Linoleum ble et svært betydningsfullt gulvbelegg helt fra det ble utviklet i 1860-årene og hundre år fremover. I perioden fra 1900 til nedleggelsen i 1968 var Victoria i Sandvika landets eneste linoleumsfabrikk, og en av bare to i Skandinavia.

Foto: Dextra / Teigen
En av linoleumsmaskinene på Victoria Linoleumsfabrikk i SandvikaFabrikken startet produksjonen i 1900 etter å ha blitt levert og bygd opp som en ferdig prosjektert industripakke fra Skottland, inkludert tegninger, maskinutstyr og teknisk kompetanse. Initiativtakeren Hans E. Heitmann ble selskapets første disponent.

Råstoffene var jute til underlag fra India, kork fra Portugal og linolje fra Holland.

Det opprinnelige anlegget bestod av fyrhus, maskinhus, blanderi og linoleumskalandre (presse), korkmølle, to høye tørkehaller med håndtrykker for linoleum samt kontor og lagerbygning, alt bygd i nøktern industriarkitektur i tegl. I 1912 ble det bygget på en egen kontorbygning.

I 1928 overtok Forshaga Linoleumsfabrikk, Göteborg, 50 % av aksjene, og i tidsrommet 1928–35 ble fabrikken utvidet og modernisert med nye tørkehaller ned mot elven og en ny pakke- og lagerbygning mot den senere Kinoveien.

Fabrikken beskjeftiget i 1935 totalt 30 funksjonærer og arbeidere. Det meste av arbeidsstokken var rekruttert lokalt blant arbeidere og småbrukere i Sandvika.

Mellom 1952 og 1963 ble produksjonen automatisert og bygd ytterligere ut, bl.a. med nytt maskineri og korkmølle. Tre generasjoner Heitmann ledet driften av selskapet; Hans E. Heitmann senior, 1900–31, Erik Heitmann, 1932–62, og Hans E. Heitmann jr., 1962–68.

I 1967 dekket fabrikken 50 % av det norske forbruket av linoleum. Markedet var imidlertid truet. Sterk konkurranse fra nye og billigere typer gulvbelegg som vinyl og heldekkende tepper førte til krise i linoleumsindustrien. På få år ble antall fabrikker på verdensbasis redusert fra ca. 55 til tre–fire.

Fabrikken i Sandvika, som gjennom det svenske deleierskapet var blitt en del av det internasjonale Forbo-konsernet, var en av de minste fabrikkene, og ble derfor et lett offer i den nødvendige rasjonaliseringen i konsernet. I regnestykket hørte nok også de gode mulighetene det var i å bruke fabrikkanlegget midt i Sandvika sentrum til annen næringsvirksomhet.

Det tok ikke lang tid etter nedleggelsen sommeren 1968 før familien Heitmann søkte Bærum kommune om å få bygge om fabrikken til forretningsgård for alle slags varer og butikker - et kjøpesenter. Dette var da også det som skulle komme til å prege utviklingen i Sandvika, og konkurransen økte fra stadig flere kjøpesentre på stedet, ikke minst Sandvika Storsenter som åpnet på andre siden av elven i 1993.

Boligbygging ble siste runde for å hente ut eiendomsverdien. Familien Heitmann solgte fabrikktomten midt i Sandvika i 2005 for kr. 40 mill. Kjøperen var Veidekke, som rev restene av fabrikken og bygde 100 leiligheter der. Betalingen til familien var 10 av disse leilighetene i det som ble hetende Victoriagården.