Råvarer fra Sogn blir ferdigvarer i Vestfold

Foto: Aluminiumsmuseet / Vestfoldmuseene
Høyanger med NACO-fabrikkenA/S Nordisk Aluminiumindustri (Nordisk) i Holmestrand ble etablert som et datterselskap av A/S Høyangfaldene Norsk Aluminium Company (Naco) i Høyanger. Naco etablerte seg som det første norskeide aluminiumselskapet i 1915, men først i 1918 tok aluminiumproduksjonen til for fullt. Den gang var planen å eksportere metallet, men på grunn av første verdenskrig og en proteksjonistisk krigsøkonomi i Europa, ble det satset på å videreforedle råvaren i Norge istedenfor.

For Naco i Høyanger gjaldt det å finne en partner som kunne bli basis for denne industrien. Først var planen å få innpass i hermetikkindustrien, og i 1917 ble selskapet A/S Nordisk Aluminiumindustri stiftet sammen med Skandinavisk Foilfabrik i Stavanger. Men da prosjektet ikke lyktes, ble selskapet oppløst året etter og satsningen på aluminium som hermetikkemballasje ble utsatt inntil videre.

Istedenfor ble det satset på andre typer varer som øltanker, melkespann, folie, tråd, kabel, stenger, rør, profiler, kar, beholdere, plateproduksjon til transportindustrien og ikke minst kjøkkentøy som i 1921 skulle bli lansert under merkevaren HØYANG.  I den hensikt inngikk Naco et samarbeid med A/S Sveiseverket i Holmestrand i 1918.

Fra sagbruk til sveiseverksted

Foto: Aluminiumsmuseet / Vestfoldmuseene
Sveiseverket i 1916Sveiseverket var en privat bedrift som hadde startet opp med bearbeiding og videreforedling av ulike metaller i 1916. Firmaet hadde kjøpt den gamle sagbrukstomta til Holmestrand dampsag & Høvleri, hvor det etter bybrannen i 1912 bare hadde vært drevet et lite sagbruk.

Sveiseverket var en etter sin tids målestokk stor bedrift som var en pinoner innen sveising av aluminium i Norge, og også var første norske leverandør av hydrogengass på flasker. Verkstedet hadde både prosuksjonsavdeling og laboratorium.

Høyanger og Holmestrand

Platevalseverket i 1919A/S Sveiseverket ble raskt kjøpt opp av Naco og omdøpt til A/S Nordisk Aluminiumindustri. I 1919 startet videreforedlingsbedriften Nordisk opp, og Holmestrand og Høyanger utgjorde nå to produksjonssteder som var gjensidig avhengig av hverandre. Naco var dermed landets første integrerte aluminiumselskap med kontroll over alle ledd i produksjonsprosessen, bortsett fra bauxittgruvevirksomhet.

I 1919 var aluminium et ukjent metall i den forstand at anvendelsesområdene var langt færre enn i dag, men produksjonsmålsettingen til Nordisk var ikke mindre ærgjerrig av den grunn. Naco hadde et klart mål med etableringen av videreforedlingsbedriften. Det var å utvide aluminiumets anvendelsesområder og forbruke mest mulig tonnasje fra råvareprodusenten i Høyanger.

Valseverket kom derfor til å utgjøre den store og dominerende delen av virksomheten i Holmestrand, og Nordisk var den første som videreforedlet råaluminium til både halvfabrikata og ferdigvarer her landet.  På nytt ble det satset på at emballasje til hermetikkindustrien skulle bli et av de store produktene.

Råaluminium til Holmestrand for omsmelting

Råaluminium i form av barrer, kalt ingots, gikk med båt fra Høyanger til Holmestrand. I Holmestrand var Blokkstøperiet den første produksjonsavdelingen som kom i kontakt med metallet.

Barrene ble smeltet i koksfyrte smelteovner, og i motstandsovnene ble metallet smeltet sammen med andre metaller til ulike legeringer. Induksjonsovnene smeltet om klipp som kom i retur fra valseverket. Når metallet var flytende, ble det helt i former til valseblokker som igjen ble bearbeidet i valseverket.

Valsing og stansing

Foto: Aluminiumsmuseet / Vestfoldmuseene
VarmvalseverketValseverket bestod blant annet av varm- og kaldvalser, kuttere og presser. I varmvalsen ble aluminiumet behandlet mens det var varmt. Da var metallet smidig og lett å forme. I kaldvalsen foregikk videre bearbeiding av metallet som nedvalsing til tynnere og tynnere plater.

Foto: Aluminiumsmuseet / Vestfoldmuseene
Gunnar Kristiansen stanser rondeller i 1954Deretter ble blant annet rondeller til ferdigvareproduksjonen, som for eksempel kasseroller og melkespann stanset ut.

Startvansker i mellomkrigstiden

Nordisk produserte altså både halvfabrikata og ferdigvarer, og bedriften var derfor vesensforskjellig fra de andre aluminiumvarefabrikantene. Det skulle vise seg å være både en styrke og svakhet. Styrken lå i å ha hånd om flere ledd i produksjonsprosessen, men samtidig utgjorde de andre aluminiumvarefabrikantene et kundepotensial i forhold til halvfabrikata som Nordisk måtte ivareta.

Da produksjonen av halvfabrikata utgjorde mer i antall tonn aluminium enn hva bedriftens ferdigvareproduksjon gjorde, måtte det å oppstå et spenningsforhold når det gjaldt hva slags type produksjon det skulle satses på i Holmestrand. At det også var i ferdigvareproduksjonen store deler av verdiskapningen og fortjenesten lå, gjorde ikke situasjonen for Nordisk mindre komplisert.

Salget av råaluminium fra Høyanger ga dessuten mindre i fortjeneste enn kostnadene ved å etablere bedriften i Holmestrand. Det innebar store økonomiske utfordringer for selskapet som helhet. Produksjonsevnen til Nordisk var også for liten og nyinvesteringer måtte til for å øke kapasiteten og dermed avsetningsmulighetene for moderselskapet i Høyanger.

1928: Alcoa - amerikansk / Canadisk kapital

Foto: Aluminiumsmuseet / Vestfoldmuseene
Messestand Norsk Uke 1929Den økonomiske situasjonen ble avhjulpet ved at det ble inngått et samarbeid med det amerikanske selskapet Aluminium Company of America (Alcoa). Amerikanerne gikk inn med kapital både i Høyanger og Holmestrand, og forholdet mellom norsk og amerikansk kapital var i 1923 50/50. I 1928 flagget selskapet ut til Canada. Denne delen overtok eierposten i Naco, og selskapet Aluminium Limited ble opprettet. Selskapet skiftet senere navn til Alcan Aluminium Limited i 1966.

Utover på 1930-tallet økte produksjonskapasiteten i Holmestrand,  men etter hvert hevdet bedriftsledelsen at Nordisk umulig kunne dekke den stadig økende etterspørselen etter ulike typer varer i aluminium. På slutten av 1930-tallet ble det hevdet at det var ”umulig for vårt eget verk i Holmestrand å oppta fabrikasjon av alle mulige artikler som kan utføres i aluminium.”

Bedriften hadde introdusert aluminium på en rekke områder, og situasjonen var snudd fra en periode med produksjonsoverskudd til etterspørselsoverskudd. Produksjonen kom derfor i økende grad til å gå i retning av halvfabrikata framfor ferdigvarer.

Aluminium til tysk krigsindustri

Foto: Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum
Nordags aluminiumsfabrikk på Eitrheimsneset ved OddaDe gode forutsetningene som var lagt for totalproduksjonen til Nordisk i 1930-årene ble ikke avbrutt av den tyske okkupasjonsmakten mellom 1940 og 1945. NACO med anleggene i Høyanger og Holmestrand ble satt under tysk administrasjon kort tid etter okkupasjonen, og fortsatt produksjon ved fabrikkene ble prioritert høyt.

Okkupasjonsmaktens ambisjoner om å bli selvforsynt med aluminium innebar i tillegg store utbyggingsplaner for produksjon av aluminiumråvarer her i landet. Tyske Nordag gikk bl.a. sammen med Hydro i selskapet Nordisk Lettmetall for å bygge aluminiumsverk i Norge. Anlegg på Herøya, Sauda og Årdal kom nær fullførelse under krigen.

Naco med sine fabrikker kom også til å spille en viktig rolle i denne sammenheng på grunn av sin erfaring og kompetanse.  Okkupasjonsmakten la klare føringer på produksjonen både i Høyanger og Holmestrand.

Behovet for valsede produkter til tysk krigsindustri var stort, og det ble investert i et helt nytt valseverk i Holmestrand for valsing av duraluminium (en bestemt legering av kobber og aluminium) til det tyske flyvåpenet. Produksjonen på Nordisk under krigen stod derfor i kontrast til andre deler av landets produksjonsliv hvor manglende vedlikehold og ødelagt produksjonsutstyr var regelen. Til tross for driftsstans som følge av brann i 1943 og en sabotasjeaksjon utført av motstandsbevegelsen i 1944, holdt valseverkene produksjonskpasiteten oppe krigen gjennom.

Også i Høyanger ble produksjonen holdt i gang helt til aprildagene i 1945. Å stanse aluminiumsindustrien var et høyt prioritert tiltak for å svekke den tyske rustningsindustrien. Anleggene ble derfor utsatt for bombeangrep og sabotasje, uten at det fikk stor effekt.

Tysk storsatsing på aluminium gir norsk etterkrigsindustri

Den store tyske satsingen i samarbeid med Norsk Hydro ble videreført etter krigen med det statsdrevne Årdal og Sunndal Verk (ÅSV) som det dominerende aluminiumverket i etterkrigstiden.

Også Hydro var kommet på statens hender etter krigen, og kom inn i aluminiumsindustrien på 1960-tallet, først med eget anlegg på Karmøy og siden ved å overta ÅSV.

I Holmestrand hadde driften under krigen blitt opprettholdt og kapasiteten økt, slik at valseverket forholdsvis raskt kunne ta imot store volum av råvareproduksjonen fra Høyanger da den kom i gang igjen etter krigen. Da satset Naco bevisst på å bygge ut videreforedlingsvirksomheten i Holmestrand. 

Produktutvikling og innovasjon

Når det gjaldt videreforedling opprettholdt Holmestrand og Nordisk sin lederposisjon. I løpet av de første etterkrigsårene lyktes det bedriften å utvikle en teknikk som gjorde bruk av aluminium i hermetikkproduksjonen enda mer anvendelig. Ved å kombinere eloksering med en hurtigtørkende lakk fikk råmetallet tilstrekkelig beskyttelse som hindret korrosjon. Det medførte at nye anlegg for eloksering og lakkering av bånd til hermetikkindustrien ble oppført på Vesthøy utenfor sentrum i Holmestrand.

Foto: Aluminiumsmuseet / Vestfoldmuseene
LakkeringsmaskinI tillegg gjorde teknikken det mulig å tilføre ulike typer produkter farger. Produktene ble dyppet i kar med organisk fargeblanding, det porøse oksidsjiktet absorberte fargestoffene og lakkeringen sørget for at fargen ikke flasset av. Lakkerte produkter skulle utvikle seg til å bli en nisje i markedet som peker fram mot Hydros virksomhet i dag.

Design på kjøkkenet
Foto: Aluminiumsmuseet / Vestfoldmuseene
Høyang Luxus - en designklassiker signert Oskar Sørensen, som var tilknyttet Tostrup i OsloDen nye teknologien bidro i sin tur til å gjøre bl.a. kjøkkentøy mer spennende og designmessige attraktive i form av ulike spesialartikler. Men det var Il-O-Van i Moss som utviklet og lanserte spesialartikler framfor noen. Nordisk derimot dominerte markedet i forhold standardartikler.

Il-O-van og Høyang var hovedaktører innen bransjen. Da bedriftene inngikk et salgs- og produksjonssamarbeid i 1961, skulle flere og flere Høyang-artikler komme til å bli produsert i Moss. Nordisk satset på andre ferdigvarer som f.eks. Roll Bond fordampere til kjøleskap. Rasjonalisering i industrien fortsatte på 1960-tallet som et viktig element i statens industripolitikk.

Da Nordisk fusjonerte med statseide Årdal og Sunndal Verk (ÅSV) i 1967, var Il-O-Van kjøpt opp av Nordisk. Fra Industridepartementets side var det da en forutsetning at all kjøkkentøyproduksjon skulle foregå i Moss. Il-O-Van var en moderne og spesialisert bedrift som i hovedsak hadde satset på produksjon av kjøkkentøy.

Av den grunn var det rasjonelt at produksjonen av kjøkkentøy skulle foregå i Moss, mens annen type ferdigvare- og halvfabrikataproduksjon fortsatt skulle ha tilholdssted i Holmestrand.

Økt konkurranse og nye strategier

I løpet av 1950-tallet utviklet det seg et misforhold mellom hva råvareprodusenten i Høyanger klarte å levere i forhold til kapasiteten i Holmestrand. Aluminium vant stadig terreng på nye områder, og den knappe metallsituasjonen nødvendiggjorde en forsyningskontrakt med det engelske selskapet Aluminium Union LTD for å avhjelpe situasjonen.

Samtidig var etterspørselen på hjemmemarkedet ikke tilfredsstillende. Det førte til en orientering mot eksportmarkedet i større grad enn tidligere, noe som gjorde Nordisk mer sårbar overfor internasjonale konjunkturer. Økt internasjonalisering og frihandelsavtaler i markedsdannelsene EEC og EFTA, skulle komme til å påvirke aluminiumindustrien i Holmestrand i stor grad.

Naco satset på å utnytte produksjonskapasiteten i valseverket i Holmestrand fullt ut. Det skulle legge grunnlag for utvidelser og gjøre Nordisk i stand til å konkurrere på det internasjonale markedet. Ved inngangen til 1960-årene var målet til Naco å skaffe Nordisk i Holmestrand størst mulig foredling framfor å selge mest mulig råmetall.

Fra og med 1965 var utvidelsesplanene for Nordisk ferdigstilt. Men de forventede resultater for valseverket uteble. Selv om etterspørselen på hjemmemarkedet økte, viste salget en sviktende tendens på de utenlandske markedene. Det skyldtes i hovedsak sterk konkurranse fra EEC-landene.

Ferdigvareproduktene derimot var ikke så konkurranseutsatt som halvfabrikata. Bedriften anså det derfor som en primæroppgave å styrke konkurranseevnen i ferdigvaresektoren med tanke på sikker beskjeftigelse og god økonomi.

På midten av 1960-tallet gikk produksjonen i retning av ferdigvarer. I tillegg gikk den tekniske utviklingen svært raskt. Nordisk lå på flere områder ikke lenger i teten med hensyn til teknisk utrustning. Det var derfor påkrevende å komme opp på et godt teknologisk nivå som var tilpasset bedriftens særpreg.

Det gjaldt derfor å finne nisjer i markedet, og den videre produksjonssatsningen kom i utvidet grad til å bestå av ulike typer ferdigvarer med gode avansemuligheter. Bygningsartikler, plater og Roll-Bond kom til å utgjøre en vesentlig del av produksjonen.

Nye arbeidsgivere

1967 betegnes som et merkeår i historien til Nordisk. Bedriften feiret 50-års jubileum for sin etablering samtidig som selskapet var blitt del av det statseide Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Bakgrunnen for fusjoneringen var den tiltagende vertikale integreringen av verdens aluminiumindustri og ÅSV’s ønske om samarbeid med en annen større aluminiumprodusent som hadde råstoffdekning og videreforedlingskapasitet for styrkelse av selskapets fremtidige virksomhet.

Internasjonalt hadde det lenge vært en økende tendens til vertikal integrasjon, dvs. at selskaper ønsket å kontrollere produksjon av både råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer. I Norge framstod Naco som det eneste integrerte aluminiumsselskapet.

Utviklingen på det internasjonale markedet gjorde at ÅSV fikk problemer med å skaffe aluminiumoksid. Stoffet er en nødvendig ingrediens i framstillingsprosessen av råaluminium. Samtidig fikk selskapet også problemer med å få solgt sin tonnasje av råmetall. De store internasjonale aluminiumkonserner sikret seg i stor utstrekning kontroll over en vesentlig del av verdens bauxittforekomster.

Ved å bygge ut egne videreforedlingsanlegg og kjøpe opp videreforedlingsbedrifter bidro de til å begrense det frie marked for aluminium. Her i landet var det særlig ÅSV som var skadelidende ved denne utviklingen. Bedriften var basert på råstofftilgang og var uten eget videreforedlingsanlegg.

I motsetning til ÅSV, hadde Naco tilgang på aluminiumoksid. Det canadiske selskapet Alcan, som eide 50 prosent av aksjekapitalen i Naco, var et integrert foretak med virksomhet i alle faser av aluminiumproduksjonen. Fra driften av bauxittgruver til råmetallproduksjon, videreforedling og salg i alle dets former. Alcan hadde dermed mulighet til å sikre ÅSV nødvendig tilgang på aluminiumoksid og salg av råmetallet som ble produsert ved smelteverkene.

Våren 1966 begynte forhandlingene mellom det statseide ÅSV og Alcan. Regjeringen gav styret i ÅSV fullmakt til å forhandle om samarbeid eller fusjon med Alcan. I august samme år ble avtalen om fusjon mellom Alcan gjennom Naco og ÅSV undertegnet. Aksjekapitalen var fordelt 50/50 mellom den norske stat og det canadiske selskapet.

I desember 1967 ble avtalen godkjent i Stortinget, og Nordisk fikk med dermed staten som arbeidsgiver. En ny epoke i bedriftens historie begynte.

(Artikkelen fortsetter under bildeserien) Fotograf Rude dokumenterte fabrikken i 1970:

• « Forrige bilde
• Neste bilde »

Nordisk Aluminium Holmestrand

Aluminiumsverket Holmestrand 1970 (Rettigheter: Atelier Rude / Oslo Museum / digitaltmuseum.no)

Nordisk Aluminium Holmestrand

Kontrollrommet, 1970 (Rettigheter: Atelier Rude / Oslo Museum / digitaltmuseum.no)

Nordisk Aluminium Holmestrand

Produksjonshall 1970 (Rettigheter: Atelier Rude / Oslo Museum / digitaltmuseum.no)

Nordisk Aluminium Holmestrand

Valseprodukter fra aluminiumsverket i Holmestrand, 1970 (Rettigheter: Atelier Rude / Oslo Museum / digitaltmuseum.no)

Nordisk Aluminium Holmestrand

Produksjonehall i Holmestrand, 1970 (Rettigheter: Atelier Rude / Oslo Museum / digitaltmuseum.no)

1986: Hydro overtar

Den storindustrielle tendensen var blitt forsterket utover på 1950-tallet som følge av økt frihandel og etableringen av nye markedsdannelser. Det førte til omstruktureringer innen hele næringslivet i retning av store konkurransedyktige enheter, noe fusjoneringen mellom Naco og ÅSV i 1967 var eksempel på.

I dag er norsk aluminiumindustri konsolidert under Norsk Hydro. Norsk Hydro kom inn på eiersiden i Holmestrand i 1986. Målet til Norsk Hydro i Holmestrand i dag er å utvikle og sikre Holmestrand Rolling Mills posisjon som det ledende valseverk i Europa basert på resirkulert aluminium. Med økt kunnskap om resirkuleringsteknologi og sterk fokusering på overflatebehandling og overflatekritiske produkter, har HAL gjort Holmestrand til et større og bærekraftig senter for videreforedling av aluminium i Norge. 

Besøk Aluminiummuseets nettsider her