvarlig for produksjonen, hvilket skulle bli av avgjørende betydning. Det ble startet nye forhandlinger med Sveiseverket om samarbeid og utvidelse av fabrikken i Holmestrand, og Mandrup Abel ble sentral i disse forhandlingene. Stavangergruppen, som jo var motstandere av å etablere videreforedlingsbedriften i Holmestrand, ble løst ut, og i april kom man fram til en avtale med Sveiseverket. Avtalen ble godkjent av styret i Nordisk Aluminiumindustri den 16. mai 1919, og i juni også av generalforsamlingen. Arbeidet med etablering i Holmestrand kunne starte. 

I protokollen fra styremøtet den 16. mai 1919 kan man lese at «Selskapets sæte og forretningskontor flyttes til Holmestrand hvortil også selskapets fabrikker og virksomhet henlegges». 
At Holmestrand ble foretrukket skyldtes nok ikke bare byens infrastruktur, men kanskje først og fremst den kompetanse som Sveiseverket i løpet av kort tid hadde opparbeidet og utviklet i forbindelse med sveising og bearbeiding av aluminium.

Ifølge avtalen med Sveiseverket skulle Nordisk overta bygningene som ble benyttet til Sveiseverksted samt størstedelen av det øvrige industriområdet, men uten at Vandstoff- og Surstoffabrikken og Laboratoriet inngikk i avtalen. Disse virksomhetene skulle drives videre i egen regi på egne utskilte tomteområder.

Arbeidet med fabrikkanleggene til Nordisk startet umiddelbart. Mange av de ansatte i Sveiseverket fikk jobb i den nye bedriften, og i tillegg ble en del personell fra Høyanger overført til Holmestrand. A/S Nordisk Aluminiumindustri Holmestrand var dermed fra starten av en kompetansebedrift med Peder Mandrup Tuxen Abel som første fabrikkdirektør.

Laboratoriet og Vandstoff- og Surstoffabrikkens videre drift

Foto: Aust-Agder Museum
Forpakning med AlumitBedriftene fortsatte sin virksomhet helt til Nordisk hadde behov for utvidelser. I 1927 kjøpte Nordisk Laboratoriet for å kunne utvide kapasiteten i valseverket, og dermed var det slutt for denne virksomheten.
Vandstoff- og Surstoffabrikken var derimot i drift fram til 1939. Da hadde Nordisk behov for å utvide sin virksomhet ytterligere. Det gikk på bekostning av vandstoff- og surstoffproduksjonen selv om det er grunn til å tro at fabrikken var konkurransedyktig. I jubileumsboken til Norgas, «Norgas A/S 1908-1983» går det nemlig fram at konkurransen fra de mindre gassfabrikkene i Norge var liten i 1932, men at konkurransen fra Vandstoff- og Surstoffabrikken i Holmestrand var plagsom.

En annen bedrift, som ble etablert 1922, var Norsk Slipestoffabrikk og Kem. Industri, Holmestrand. Bedriften var trolig en etterkommer av Laboratoriet og ble eiet og drevet av ingeniør Thomas Bjørndalen, som tidligere hadde jobbet ved Laboratoriet. Bedriften spesialiserte seg på pusse- og rengjøringsmidler for aluminium. Produktene var først og fremst «Alumit», som var et polerings og pussemiddel for aluminium til husholdningsbruk og «Aluminiumsvask» som var et rengjøringsmiddel for aluminium samt fortinnede artikler til bruk på meierier, gårdsbruk, hoteller, restauranter, sykehus etc. Videreføring av aluminiumsvirksomheten

Videreforedling av aluminium ble en suksess for Holmestrand, og virksomheten som i 1916 begynte med Sveiseverkets enelisens i Norge for sveising av aluminium har gjennom snart 100 år blitt utviklet til moderne industrianlegg for levering av kvalitetsprodukter i et globalt marked.  

Tekst: Fred Olav Guldager, Botne historielag, tilrettelagt av Kristin Skjelbred, Aluminiummuseet.