Christiania Jernseng- & Jernvarefabrik AS startet i 1904 med en aksjekapitel på kr. 192 000. Telegramadressen Chrifa ble firmaets kortnavn.

I fabrikken i Trondheimsveien 165, som fortsatt står, ble det produsert sykehussenger, skipssenger og annet utstyr. På opprag fra arkitekter og designere ble det lagt stålrørsmøbler som har gått inn i norsk stilhistorie, bl.a. "Folkestolen" tegnet av Hermann Munthe-Kaas.  

Med støtte fra Distriktenes Utbyggingsfond ble det i 1974 bygd en ny fabrikk for Chsitiania Jernseng- og jernvarefabrik i Nissedal i Telemark. Nok en Oslo-bedrift fikk dermed DU-støtte for å nyetablere seg som en hjørnesteinsbedrift i en distriktskommune.

Chrifa Nissedal

Chrifa startet først opp deleproduksjon til sine sykehussenger i et kjellerlokale i Nissedal tidlig på 1970-tallet. Med alle støtteordninger som fantes for industrietableringer i dirtsikts-Norge, ble det snart til at hele produksjonen ble flyttet til et 1000 kvm stort nytt industribygg i Kyrkjebygda i Nissedal. (Trolig et SIVA-bygg?)

Chrifa fortsatte dermed i Telemark som en stor leverandør av senger til sykehusmarkedet, og hadde på det meste 25 ansatte.

Chrifa i Nissedal ble i 1995 overtatt av den Saudabaserte hjelpemiddelprodusenten Jacsy (etter en oppfinner i Haugesund som het Jacobsen, som ga navnet Jacobsen Sykeartikler til sin lille bedrift).

Jacsy og patenter for bl.a. hvilestoler med løfteanordninger var fundamentet for Sauda-bedriften da den ble startet i 1982, hovedsakelig med midler fra Distriktenes Utbyggingsfond. Jacksy ble i 1998 et datterselskap i Møller Industrier.

Chrifa i Nissedal ble overtatt fordi de med sine sykehussenger var i samme marked som Jacsy. Chrifa hadde på dette tidspunktet slitt med lønnsomheten, og trengte kapitalinnsprøyting og et større bransjenettverk.

Det ble investert millionbeløp i sengefabrikken i Nissedal etter overtakelsen, men lønnsomheten forble lav. I 2001 ble det besluttet at Jacsy skulle flytte sengeproduksjonen til Sverige, der Møller også hadde en fabrikk for sykehussenger.

Fabrikken i Nissedal er siden brukt til ulike maskin- og industriformål.