Icopals historie startet i 1895. Da ble Fjeldhammer Brug A/S etablert på Fjellhamar utenfor Oslo, med beliggenhet ved Fjellhammerelven og Fjellhammerfossen. I gamle dager tilhørte Fjellhammerfossen Stalsberghagen gård, og her ble allerede i 1520 Stalsberghagen sag igangsatt. Nedover langs elven kom det etterhvert mange sagbruk.

I 1850-årene overtok grosserer Wincentz Thurmann Ihlen virksomheten, som etterhvert ble bygget om til kornmølle og korntørkeri. Grosserer Ihlen grunnla i 1873 Strømmen Værksted, og det ble en stille tid på Stalsberghagen sag. Nytt liv og fart i sakene ble det da Ihlens sønn, Nils Claus Ihlen, den senere utenriksminister, i begynnelsen av 1890-årene solgte det gamle fabrikkanlegget til to av datidens driftige og fremsynte industrigründere, Hartvig og Carl Bache-Wiig. De bygget en pappfabrikk som fikk navnet Fjeldhammer Brug, og aksjeselskapet ble registrert i 1895.

Bokpapp var det første produktet fra pappfabrikken, men grunnlaget for takpapp ble tidlig lagt. Papp laget av papiravfall ble hugget ut i firkantet skiveform, tørket i en ovn og senere dyppet i tjære. Så var det bare å strø sand på, og dermed hadde man et taktekkingsmateriale. Pappen ble lagt på taket omtrent som skifer, men produktet hadde en åpenbar svakhet: tjæren fordampet slik at bare pappen ble tilbake. Denne produksjonen tok snart slutt, mens bokpappfabrikasjonen fortsatte helt frem til 1970-årene.

På begynnelsen av 1900-tallet ble fabrikken modernisert, nye maskiner ble installert og metodene stadig forbedret. Både produksjonen og arbeidsstokken øket. I 1916 hadde bedriften 37 ansatte, herav 5 kvinner.