Går man til Det norske næringsliv Vest-Agder fylkesleksikon fra 1953, er det sparsomt med informasjon om bedriften: Harkmarks Mølle og Sagbruk Halse pr Mandal. Virksomheten omfatter mølle og sagbruk, eies av gårdbruker Olav E. Harkmark og Odd Harkmark.  

Informasjonen som følger under er hentet fra Mira - organ for Harkmark historielag, og forfatter er Olav Fredriksen, som i dag eiere anlegget.  

Harkmark sag og mølle var etablert av August Alfred Marie Bouilly i 1867. Det var trolig vannfallet fra Dybovannet til Harkmarkfjorden som vekket interessen og hvor franskmannen så muligheten til å etablere en sagmølle. Kontrakt om kjøp av grunn inngått med grunneiere i 1863. Anlegget sto ferdig i 1867. Trolig gikk driften dårlig, allerede i 1870 ønsket Boilly å gi bort anlegget som gevinst i et landsomfattende lotteri. I forbindelse med lotteriet ble det laget en beskrivelse av eiendommen: 

Eiendommen var på ca 23 mål. Her fantes det:

Et våningshus med "8 varme Værelser (3 soverom, 3 stuer, 2 kammers). Kjøkken med "komfur og 3 gode kjældere samt Bagerovn. […] Ved samme findes en stor Blomster/Frugt og Kjøkkenhave. Fjøs og staldbygninger til 2 Kjør og 1 Hest samt Vognskjul.[…]

En Møllebygning paa 4 Etager, innehodende 4 par Stene og 1 Grynkvern, samt et fulstænding Inventarium til en Handelsmølle av 1ste klasse.

Ved siden av møllen var det oppført "et Tørkehus med tvende korntørkeindretninger, og i sammes anden Etageer indrettet et Værelse til Afbenyttelse for Møllemesteren. I en Afstand av circa 100 Alen fra Møllen findes en Smedie med faststående Bælg og Boremaskine. Det vand, som driver Møllen og Saugen, er ledet fra Skagestad og Dybo Vande gejnnom en av mig gravet Kanal på cirka 1600 Fors Længde." Kanalen var ikke overført Bouillys eiendom, men han hadde papirer på rettighetene til å ta i bruk vannet fra kanalen.  

Bouilly fikk inn 4520 spd på lotteriet, og vinneren var Jens Pettersen fra Christiania. Han solgte deretter videre til Lars Fredriksen, tippoldefar til Olav Fredriksen, samt gårdbruker Knud Taraldsen og kjøpmann Simon Simonsen. Deretter fulgte en tid med mange skift av eiere. (Litt lite interessant)

I perioden 1870-1954 hadde mølla mange eiere, i form av deleiere og heleiere. Først i 1954 var hele anlegget tilbake på en eier – Olaf Fredriksen.  

Anlegget ble drevet av et stort vannhjul, et tyngdehjul. Utfordring ved dette, var at drift var vanskelig i perioder med lite eller ingen vannføring i kanalen. Anlegget fikk lavtrykksturbin i 1916, type Francis produsert av Kværner. Turbinen var med på å gi en jevnere drift gjennom hele året.  

I 1922 ble det installert elektrisk belysning i mølla, noe som også var med på å effektivisere driften.

Fram til etter andre verdenskrig var det først og fremst matmel som ble malt, utover 1940-tallet og fram til nedleggelsen var det i hovedsak formel. Forskjellen var at matmel ble siktet, mens melet som gikk til dyrefor var usiktet.Det var trolig saging av stavskurd som var det viktigste inntektskilden for mølla. Staven gikk til tønnefabrikker langs kysten. Lokale fiskere fikk også skåret spiler til hummerteiner på Harkmark.  

I dag ligger det et bryggeanlegg nedenfor mølla. Fram til 1930 foregikk mye frakt, særlig stav, med båt. Etter det var det transport med lastebil på landeveien.Det var lokale bønder på Harkmark og bygdene rundt som var kunde til mølla, i 1937 skal det ha vært 85 bønder som var kunde.I tillegg til disse betalende kundene, skulle det males 70 tønner korn gratis som betaling for vannrettighetene.

Mølla var i drift fram til november 1960 og året etter ble stemmen revet for å senke vannstanden rundt Skagestad- og Dybovannet for å gi bøndene mer jord.  Nåværende eier overtok etter sin farmor i 1980, da var bygningene sterkt forfallent og tanken til den nye eieren var å la bygningene gå opp i flammer. Det var da Fortidsminneforeningen avd. Vest-Agder kom på banen og det ble inngått en avtale om at foreningen påtok seg ansvar for vedlikehold av bygget.