Mossingen Johan Rosenberg (1850-1931) startet eget mekanisk verksted og jernstøperi i industriklyngen på Rodeløkken / Dælenenga i 1896. Rosenberg hadde lang fartstid fra jernindustrien, fra 1870 ved Rodeløkkens Jernstøberi, eid av Fredrik Hiorth, der han var verksmester.

1890-årene vare en meget turbulent tid for Kværner. Den foretaksomme eieren av Rodeløkkens Jernstøberi, Fredrik Hiorth, hadde ambisjoner om å utvide, men satset i stedet på Kværner, der utviklingspotensialet var større. Han fikk i 1892 med seg en rekke investorer og dannet et nytt selskap som overtok Kværner, Rodeløkkens maskiner og varebeholdninger, samt Kværnes aksjer i Mesna Brug. Produksjonsutstyret fra Rodeløkken ble overført til Kværner, samtidig som Kværner skulle ha rett til å bruke den gamle fabrikken på Rodeløkken i flere år etter overtakelsen. Johan Rosenberg og flere av Rodeløkkens ingeniører ble ansatt i det nye selskapet.

Økonomien i det nye selskapet var dårlig. Tiil tross for god ordretilgang var lønnsomheten dårlig. Dette må ha vært bakgrunnen for at Johan Rosenberg overtar de gamle lokalene på Rodeløkken og starter en konkurrent til Kværner i 1896. Om dette skjer med eller uten medvirkning fra Hiorth er uklart. Uansett var hans kraft til å stå i mot konkurrenten dårlig, all den tid Kværner var i krise. Hiorth måtte forlate Kværner i 1899. 

Johan Rosenberg startet altså for selg selv, sammen med en Andersen og en Johan Fredrik Rosenberg fra Vestfossen, trolig en slektning. I en annonse i 1899 gikk firmaet bredt ut på linje med de største konkurrentene i Kristiania som Kværner, Myren og Akers mek, og tilbød sine tjenester innen dampmaskiner, dampkjeler, turbiner, sagverk, teglverk, møller og bygningsdeler. Kort sagt det meste.

Etter hvert ble bedriften mer spesialisert inn mot jernbane. Firmaet ble aksjeselskap i 1918, og yngste sønn Bjarne Rosenberg (f.1889) som var ingeniørutdannet i Trondheim i 1911 (TTL) overtok ledelsen. Johan Rosenberg tok aktiv del i bedriften helt til han døde i 1931, 81 år gammel.

De første årene holdt bedriften til på Rodeløkken, i Marstrandgata 8, som senere ble overtatt av Bergene sjokoladefabrikk og i dag rommer Black Box teater.

I 1957 hadde verkstedet 100 ansatte i 1957, og hadde velykket spesialisert seg på jernbanemateriell, særlig sporvekslere. Rodeløkkens hadde da tatt med seg navnet og 100 ansatte til nye lokaler i Groruddalen.

i 1996 ble Rodeløkken Industrier dannet, og overtok virksomhete. Det var da 25 ansatte, og hovedeieren i selskapet var svenske Cogifer Nordic, et datterselskap av franske Cogifer. Hoverproduktet til Cogifer Rodeløkken var fortsatt sporveksler.

I 2003 ble tyske Vossloh eier av selskapene, og de nordiske sporteknikkavdelingene ble samlet i Ystad.