Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen
Fabrikklokaler for fremstilling av den norske regnemaskinen “Regna” i Nye Sandviksveg 56 a. ca. 1935. Kilde: Bergens næringsliv I 1928 startet Wilhelm Jørgensen og Jørgen S. Lien et firma med agentur for kontormøbler, arkiver etc. Eierne skilte lag i 1935, og Lien fortsatte som salgsagent for kontormaskiner. Fra 1930-årene drev firmaet fabrikasjon, salg og omsetning av regnemaskiner, pengeskap og kontorinventar. Det hadde generalagentur i Norge for R. C. Allen regnemaskiner, og Smith Premier skrivemaskiner.

Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen
Jørgen S. Liens reklamebilder for skrivemaskiner og kassapparater fra 1950-årene. Foto: Atelier KK Firmaet startet fremstilling av brannsikre skap og kassaapparater under krigen. Det hadde på denne tiden ca. 100 fastlønte funksjonærer og arbeidere. På 1950 tallet ble produksjonen konsentrert om: Verdi- og brannskap (Jøli), regnemaskiner (Adwel), og kassaapparater (Regna).

Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen
Fra maskinproduksjonen i Møllendalsveien 2-4 i 1955. Foto: Atelier KK.På det meste hadde firmaet ca. 700 ansatte i Bergen og et like stor antall knyttet til salgskontorer i inn og utland. I 1963 ble 90% av produksjonen eksportert til 90 land. Dette kom som et resultat av en sterk sating på markedsføring og merkevarebygging. Det ble lagt stor vekt på salgsbrosjyrer, utstillinger og merkevarebygging internasjonalt. I 1970 hadde selskapet 5 salgskontorer i Norge, 9 i andre europeiske land og 4 utenfor Europa.

Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen
Produksjon av innmat til regnemaskin i 1950-årene. Foto: Atelier KK. Jørgen S. Lien satset også mye på produktutvikling og rasjonell produksjon. Det var en stor ingeniørstab ved bedriften som arbeidet med forbedring av regnemaskinene og kassaapparatene, etter hvert særlig med henblikk på å ta i bruk ny elektronikk som halvlederkomponenter. Firmaet hadde nær kontakt med automatiseringsmiljøet ved Christian Michelsens institutt (CMI), noe som førte til opprettelsen av Bergensindustriens Automatiseringsselskap (BIAS) i 1950-årene. Dette ga dem tilgang til spisskompetanse på de nye transistorene og halvlederteknikken som kom derfra. Transistorteknikken kunne settes inn i kassaapparatene og automatisere dem ytterligere.

Foto: Norsk Teknisk Museum
Adwel T 904 var en av Jørgen S. Liens mest avanserte mekaniske regnemaskiner. Tilhører Norsk Teknisk Museums samlingI norsk målestokk var firmaet langt framme teknologisk. Men Lien var kun villig til å koble transistorer til de mekaniske kassaapparatene, og ikke villig til å ta i bruk den nye halvlederteknikken med integrerte kretser for å drive selve apparatene, slik deres amerikanske og japanske konkurrenter gjorde. Dette skapte et problem i forhold til deres utenlandske virksomhet på 1960 - tallet.

En stor del av ingeniørstaben hadde som hovedoppgave å øke rasjonaliteten i produksjonen. Tidsstudier og produksjonsplanlegging var tidens ånd på 1950-tallet, og de mest moderne metoder ble utprøvd. Dette hjalp bedriften til å holde det gående i en stadig tøffere konkurranse på det internasjonale kontormaskinmarkedet. Kvinnene og mennne i fabrikkhallen fikk produsert så mye som mulig uten at de ble syke og utstlitt av det. Det ble investert i nye og moderne fabrikklokaler i Strømmen og på Laksevåg, og det ble lagt vekt på bedriftskultur og lagånd.

Samtidig var Jørgen S. Lien kjent som en patriarkalsk fabrikkeier, og det var flere alvorlige lønnskonflikter ved bedriften. Blant annet ble 30 NITO-ingeniører tatt ut i streik i 1959. Lien var også skeptisk til en del av de nye teknologiske forandringene som kom med utviklingen innen elektronikk og datateknikk / automasjon. Liens eneveldige styring av firmaet sammen med en undervurdering av den nye teknologi, var sannsynligvis en medvirkende årsak til firmaets problemer utover i 1960-årene. En stor heleid salgsorganisasjon, sammen med mislykkede markedsfremstøt med nyere teknologi, førte til at firmaet gikk konkurs i 1971.

Tekst av Bjørn Arvid Bagge, Universitetsbiblioteket i Bergen og Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum

Kilder:
Bergen bys historie. - Bergen Universitetsforl., 1979-1985. -4 b. | 4: Fossen, Anders Bjarne: Byen sprenger grensene: 1920-1972/ Anders Bjarne Fossen, Tore Grønlie, 1985.- XV, 1051 s.: VII. s.681-687. Fossen, A. B.: Bedre frem Bergen - Bergens næringsliv 1845-1995. Bergens næringsråd. Bergen 1995. s. 131. | Det Norske næringsliv /redaktør: Johs. Sætherskar. - Det norske næringslivs forl.,1942-1956. -18 b. : ill. | B. 2: Bergen fylke. - Bergen : I kommisjon hos Ed. B. Giertsen, 1945-178, 721 s. :ill., s. 347-348. | Sasberg, Bjørn L.: Nølende innovasjon: utviklingen av elektriske kassaapparater ved Jørgen S, Lien fram mot konkursen 1971. NHH 1985. Andreassen, Dag: Ingeniørenes organsiasjon, teknologenes valg. NITO 1936-2006, s. 75f
http://www.digitaltmuseum.no/