I 1916 gikk  flere norske ullvarebedrifter inn i en sammenslutning under navnet A/S De Forenede Ullvarefabrikker (D.F.U). Sammenslutningen omfattet seks ullvarefabrikker med i alt ca. 950 arbeidere, samt trikotasjefabrikken på Figgjo med ca. 100 arbeidere. Dette utgjorde nesten 10% av arbeiderne i den norske tekstilindustrien. Ålgård Ullvarefabrikker, Nydalens Fabrikker i Nord-Trøndelag, Hjula Væveris ullvareavdeling (senere Frysja), Grorud Textilfabriker med de tilhørende Skauger Fabrikker ved Drammen, samt Fredfoss Uldvarefabrik ved Vestfossen.

Hovedbegrunnelsen for sammenslutningen var å dra nytte av stordriftsfordeler, og å hindre innbyrdes konkurranse. I redegjørelsen styret i Ålgård Ullvarefabrikker gav til aksjonærene, ble det ellers tydelig presisert at D.F.U. var en fortsettelse av Ålgård Ullvarefabrikker. Selskapets hovedsete skulle imidlertid være Kristiania. Deler av den administrative ledelsen ble dermed flyttet fra Ålgård. Prøver på trykte bekledningsstoffer, NTM 21511.1Prøver på trykte bekledningsstoffer, NTM 21511.2Prøver på trykte bekledningsstoffer, NTM 21511.3

Ved fabrikkene ble det produsert alle slags ullvarer, trikotasje, shoddy, dress- og frakkestoffer, kåpe-, drakt- og kjolestoffer i kamgarn og Streichgarn, trikotasje i ull og bomull, badedrakter, madrasser, stikktepper, puter, soveposer og husisolasjonsmatter.Reklame for strikkeoppskrifter, Foto: NTMEmaljert skilt, NTM 21516

Fabrikkene i Rogaland var de lengstlevende produksjonsanelggene i DFU.