AMA i Groruddalen var en stor produsent av sentralvarmekjeler, høyttrykkskjeler og annet VVS-utstyr, etablert i 1921. Fabrikken på Furuset ble bygd på begynnelsen av 1950-tallet, og hadde 85 ansatte 1957.

Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum
Fra fabrikken i 1962På 1960-tallet siktet AMA seg inn mot eksportmarkedet med sine varmtvannsktanker og fyrkjeler, med drahjelp fra Norsk Eksportråd. England og de nordiske landene hadde åpnet seg, og man skulle også prøve seg på Vest-Tyskland. Daværende disponent, Jan M. Anderssen, ble intervjuet i Aftenposten, og mente at firmaet konkurrerte bra på kvalitet, men hadde mye å hente på produktivitet og produksjonskostnader. Dette fosøkte de å rette på gjennom tidsstudier med tilhørende systematisering og rasjonalisering, og forenkling av produksjonen.

Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum
Ferdigvarer på lager i fabrikken på Furuset, 1962Fabrikken på Furuset er på mange måter typisk for Oslo-industrien på 1960-og 70-tallet, da Oslo var på sitt største som industriby, både i antall bedrifter og antall industriarbeidere. Mer enn industriflaggskipene som Aker og Spigerverket var det de mange små og mellomstore bedriftene som produserte for spesialmarkeder eller var underleverandører til større industrier, som utgjorde den samlede hovedtyngden av Oslo-industrien.

I 1980 så fremtiden fortsatt lys ut for AMA, med store ordrer for bl.a. offentlige bygg. I 1982 ble firmaet delt i en produksjonsdel og en eiendomsdel, og ikke lenge etter ble produksjonsdelen solgt til svenske Parca Norrahammar.

Daværende driftsdirektør mente dette var en sikring av de 70 arbeidsplassene, og en døråpner til stor eksport. Slik gikk det ikke: Svenskenes nye datterselskap AMA Parca ble ganske raskt et rent salgsselskap for de svenske produktene. Produksjonen på Furuset ble lagt ned.

Dette er på mange måter en typisk manøver fra 1980-årene, hvor produksjonsbedrifter ble spilltet og slaktet, og eiendomsverdiene brukt som nytt grunnlag for økonomisk utvikling. Også svenske Parca hadde samme intensjon med det tradisjonsrike Norrahammar-bruket, som i løpet av få år på 1980-tallet ble gradvis nedtrappet og siden lagt ned.  

Også hovedproduktet oljefyr utviklet seg fra et fremtidsrettet velferdsprodukt som sørget for god og effektiv varme i boliger og offentlige / næringsbygg til å symbolisere et miljø- og klimaproblem. Oslo kommune var blant flere som lanserte støtteordninger og andre tiltak for å få folk til å kaste ut oljefyrene sine, slik at klimagassutslipp kunne reduseres og byluften bli renere. Oppslag ble gjerne illustrert med bilder av gamle AMA-fyrkjeler, nå i rollen som skurk...

Tekst: Dag Andreassen / Norsk Teknisk Museum