KPS - Karl Pettersens Sønner A/S

KPS var Norges største produsent av hvitevarer i 1950-1960-årene. KPS er et begrep for komfyrer og kjøleskap produsert i Norge, og overlevde som merkenavn først som eget merke etter at Husquarna overtok fabrikken, men også som begrep og på bruktmarkedet lenge etter at KPS-merket ble erstattet av svenske storebror.

Kjøleskapproduksjon i 1967 (Ingressbilde)

Produksjonslinjen for KPS-kjøleskap i Sarpsborg 1967

Gigantfabrikken ved Tunevannet sto ferdig i 1956. Bilde fra ca. 1970Foto: Widerøe / Østfold Fylkesarkiv<br>Foto: Widerøe / Østfold Fylkesarkiv
Gigantfabrikken ved Tunevannet sto ferdig i 1956. Bilde fra ca. 1970
Karl Pettersens Sønner AS var en mekanisk og elektroteknisk industribedrift i Sarpsborg . Hovedfabrikken ved Tunevannets bredd ble bygd i 1956 og er  fortsatt Husquarnas norske hovedsete.

KPS satte sterkt preg på norske hjem på 1950- og 60-tallet. Her fra Norsk TEknisk Museums utstilling.KPS satte sterkt preg på norske hjem på 1950- og 60-tallet. Her fra Norsk TEknisk Museums utstilling.Firmaet startet i 1930 av brødrene Oskar og Rolf Pettersen. Det var en videreføring av familiebedriften som de tok opp to år etter at deres far Karl Pettersen døde i 1928. Familiebedriften var startet i 1866 da Karl Pettersens far som het Johan Pettersen løste borgerskap som smedmester i Sarpsborg. Karl Petersen overtok i 1912, og skal i tillegg til å utvikle smedforretningen ha bidratt til oppstart av flere andre industribedfiter i Østfold.

Komfyrfabrikk i vekst med kjøleskap

Merket for God Design 1968, KPS kjøle- og fryseskapsserie. Design Tor JacobsenMerket for God Design 1968, KPS kjøle- og fryseskapsserie. Design Tor JacobsenDe første årene fremstilte K. Pettersens Sønner stansearbeider og masseartikler i den mekaniske bransjen. I 1939 startet bedriften produksjon av elektriske komfyrer.

Bedriften satte også i gang produksjon av husholdningskjøleskap. Det første kom på markedet i 1950. Midt på 1950-tallet var kjøleskapet blitt det viktigste produktet til KPS i Sarpsborg. Kjøleskap var importregulert helt til 1958. Fabrikken satset på å bygge ut kapasiteten fra 15 000 til 30 000 skap i løpet av få år. Den nye fabrikken ved Tunevannet var en forutsetning for satsingen.

KPS Kjøle- og fryseskapsserie, Merket for God Design 1968. Design: Tor Jacobsen KPS Kjøle- og fryseskapsserie, Merket for God Design 1968. Design: Tor Jacobsen Det ble satset stort også på produktutvikling, design og merkevarebygging rundt KPS som et norsk kvalitetsmerke. I 1968 fikk KPS Kjøle- og fryseskapsserie Norsk Designråds Merket for God Design. Designer var Tor Jacobsen.

Omtrent på samme tid kom svenske Husquarna inn på eiersiden i Sarpsborg. Produksjon av KPS-merket fortsatte utover på 1970-tallet, men stadig mer produksjon av Husquarna-produkter ble også tatt opp. I denne perioden hardnet konkurransen til både på hjemmemarkedet fra andre komfyrfabrikker som økte kapasiteten, og på eksportmarkedet. Stadig nye grep ble tatt for å bedre lønnsomheten, men det gikk trått i Sarpsborg på 1970-tallet. Husquarna-fusjonen førte blant annet til kraftig nedbemanning på funksjonærsiden i KPS. Avvikling av KPS som eget merkenavn til fordel for Husquarna reduserte behovet for bl.a. markedsføring og produktutvikling, som hadde vært satsingsomåder i 1960-årene.

Oppvask

I 1975 fikk fabrikken ansvar for all produksjon av Husquarnas oppvaskmaskiner. Produksjonskapasiteten på komfyrer og kjøleskap økte svært mye etter 1970 ved de konkurrerende norske fabrikkene som Electrolux på Eidsvoll, Beha og Grepa. Også på eksportmarkedet økte konkurransen. Markedet var dessuten i ferd med å mettes, ettersom 90% av alle norske hjem hadde både komfyr og kjøleskap.

Oppvaskmaskin var derimot ennå ikke på noen måte blitt standard utstyr i norske kjøkken. Snarere ble det betraktet som unødvendig luksus å bytte ut kum og oppvaskkost med maskin. Trenden snudde imidlertid, og husholdningsøkonomien ga rom for mer enn det absolutt mest nødvendige. I en tid da konkurransen hardnet til på komfyrer og kjøleskap ble dette en viktig satsing for bransjen generelt, og i KPS-fabrikken spesielt. Produksjonen startet i 1975 med 60 oppvaskmaskiner pr. dag, og økte til det dobbelte i 1976. 65 mann var i arbeid på denne linjen. Samtidig fortsatte komfyr- og kjøleskapsproduksjonen.

Electrolux - Husquarna

Husquarna ble i 1977 kjøpt opp av Wallenberg-eide Electrolux. Denne svenske giganten hadde allerede stor komfyrproduksjon i Norge, og nyhetene fra Sverige vakte uro i Norge. For KPS som da hadde over 400 ansatte i det som var Husquarna-fabrikken i Sarpsborg, betydde fusjonen at KPS ble en del av et storkonsern som produserte komfyrer og kjøleskap også andre steder i landet, nærmere bestemt den store komfyrfabrikken som Electrolux forstatt hadde i drift i Edsvold - som i sin tid var den som utkonkurrerte KPS-komfyren.

Husquarna motorsager i produksjon i den tidligere KPS-fabrikkenHusquarna motorsager i produksjon i den tidligere KPS-fabrikkenFor Electrolux fremsto Sarpsborgrabrikken, som fikk navnet Tunsborg, som et problem med lav lønnsomhet og produksjon spredt over mange merker og produkter. Produksjon av samme type produkter som den store Electrolux-fabrikken på Eidsvold ble nedlagt. Til gjengjeld kom mye produkter fra Husquarna-familien, som f.eks. motorsager fra Jobu og andre steder, og gressklipperdeler fra Norlett-fabrikken som Electrolux også hadde overtatt.

Så sent som i 2011 ble alle sverdene til Husquarnas motorsager produsert ved den gamle KPS-fabrikken.

Noen KPS-produkter i Norsk Teknisk Museums samling:

NTM 16542

KPS komfyr fra 1957,

NTM 19105

KPS kjøleskap fra 1952,

NTM 20202

KPS komfyr fra rundt 1960,

NTM 20260

KPS kjøleskap fra 1960-årene

Grunnlagt: 1930

Antall ansatte: 450 (1970)

Adresse: Trøskenveien, Sarpsborg

Kilde: Aftenposten arkiv, Det norske næringsliv. Østfold Fylkesleksikon. Red.: Johs. Sætherskar, Bergen 1951www.norskdesign.no, Det elektriske kjøkken: www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/stroem_lys/kjok.hmtIllustrert Norsk Næringsleksikon, bd.2, Oslo 1939