Alf Bjerckes fargehandel ble grunnlagt i 1880, med lokaler i Skippergaten. I 1883 ble det anlagt en fabrikk ved Bryn, som på 1890-tallet ble flyttet til Alnabru. Fabrikken produserte maleroljer og lakker. Utover 1900-tallet ble produksjonen modernisert og fabrikken gjennomgikk store utvidelser. Ferdigmaling ble lansert i årene før krigen.

På 1950- og 60-tallet var Alf Bjercke en ekspansiv bedrift. Markedet vokste raskt. Utvidelsene av fabrikken fortsatte og det ble bygget nytt laboratorium og nytt administrasjonsbygg. Antall ansatte lå ved inngangen til 1960-tallet på rundt 300. Bedriften hadde en solid posisjon i markedet. I 1965 kjøpte bedriften en fabrikk i Gøteborg for produksjon av beiser og malinger. Like etter ble det etablert en malingsfabrikk i Etiopia, og det fantes også planer om å etablere en fabrikk i Iran.

Samtidig var det blitt vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Konkurransen var blitt hardere og de store investeringene hadde gjort egenkapitalen lav. I 1968 gikk bedriften fra å være en familiebedrift til å bli et aksjeselskap. Samme år ble det også ført forhandlinger om en fusjon med Norsk Sprængstofindustri (senere Dyno Industrier AS).

Forhandlingene med Norsk Sprængstofindustri førte ikke frem. I stedet ble Alf Bjercke i 1972 en del av A/S Jotungruppen. Bjercke hadde da 350 ansatte. A/S Jotungruppen ble etablert gjennom en fusjon mellom fire store malingsprodusenter; Alf Bjercke, Jotun, Denofa Lilleborg og Fleischers Kjemiske Fabrikker. De ønsket en sterk norsk aktør som kunne ta opp kampen med utenlandske konkurrenter. Årene som fulgte bød imidlertid på problemer. I april 1973 skjedde en eksplosjon i polyesterfabrikken på Fagerstrand, som Bjerke hadde reist noen noen år tidligere. Arbeideren Kjell Magne Bergseth fra Spro på Nesodden var den eneste av de fem arbeiderne på jobb som var i nærheten, og han mistet livet i ulykken. Brannen som fulgte ødela fabrikken.

Brannfarein i denen industrien viste seg nok en gang i 1976. Denne gangen inntraff katastrofebrannen i Sandefjord, hvor fabrikken ble totalskadet og seks mennesker mistet livet.

To år senere, våren 1978, var det slutt for fabrikken på Alnabru. Produksjonskapasiteten til A/S Jotungruppen var for stor (også produksjon ved Fleischers fabrikker i Bergen ble avviklet få år senere). Reaksjonene var sterke. Mange følte at fabrikken på Alnabru ble ofret og at ledelsen i A/S Jotungruppen forsøkte å konsentrere all virksomhet i Sandefjord. Om lag 300 [?] ansatte på Alnabru mistet arbeidet eller ble overført til andre anlegg. Hele anlegget ble solgt for 47 millioner kroner – et ”skambud” ifølge den tidligere direktøren Alf R. Bjercke. I dag huser anlegget i Brobekkveien en rekke småbedrifter innen forskjellige bransjer.

Frode Weium / © NTM 2007

Litteratur:

• Alf Bjercke 1880-1955, Oslo 1955
• Bryn, Torstein, Jotuns historie, Sandefjord 1997
• Bjercke, Alf R., Back-up av et rikt liv, Oslo 2001
• Halsør, Sverre, Aerosolboksen – Utviklingen av sprayboksen fra 1929 til 1970-årene, Volund 1980, Norsk Teknisk Museum 1980, s. 98-106

Arkiver:

• Norsk Teknisk Museum: Arkivalia fra etableringen 19. januar 1880 til fusjonen 1. januar 1972.
• Jotuns bedriftmuseum, Jotun A/S: Arkivalia fra fusjonen 1. januar 1972 til 1978.