Eidsfos verk
Et lite industrisamfunn ved elva som renner fra Bergsvannet til Eikeren. Mange bygninger og installasjoner framstår i dag som intakte og kan formidle hvordan livet var i det vesle samfunnet.
Caspar Herman Hausmann grunnla jernverket på Eidsfoss i 1697. Den gang hørte Eidsfoss inn under Jarlsberg grevskap og Hausmann forhandlet med grev Wedel Jarlsberg om å anlegge jernverket. Jernverkene var avhengige av vannkraft, malm og skog. Dette hadde Eidsfoss.
Avtalen mellom Hausmann og Wedel Jarlsberg gikk ut på hvor jernverket skulle ligge og hvor stort område som skulle tilhøre jernverket.
På Eidsfoss kom den første masovnen i gang i 1697.
Verkets historie kan deles inn i tre ”epoker”:
Grunnleggelsen, hvor det ble drevet av Caspar Herman Hausmann og senere hans kone Karen Toller. Jernverket var på 1700-tallet kjent som landets beste.
Verkets storhetstid tilskrives perioden det var eid av Drammenskjøpmannen Peder von Cappelen.
Verkets siste driftepoker er knyttet til jernstøperiet. Etter opphør av støperi og ovnsproduksjon ble jernbanevogner produsert fram til etterkrigstiden.
Fortsatt finnes 25 av verkets gamle bygninger, mest bolighus, spredt i området mellom Eikeren og Bergsvannet. Langs elvedraget finnes rester etter tre store kornmøller fra tidlig middelalder og fundamenter etter en oppgangssag fra 1500-tallet.
Fram til 1926 var det knutepunkt for dampskipstrafikk på Eikeren (lokalt: Eiker'n) med forbindelse sørover på smalsporet jernbane til Tønsberg. Innenlandsk turisttrafikk i rundreisestil hadde stort omfang fram til 1920-årene. Like før krigen var det slutt på jernbanedriften, bilen overtok her som så mange andre steder.
Rundt den fredete Eidsfos Hovedgård vitner alléer og formasjoner i terrenget om et engang høyt pleiet kulturlandskap. Et parkanlegg i barokk- og renessansestil var anlagt her på 1700-tallet av verkseiere. Hovedgården var i familien von Cappelens eie (som også var eier av Fossesholm) og var privatbolig for eierfamilien helt til 1987. Bygningen var oppført omkring 1750, siden påbygd og fredet i 1922.
Foto: Arne Nilskog
Besøk nettutstillingen-Til Elise
BESKRIVELSE AV BYGNINGSMILJØ OG INSTALLASJONER
Kleinsmidde, smia, ”Bettumverkstedet”, representerer den eldste driftsbygningen. Det er lokalisert overfor plassen hvor de gamle verksbygningene lå, bygget i 1780.
Her ble det laget ulike redskaper til bruk i både støperiet og i smia. Også når det gjaldt trekull og malmproduksjonen var behovet for redskaper stort. Senere ble bygningen benyttet som modellverksted. Hans Bettum (som smia i dag har navn etter) har stått for mange av Eidsfoss sine flotte ovnsmodeller.
Ruinen eter masovnen er også bevart. (ved parkeringsplassen). Den er imidlertid nedgrodd. Installasjoner i bekken mellom Bergsvannet og Eikeren vitner også om den tidlige virksomheten.
Det er ellers bygningene etter jernstøperiet (1870-tallet) som preger dagens verksbygninger. Her er flere av de gamle bygningene bevart. Flere av disse er av antikvarisk verdi:
Pusseriet (1920-tallet)
Benyttes i dag som atelié og verksted for billedhugger.
Snekkerverkstedet (1860). Benyttes i dag som galleri (Agn design).
Eidsfoss har sitt eget private kraftverk. Tidlig på 1900-tallet ble vannet ledet i nye rør fra Bergsvannet ned til Eikeren. Kraftverket sto ferdig i 1915. Kraftforsyningen ble da stabil for verkets drift. Det er fremdeles i drift.
STATUS – BEVARING OG HISTORIEDOKUMENTASJON
Plandokumenter
Reguleringsplan for Eidsfoss ble vedtatt i 199x ? Den regulerer det tidligere jernstøperiet og dets bygninger til industri og næringsformål.
Hovedgården med tilhørende kavalerfløy er de eneste bygningene som er formelt fredet i medhold av kulturminneloven.
Boligområdene Bråtagata, Gata og Haugane er regulert til spesialområde, formål bevaring i medhold av PBL. § 26.
En rekke tiltak relatert til stedet som kulturmiljø har, initiert av Vestfold fylkeskommune,
Hof kommune og stiftelsene på Eidsfoss, vært gjennomført på Eidsfoss siden tidlig på 1980-tallet. Formålet har vært todelt, dels å sikre områdets kulturminneverdier i kombinasjon med å skape en bærekraftig kulturbasert næringsvirksomhet på stedet.
Hof kommune har i tillegg gjennom ulike infrastrukturtiltak arbeidet for å opprettholde Eidsfoss som et godt bo- og nærmiljø. Eidsfoss Verk har på sin side hatt interesse av at næringsvirksomhet opprettholdes i de tidligere støperilokalene.