Slik ble KORNI-flatbrødet lagd: Vestfoldmuseene og Norsk Teknisk Museum fikk dokumentert produksjonen og produsert denne fine filmen som viser flatbrødets gang gjennom fabrikken, før den ble lagt ned sommeren 2013:

Historien om Korni - fra cellulose til knekkebrød

Gründeren Nils Halvorsen fra Lunde i Telemark arbeidet i 1890-årene som reparatør på Skiens Cellulosefabrikk. Inspirert av cellulosemaskinenes prosessuelle teknikk med å forandre flytende tremasse til tørkede celluloseflak fikk han ideen om å utvikle en maskin for baking av flatbrød.

Det skulle likevel ta lang tid for Halvorsen å overføre tremassemaskinens prinsipp til bakverk. Forsøkene gikk gradvis via halvautomatiske løsninger som han brukte til å bygge opp en flatbrødfabrikk på Ramnes. Denne fabrikken vant godt ry for sine produkter og et godt kundegrunnlag ble skapt.

I 1918 kjøpte han en gård ved Barkåker, og bygde en fabrikk hvor han installerte egenproduserte maskiner for baking av flatbrød. Maskinparken ble stadig videreutviklet, og i 1920 fikk Halvorsen førstepris i Folkehelseforeningens priskonkurranse om å utvikle en automatisk flatbrødmaskin.

Fra havreflatbrød ble produktrekken utvidet med rug og hvetetyper, og produksjon av tykkere flatbrødtyper og knekkebrød. På 1930-tallet ble Terje Viken-brødet og flatbrødet Malti store salgssuksesser.

Ny generasjon og nytt navn

Foto: Aust-Agder Kulturhistoriske Senter
Nils Halvorsens sønner Harald og Olaf Norheim (de tok etternavn etter farens hjemplass)overtok fabrikken i 1933. Under deres ledelse ble fabrikken utvidet, og i 1946 kom også det som skulle bli fabrikkens mest kjente produkt: Korni.

Dette flatbrødet av rug pakket i to 6 cm tykke bunker med sine strengt skårne rektangulære form på  12x7 cm var det som ble både et landermerke og et standardprodukt i både norske husholdninger og på eksportmarkedet. Særlig i norskamerkikanske områder i midtvesten sto Korni like sterkt som i hjemlandet. Navnet ble til i en navnekonkurranse, og fabrikken skiftet navn til Korni i 1948.

Fabrikken på Barkåker ble bygd ut suksessivt fra 1919. I 1934 brant fabrikken, og en ny fabrikk av jernbetong i funkis-stil ble reist. Denne ble senere utvidet i flere omganger. I 1959 var det 6000 kvm gulvflate i fabrikken som bl.a. ga plass til tre helautomatiske produksjonslinjer. Fabrikkens egen festsal ble i 1954 dekorert av kunstneren Asbjørn Aamodt.

Fabrikkens opprinnelse i den tenknisk innovative Nils Halvorsen ble videreført i neste generasjoner. De fleste produksjonsmaskiner i fabrikken ble utviklet og produsert i bedriften. Så sent som i 1984 var det flere ansatte i den tekniske drifts- og utviklingsavdelingen enn i selve produksjonen.

• « Forrige bilde
• Neste bilde »

Kornifabrikken på Barkåker har vært et landemerke ved E18

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Råvarelager: Melsekker og blandesiloer

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Råvarelager: Melsekker fra Regal / Bjølsen Valsemølle på lager

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Elterommet i Korni-fabrikken, der deigen blandes og tappes ned i ovn

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Tapping av deig / røre fra eltekar til ovn

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Bakemaskin for flatbrød, Korni-fabrikken Barkåker

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Ovnen hvor deigen blir stekt til ferdig brød

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Enden av ovnen hvor flatbrødet kommer ferdig ut og går videre til kuttemaskinen

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Ferdig bakt flatbrød på vei ut av ovn

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Ferdig brød føres fra ovn til kuttemaskin med roterende kniver

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Skjæremaskinen som kutter det ferdigbakte brødet til forbrukerstørrelser

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Klassikeren Korni flatbrød i pakekavdeling

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Pakkemaskin på Korni-fabrikken

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Ferdig pakke med Kavli Crisp

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Ferdigvarelager på Kornifabrikken, Barkåker

(Rettigheter: Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum)

Bergensk drahjelp og eierskap

Veksten på eksportmarkedet på 1930-tallet kom mye takket være et strategisk samarbeid med Bergens-firmaet O. Kavli som startet i 1924. En felles salgsorganisasjon for brød og ost på eksportmarkedet hadde vært gunstig for begge parter. De første steg i retning av å flytte produksjon utenlands ble foretatt i 1952 og 1960 da de to selskapene samarbeidet om å etablere flatbrødfabrikk og osteproduksjon i Storbritannia.

Selskapene samarbeidet opgså om salg i noen norske områder, og i 1971 ble skrittet tatt fullt ut med at de to selskapene fikk en felles salgsorganisasjon på innenlandsmarkedet.

I 1984 kom Kavli også inn på eiersiden i Vestfold. Flatbrødfabrikken var fortsatt familieeid, og gikk bra. Tredje generasjon Norheim og disponent Leif Kjær fant likevel ut at tiden var inne til å få et mer solid eierskap, og hadde selv tilbudt sin mangeårige samarbeidspartner Kavli å overta fabrikken.

Kavli-stiftelsen, som er en almennyttig stiftelse, var et verdensomspennende konsern med betydelig økonomisk ryggrad, og familien mente dette var den beste forsikringen for fortsatt utvikling av flatbrødfabrikken på Barkåker. Salgssummen var 34 millioner kroner.

Nedleggelse

Evig liv til Vestfoldfabrikken var likevel ikke sikret. I september 2012 ble det kjent at Korni skulle legges ned. I flere år hadde sterk norsk kronekurs og fallende etterspørsel på både eksportmarkedet og hjemmemarkedet gjort at fabrikken gikk med underskudd. Det ble investert 20 millioner i nytt produksjonsutsttyr som skulle bedre effektiviteten og lønnsomheten, men det viste seg å ikke være tilstrekkkelig.

De første av de 30 ansatte mistet jobben nokså umiddelbart etter beslutningen om nedleggelsen var tatt av konsernledelsen i Bergen. Produksjon av kjeks ble stanset og produksjonsutstyret overført til Laima, Latvias største sjokoladeprodusent.

Produksjonen av flatbrødet fortsatte til juni 2013, da den ble flyttet til en fabrikk i Tyskland. Varemeket og produktet fortsetter å være et av Kavlis flaggskip, med satsing på at varkemerket, designet og den uforandrede oppskriften fortsatt vil sikre Korni en plass på norske bord.

Tekst: Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum