Emaljeverket ble startet i 1933 av Gregers Kure (1906-1973) med produksjonslokaler i en bakgård på Scous Plass. I 1936 flyttet bedriften inn i et nybygg på Hasle, bare noen steinkast fra den store fabrikken som faren Per Kure drev under sitt eget navn i tett samkvem med svenske ASEA.

Foto: E.Rude / Oslo Museum
Før krigen produserte firmaet særlig emaljeringsarbeider av halvfabrikata, for komfyrindustrien spesielt. Etter krigen ble prduktspekteret utvidet og rettet særlig mot det blomstrende boligbyggermarkedet. Alt av utstyr til bad og kjøkken skulle bli Emaljeverkets varemerke. Badekar, utslagsvasker og rustfrie oppvskkummer var noen av de større produktene.

Foto: Oslo Museum / Rude
Lykkeligere husmor kunne ifølge reklamen i 1960 knapt finnes: TO Evalet vaskemaskiner!Evalet vaskemaskin med sentrifuge, NTM 20259I 1951 ble Evalet vaskemaskinen lansert, et produkt som fikk stor suksess i Norge og Sverige. Det skal ha blitt solgt 100 000 Evalet-vaskemaskiner i Norge. Det ble også startet produksjon av bl.a. kjøleskap. Modulkjøkken med integrerte hvitevarer og oppvaskkum ble også et produkt mange kom til å forbinde med Evalet.

Emaljeverket kjøper

Emaljeverket ekspanderte på 1960-tallet både med ny fabrikk i Lørenskog og gjennom oppkjøp av flere fabrikker. I 1965 kjøpte Emaljeverket både COOP-fabrikken Termolux i Skien som bl.a. produserte vaskemaskiner, og nabofabrikken på Løren, Aanonsen Fabrikker.

Aanonsen var store på fryseteknologi bl.a. til butikker, men også hustholdningsprodukter som badevekter, brødbokser og en rekke redskaper som passet Emaljeverkets profil. Konsernet hadde med det nær 1000 ansatte. 

Fusjonen skjdde ved at Emaljeverket overtok alle aksjene i Aanonsen, pålydende kr. 1 mill. Aksjonærene i Aanonsen fikk betalt i aksjer i det nye Emaljeverket AS pålydende kr. 1,6 mill av en total aksjekapital på kr. 8 mill. Målet med fusjonen var å samarbeide på det ekspanderende utenlandsmarkedet, og rasjonalisere produksjonen gjennom arbeidsdeling og spesialisering søsterselskapene imellom. Det var betydelig overlapp i produkter både kjøleskap, hjemmefrysere og andre elektriske husholdningsapparater.

Emaljeverket blir kjøpt

I 1970 var det tid for ytterligere konserndannelser, i tråd med tidens rådende industripolitikk og industriledelsesfilosofi. Emaljeverket AS søkte samarbeid med en passende industripartner, og fant en i nabolaget på Økern i giganten Standard Telefon og Kabelfabrikk, STK. Blant kabeltromler og telefonanlegg hadde STK også funnet plass til produkjson av hjemmfrysere og kjøleskap. Dermed var det et visst overlapp emllom de to, som kunne gi Emaljeverket større industrelle muskler og en styrking av denne delen av konsernets område, som i norsk sammenheng ikke var spesielt stor. STK skal ha lovet å bygge ut fabrikken i Skien og en større satsing på eksportmarkede med kjøle- og fryseprodukter i front. Et flertall i Emaljeverkets styre gikk inn for planen. Kun Gregers Kure var motstander. Siden STK var eid av amerikanske ITT, måtte det gis konsesjon. Det kunne vært plankekjøring hadde det ikke vært for at Industridepartementet fikk et norsk industrelt alternativ:

Et konsortium frontet av innredningsprodusenten Nordia AS på Jevnaker, med bl.a. Storebrand, Porsgrund og hvitevareprodusenten KPS i Sarpsborg på laget, foreslo en annen vei for Emaljeverket: satsing på å bli en innredningsgigant, og skjalte ut hele den elektrotekniske produksjonen. Integrerte kjøkken med hvitevarer fra en og samme produsent var passe, mente de. Det ville være bedre å satse på større spesialiserte enheter for hver av dem, henholdsvis kjøkken- og butikkinredning ved det nye selskapet fusjonert av NORdia og EMAljeverket, under navnet Norema, og elektroteknisk produksjon solgt ut til KPS, som dermed også ville stå sterkere på sitt spesialfelt.

I valget mellom et utenlandsk alternativ med vage løfter og et konkret initiativ fra norske industrier og eiere, valgte Industridepartementet å avslå søknaden fra STK om å kjøpe Emaljeverket. Norema ble et faktum så fort Emaljeverket hadde skiftet ut styret med et som stemte for fusjonen. 1. januar 1970 var Emaljeverket blitt et datterselskap av Norema. Det kjente Evalet-kjøkkenet besto til 1972 da full integrasjon av Emaljefabrikken og Nordia til Norema ble gjennomført. Da ble også Norema lansert som felles merkenavn.

En omfattende rasjonalisering i den fusjonerte bedriften medførte samling av trevareproduksjon i Nordias anlegg på Jevnaker, og en ombygging av Emaljeverket på Lørenskog til å overta hele restproduksjonen fra Hasle. Fabrikken i Oslo ble lagt ned og anlegget solgt. Arbeidsstokken på Lørenskog økte til 330.

Evalet-fabrikken på Lørenskog

Foto: Akershusbasen
Den voldsomme ekspansjonen i virksomheten under byggeboomen på 1950-tallet førte til behov for nye lokaler. I 1960 ble det bygd en stor fabrikk på Rolvsrud i Lørenskog, hvor det ble startet produksjon av større produkter som kjøkkeninnredninger og garderober. Det ble også bygd lager der. Det ble over 300 arbeidsplasser ved fabrikken i Lørenskog på det meste.

I 1968 brant anlegget, og særlig lageret med ferdigvarer ble rammet. Ingen kom til skade, og fabrikken kunne relativt raskt komme i gang igjen.

Etter fusjonen mellom Nordia og Emaljefabrikken til NOREMA, kom Jevnaker til å bli det nye hovedstedet for produksjon. Rolvsrudanlegget holdt likevel tritt helt til konsernet ble hardt rammet av den økonomiske krisen på slutten av 1980-tallet. I 1988 ble all virksomhet samlet på Jevnaker, og Rolvsrudfabrikken ble nedlagt. 80 mistet arbeidet i Lørenskog.

Foto: Dag Andreassen
Den forlatte Evalet-fabrikken på Lørenskog, foto 2917Fabrikken ble solgt og brukt til bl.a. lager for Nor-Cargo. I 2001 ble bygget igjen rammet av brann, men det brukes fortsatt til diverse lagerformål.

Noremas fabrikk på Jevnaker ble lagt ned i 2009, mens dagens hovedkontor for Norema igjen ligger i Lørenskog. Herfra administreres salg og markedsføring av produkter som i dag produseres i utlandet.

Emaljefabrikken i Enebakk

Foto: Aekrshusbasen
Emaljeverket i Ekebergveien 48, Enebakk, var en del av Emaljeverket i Oslo. Her ble det bl.a. produsert utslagsvasker.

I 1975 ble avdelingen i Enebakk nedlagt. Bygningen ble solgt til kommunen, som bygde den om til brannstasjon med garasje og tørketårn for slanger. Pr 2015 bar brannstasjonen fortsatt i drift.