Ullvarefabrikken var lenge en av Askers største arbeidsplasser, og Heggedal et industrisentrum i Asker. Opprinnelig var det en fyrstikkfabrikk her, Christiania Tændstikfabrik fra 1874, som brant i 1895. Branner i fabrikkbygningen skulle vende historien om fabrikken flere ganger:

Trevarefabrikken Sylvan overtok fabrikken i 1896. Denne gikk konkurs i 1901, og videreføringen av tervarefabrikken skjedde i mindre lokaler i nærheten. Den store tre-etasjers bygningen ble tatt i bruk i 1906 av den nystartede Viking gummivarefabrikk. Viking ble startet av grosserer Røvde, og fikk snart en stor arbeidsstokk og en omfattende produksjon av særlig kalosjer. Det ble produsert 200 000 par kalosjer i året ved Viking i Asker. fabrikken brant imidlertid nwed i 1913 - bare skorsteinen sto igjen.

En planlagt gjenoppbygging av gummivarefabrikken ble skrinalgt da første verdenskrig gjorde de umulig å få tak i råmateriale til produksjonen. En ny bygning sto likevel ferdig i 1917, tiltenkt tekstilproduksjon. Viking ble først re-etablert i 1920, men da i Askim.

Tekstilfabrikasjonen i Heggedal lot vente noe å seg. Den omstridte forretningsmannen Alf Whist, som eide Heggedal Bruk som spesialiserte seg på prefabrikerte trehus, kjøpte fabrikken med planer om å bruke den til å dyrke matsopp. Dette ble ikke noe av ettersom Whist kom i store økonomiske vanskeligheter, og i 1921 ble fabrikken solgt til De Forenede Ullvarefabrikker, DFU.

DFU var en sammenslutning av landets største ullvarefabrikker fra 1916, anført av Ålgårds Uldvarefabrikker i Gjesdal i Rogaland, og sterke Oslopartnere som Hjulas Frysja Uldvarefabrik og Grorud Tekstilfabrik. Hovedkontoret til DFU ble også lagt til Oslo. Målet var samarbeid for mer rasjonell drift og å unngå skadelig konkurranse. Etableringen i Asker markerte en satsing på mer moderne produksjon enn de eksisterende anleggene var bygd for.

Fabrikken kom raskt i produksjon med spinenri, fargeri og veveri. Særlig fargeriet satte sitt preg på lokalmiljøet som fortsatt lever i lokal navnetradisjon: Elva Hegga som renner gjennom Heggedal og som ga kraft til fabrikken, kalles iblant fortsatt for "Skithegga"!

Fabrikken ble en stor arbeidsgiver med over 200 ansatte på slutten av 1930-tallet. Råstoffet var saueull og innsamlet gjenbruksmaterialer av ull. Produktene ble omsatt gjennom DFUs landsdekkende salgsapparat. Det var også et eget fabrikkutsalg.

Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum
Ullvarefabrikken i konkursåret 1958, fotografert av Dagbladet En stor brann rammet fabrikken i 1947. I løpet av 1950-årene endret konkurransevilkårene seg dramatisk på verdens tekstilmarked. Det norske markedet var ikke lenger tollbeskyttet, og store deler av norsk tekstilindustri kom i vanskeligheter. I fabrikken i Heggedal ble arbeidssstokken mindre og mindre, og i 1958 bestemte styret at de siste 56 ansatte måtte sies opp(Aftenporten 7.8.1958). Det ble søkt alternative bruksområder for fabrikklokalene, men i 1959 gikk selskapet konkurs.

Heggedal Fabrikker (nytt selskap) ble etablert for å videreutvikle idnustriområdet. Einar Elvrums plastfabrikk var noe av det som ble etablert tidlig i den gamle fabrikken. Denne fabrikken var den første i Norge som lagde glassfiberski. Etter at plastfabrikken flyttet til Billingstad ble fabrikken brukt av mange små foretak i ulike bransjer. Fra 1985 har det vært en kunstfagskole med kunstnerverksetder i bygget, som eies av Tandberg Eiendom.

Tekst: Dag Andreassen / Norsk Teknisk Museum