Foto: OsloMuseum, Wilse, Anders Beer
Nitroglycerin-Compagniet, Hurum, interiør, produksjonslokale, syrekokeriUnder medvirkning av dynamittens oppfinner Alfred Nobel, ble Nitroglycerin Compagniets første nitroglycerinfabrikk bygget i 1865 på Lysaker ved Oslo, få måneder etter at Nobel hadde startet verdens første nitroglycerinfabrikk i Sverige. Ti år senere flyttet virksomheten til Engene i Hurum. Norsk Sprengstoffindustri ble stiftet i 1917 som en sammenslutning mellom Nitroglycerin Compagniet, A/S Haaøen Fabriker, Nordenfjeldske Sprængstof A/S, Nitedals Krudtværk og Norsk Svovlsyrefabrik A/S.

Gjennom en sammenslutning av Norsk Sprængstofindustri og Grubernes Sprængstoffabriker i 1971 ble Dyno Industrier ASA stiftet (fra 1999 Dyno ASA). All norsk sprengstoffproduksjon var dermed samlet i ett selskap. Dyno ble etter hvert en av verdens største sivile sprengstoffprodusenter, ikke minst gjennom oppkjøpet av det svenske "ur-selskapet" Nitro Nobel i 1986. med norske eiere skiftet selskapet navn til Dyno Nobel Sweden i 1999.

i 2000 slo svenskene tilbake da Dyno ble kjøpt av det svenske investeringsselskapet Industri Kapital og omstrukturert til Dyno Nobel. Som verdens ledende sprengstoffselskap fortsatte hovedkvarteret i Oslo å styre de mer enn 5000 ansatte over hele verden og vedrens mest kjente varemerker. Nobel-navnet hørte med i de industrihistoriske røttene til selskapet, som kunne trekkes tilbake til Nitroglycerin Compagniet som Nobel hadde vært med å starte i Oslo.

Lykken ble imidlertig kortvarig: I 2005 solgte Industri Kapital Dyno Nobel til en australske investeringsbank. Den norske konsernledelsen forsløkte lenge å finne alternative kjøpere som ville beholde slskapet samlet med den norsk konsernledelse, men ingen kunne matche budet på nær 11 milliarder kroner (2005). det lå også i kortene hva som ville skje: så mye som man fikk tillatelse til av konkurransemyndighetene ble solgt til Dynos erkerival, australske Orica. Resten av Dyno Nobel ble børsnotert i Australia og drev videre.

Dagene var imidlertid talte for norsk sprengstoffindustri. Konsernledelsen gikk av og hovedkontoret ble nedlagt. Produksjonen ble lagt ned, og Dyno Nobels virksomhet i Norge i dag videreføres gjennom Oricas nasjonale salgskapparat, kursvirksomhet og verksted som fortsatt finnes på Engene i Hurum.

Nitedal Krudtværk

Nitedal Krudtværk ble anlagt i 1882 av ingeniør Georg Frølich. Han tilhørte en familie som hadde drevet flere kruttverk i familiebedriften F.H. Frølich & Søn (Midtvandets Krudtværk og Liadalens Krudtværk.). Georg Frølich ønsket p drive for seg selv uten femiliebåndene i bedriften, og fant et egnet sted i Nittedal for etableringen av sitt eget kruttverk. En viktig betingelse var at det måtte ligge langt fra annen bebyggelse - brann- og eksplosjonsfaren ved slik virksomhet var betydelig! Georg Frølich hadde lagt seg opp kapital ved drift av en tapetfabrikk i Oslo. Kruttverket i Nittedal kom i drift i 1884. Ulike krutttyper var hovedprodukt, men også ammunisjon for jakt etc. Det ble også utviklet en nynamitt-erstatter kalt Echo, som ble et viktig produkt for Nittedal-fabrikken. Svartkrutt fra Nittedal ble særlig brukt i hvalfangst.

Fabrikken ble i 1917 solgt til Emil Collett og medaksjonærer, og innlemmet i det nye konsernet Norsk Sprængstofindustri, senere Dyno. Produksjonen i konsernet ble omstrukturert, men fabrikken i Nittedal holdt det gående til 1978 med mindre produkter som patroner. På det meste hadde bedriften 50 ansatte, men normalt var det under 20 ansatte i Nittedal. Industriområdet med mange av kulturminnene ble rundt 2010 bygd ut av NCC til nytt boligområde.

Les mer om Nitedal Krudtværk her