Il-O-Van Aluminiumvarefabrikk A/S

Aluminiumsstøperiet Il-O-Van ble etablert i Moss i 1922 etter ti år som undervirksomhet for Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvregate ved Akerselva. Fabrikken i Moss ble gradvis utbygd til en av landets ledende aluminiumsvarefabrikker, etter hvert innlemmet ÅSV-konsernet og med merket Høyang Polaris. Det var en del av finske Hackmann da produksjonen, som var flyttet til Rygge i 1971, ble lagt ned i 2007.

Foto: NTM / Scan fra jubileumsbok 1947<br>Foto: NTM / Scan fra jubileumsbok 1947
Østerrikeren Ernst Poleszynski hadde flyttet til Oslo og startet metallsøperi ved Akerselva i 1894. Støperiet speislaiserte seg på kunststøp, og leverte bl.a. byster og statuer, etter hvert de fleste av Vigelands statuer.

I 1912 skal Poleszynski ha vært den første i Norge som imprterte aluminium til prøveproduksjon av kjøkkentøy. Det hadde til da vært importert en del franske og andre utenlandske aluminiumsvarer til kjøkkenbruk som visstnok var av dårlig kvalitet,

Fra slutten av 1880-tallet hadde aluminiumsutvinningen blitt såpass effektiv at metallet nådde priser som egnet seg også til billligere utstyr som militære feltflasker og kjøkkenutstyr. For norske metallstøperier hadde metallet vært anvendt på forsøksbasis. Med etableringen i Oslo ble skrittet tatt til alminnelig bruk av aluminium i Norsk ferdigvareindustri.

Aluminiumsvarer som bigeskjeft

Øvre gate 7 og Nedre Gate 8. Kristiania Kunst- og Metalstøperi med veggreklamer for datterselskapet Il-O-Van i Moss, mai 1936.Foto: Oslo Byarkiv<br>Foto: Oslo Byarkiv
Øvre gate 7 og Nedre Gate 8. Kristiania Kunst- og Metalstøperi med veggreklamer for datterselskapet Il-O-Van i Moss, mai 1936.
Produksjonen i Oslo de første ti årene var preget av kummerlige lokaler og eksperimentell drift. Det var et nytt materiale og et nytt produksområde for bedriften, men dyktige medarbeidere eksperimenterte seg frem til metoder og produkter som holdt.

Samtidig skulle det opparbeides et nytt marked for aluminiumsprodukter hos husmødrene. Det å selge inn et nytt materiale krevde aktiv amrkedsføring, demonstrasjoner, deltakelse på emsser etc. Samtidig ga oppmerksomheten rundt aluminium - "fremtidens materiale" - mye gratis oppmerksomhet og interesse.

Å overvinne skepsisen krevde imidlertid gode produkter, og her var det nok å ta fatt i for metallarbeiderne: For å vinne markedets gunst måtte grytene holde formen og sitt blanke utseende, grytehåndtak og kjeletuter måtte tåle langvarig bruk. Poletzynski var en kravstor fabrikant som krevde høy kvalitet og hard arbeid fra sine medarbeidere, og aluminiumsproduksjonen på denne tiden var nok mer preget av krevende håndverksproduksjon i Kunststøberiets ånd enn rasjonell industriproduksjon.

Foto: NTM / Scan fra jubileumsbok 1947<br>Foto: NTM / Scan fra jubileumsbok 1947
De første årenes virksomhet bar seg trolig mest på grunn av løpende store bestillinger fra det militære på bl.a. granater, feltflasker, kantiner, bajonettslirer og teltplugger. Under første verdenskrig var dette hovedproduksjonen, og det holdt 20 mann i arbeid og gjorde det nødvendig å leie en etasje i nabobygget i Nedre Gate 8.

Etter første verdenskrig fortsatte spesialbestillingsproduksjonen for militære og andre, samtidig som produksjonen av kjøkkenutstyr for egen markedsføring tiltok. Andre typer spesialbestillinger ble også produsert: Verksmesteren forteller i jubileumsberetningen om en bestilling på 50 apparater etter meget spesifikke tegninger. Ledelsen ante ingen fare ved dette før en av de ansatte gjorde oppmerksom på at det var hjemmebrentapparater de holdt på med! Ordren ble likevel effektuert, angivelig med et par apparater ekstra til bedriftseieren og verksmesteren...

Il-O-Van etableres som egen bedrift i Moss

Fra maskinverkstedet, hvor verktøyet lages og repareresFoto: NTM / Scan fra jubileumsbok 1947<br>Foto: NTM / Scan fra jubileumsbok 1947
Fra maskinverkstedet, hvor verktøyet lages og repareres
Alumiumsdelen til Poleszynskis støperi klarte seg såpass bra at det ble bestemt å etablere en egen bedrift i mer egnede lokaler. Kjellerlokalene ved Akerselva ble satdig oversvømt, det var upraktiske transport- og lagerforhold bl.a. for å polere gryter på Kunststøperiets maskiner i andre deler av bygget. Det var dessuten trekkfullt i de leide lokalene fordi reste av bygget ble brukt som tørkelager for tobakksfabrikken Hartog & Co.  

Egnede lokaler i Oslo var ikke å oppdrive. I 1922 kjøpte Poleszynski derfor en nedlagt fabrikk i Moss, angivelig en konkurrerende aluminiumsvarefabrikk med navn Viking, som trolig hadde gått inn i de turbulente økonomiske tidene etter 1920. Fabrikken lå midt i Moss, i gatestubben Bjørnsonsgate, og skulle med flere utvidelser bli Il-O-Vans hjem til 1971. 

I sin egen jubileumsberetning hevder Il-o-van at Poleszynski var først ute i landet med aluminiumsvareproduksjon. Det fabrikklokalet de overtok i Moss i 1922 hadde imidlertid blitt brukt av firmaet Saturn A/S (1911-1920) som også produserte produkter i støpt aluminium (wikipedia). Il-o-van overtok både lokaler og en del utstyr. Det gjenstår å finne ut mer om Saturn, men dersom de drev med det samme fra start, var de i så fall et år tidligere ute med aluminiumsvarer enn Il-o-van.

Uansett markerte etableringen av Il-O-Van i Moss i 1922 en stor satsing. Lokalene ble ombygd og utstyr overført fra Oslo. Enkelte arbeidere ble også med. Det var fortsatt Ernst Poleszynski som styrte detaljene i driften også i Moss, men fra 1923 overlot han driften til sine to sønner Gotfred og Josef som hhv. disponent og markedssjef. Gotfred tok i 1933 etternavnet Ernø, og ble en markant skikkelse i Moss industriliv.

Ernst Poleszynski døde i 1929, og enken og de to sønnene drev selskapene videre. Il-O-Van var fra 1938 organisert som et familieselskap med enken Dagmar som styreleder. I årene frem mot og etter andre verdenskrig ble driften staig utvidet og fabrikkbygningene utvidet og påbygd.

Etter en brann i 1947 ble kvartalet i Moss nærmest totalt ombygd etter tegninger fra Torp & Torp i Oslo. En sammenhengende toetasjoers bygning på 70 meters lengde langs den kurvede veien og i 13 meters bredde ga fabrikken et samlet gulvareale på 2500 kvadratmeter. Nye maskiner ble innkjøpt og arbeidsstokken utvidet til over 80.

Produktspekteret hadde vært stort, med vekt på gryter, baljer, øser, brett, former og annet kjøkkenutstyr. Det ble ytterligere utvidet med bl.a. vaffeljern, kroker og knagger, nøkkelemner og en rekke spesialbestillinger.

Gården midt i Moss sentrum ble til slutt revet for å gi plass til kjøpesenteret Amfi.

Da Il-o-van feiret sitt 50-årsjubileum i 1962 ble lagd et eget historiehefte. Les jubileumsheftet her!

Fra Il-O-Van til Høyang Polaris

(Tekst under utarbeidelse)

 

Høyang Polaris, Rygge

Den nye fabrikken for gamle Il-O-Van under ÅAS-paraplyen og med merket Høyang ble lagt til Rygge. Den gamle fabrikken i Moss entrum ble avviklet til fordel for nye og moderne lokaler, hvor kjøkkentøyproduksjonen i ÅSV ble samlet. Produksjonen i Holmestrand ble lagt ned.

Grunnlagt: 1922

Avviklet: 2007 (1971)

Antall ansatte: 110 (ca1960)

Adresse: Bjørnsonsgate 5, Moss / Midtveien 5, Rygge

Kilde: http://www.arbeidsarven.net/dp/il-o-van.htm / Husmoren og Ilovan 25 år (1947) / wikipedia / www.digitaltfortalt.no