Alf Bjercke Malingfabrikk

Alf Bjercke var Oslos største malings- og lakkfabrikk, lokalisert på Alnabru. "Maler'n til Bjercke" var et av landets mest kjente varemerker. Bedriften ble overtatt av Jotun i 1972, og all virksomheten ble samlet i Sandefjord.

Bjerke (Ingressbilde)

Foto: Norsk Teknisk Museum

Alf Bjerckes fargehandel ble grunnlagt i 1880, med lokaler i Skippergaten. I 1883 ble det anlagt en fabrikk ved Bryn, som på 1890-tallet ble flyttet til Alnabru. Fabrikken produserte maleroljer og lakker. Utover 1900-tallet ble produksjonen modernisert og fabrikken gjennomgikk store utvidelser. Ferdigmaling ble lansert i årene før krigen.

På 1950- og 60-tallet var Alf Bjercke en ekspansiv bedrift. Markedet vokste raskt. Utvidelsene av fabrikken fortsatte og det ble bygget nytt laboratorium og nytt administrasjonsbygg. Antall ansatte lå ved inngangen til 1960-tallet på rundt 300. Bedriften hadde en solid posisjon i markedet. I 1965 kjøpte bedriften en fabrikk i Gøteborg for produksjon av beiser og malinger. Like etter ble det etablert en malingsfabrikk i Etiopia, og det fantes også planer om å etablere en fabrikk i Iran.

Samtidig var det blitt vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Konkurransen var blitt hardere og de store investeringene hadde gjort egenkapitalen lav. I 1968 gikk bedriften fra å være en familiebedrift til å bli et aksjeselskap. Samme år ble det også ført forhandlinger om en fusjon med Norsk Sprængstofindustri (senere Dyno Industrier AS).

Forhandlingene med Norsk Sprængstofindustri førte ikke frem. I stedet ble Alf Bjercke i 1972 en del av A/S Jotungruppen. Bjercke hadde da 350 ansatte. A/S Jotungruppen ble etablert gjennom en fusjon mellom fire store malingsprodusenter; Alf Bjercke, Jotun, Denofa Lilleborg og Fleischers Kjemiske Fabrikker. De ønsket en sterk norsk aktør som kunne ta opp kampen med utenlandske konkurrenter. Årene som fulgte bød imidlertid på problemer. Kort tid etter fusjonen brant polyesterfabrikken på Fagerstrand, som Bjerke hadde reist noen noen år tidligere. I 1976 inntraff så katastrofebrannen i Sandefjord, hvor fabrikken ble totalskadet og seks mennesker mistet livet.

To år senere, våren 1978, var det slutt for fabrikken på Alnabru. Produksjonskapasiteten til A/S Jotungruppen var for stor (også produksjon ved Fleischers fabrikker i Bergen ble avviklet få år senere). Reaksjonene var sterke. Mange følte at fabrikken på Alnabru ble ofret og at ledelsen i A/S Jotungruppen forsøkte å konsentrere all virksomhet i Sandefjord. Om lag 300 [?] ansatte på Alnabru mistet arbeidet eller ble overført til andre anlegg. Hele anlegget ble solgt for 47 millioner kroner – et ”skambud” ifølge den tidligere direktøren Alf R. Bjercke. I dag huser anlegget i Brobekkveien en rekke småbedrifter innen forskjellige bransjer.

Frode Weium / © NTM 2007

Litteratur:

  • Alf Bjercke 1880-1955, Oslo 1955
  • Bryn, Torstein, Jotuns historie, Sandefjord 1997
  • Bjercke, Alf R., Back-up av et rikt liv, Oslo 2001
  • Halsør, Sverre, Aerosolboksen – Utviklingen av sprayboksen fra 1929 til 1970-årene, Volund 1980, Norsk Teknisk Museum 1980, s. 98-106

Arkiver:

  • Norsk Teknisk Museum: Arkivalia fra etableringen 19. januar 1880 til fusjonen 1. januar 1972.
  • Jotuns bedriftmuseum, Jotun A/S: Arkivalia fra fusjonen 1. januar 1972 til 1978.

Grunnlagt: 1880

Avviklet: 1972-78

Adresse: Skippergata 29, Brobekkveien

Kilde: Illustrert norsk næringsleksikon bind 1, 1957Alf Bjercke 1880-1955, Oslo 1955 Bryn, Torstein, Jotuns historie, Sandefjord 1997 Bjercke, Alf R., Back-up av et rikt liv, Oslo 2001 Halsør, Sverre, Aerosolboksen – Utviklingen av sprayboksen fra 1929 til 1970-årene, Volund 1980, Norsk Teknisk Museum 1980, s. 98-106