Norsk sjokoladeindustri skal ha startet med Carl Kraffts fabrikk, startet i 1852 med franske dampdrevne maskiner. Dampen hadde ikke mer med sjokoladen å gjøre enn at den ble brukt som drifkraft i blandemaskiner i fabrikken. Bruken av damp-begerepet var først en nedsettnde karakteristikk fra håndverkere, i dette tilfellet "dampsjokolade" som et mindreverdig produkt enn god sjokolade. Etter hvert ble damp brukt mer positivt som uttrykk for noe moderne.

Moderne og utenlandske forbilder brukte to brødre som ankom Christiania i 1879 til gangs da de skulle etablere seg med ny fabrikk som ble den første seriøse konkurrenten til Krafft: Brødrene Ottesen kunngjorde i en stor annonse i Aftenposten 3. mars 1879 at de hadde startet fabrikk på Bryn med produksjon av sjokolade og sjokoladebonbons. I annonsen slo de fast at de kunne by på sjokolade etter "nyeste methode" ettersom de begge hadde arbeidet ved en av "Paris's første fabriker." 

De to brødrene Ragnvald "Edgar" (1853-1918) og Hallfred (1855-1898) tilhørte en stor barneflokk av jernvekseier Ottesen på Eidsfoss Jernverk, Jacob Ottesen. De fikk begge polyteknisk utdannelse i Tyskland i 1870-årene, hadde altså praktisert i Frankrike, og kom til Oslo omkring 1879 og startet Brødrene Ottesens sjokolade og bonbonfabrikk på Bryn.

Foto: Szacinski / Oslo Museum
Fabrikklokalene på Grønland i 1896Hallfred Ottesen trakk seg fra kompaniskapet etter få år, og dro tilbake til Frankrike, der han drev som forretningsmann til han døde. Storebror Edgar fikk en ny kompanjong i 1886, en skipsfører fra en rederslekt i Halden, Christopher Faye Moestue (1856-1919). Av ukjente årsaker ble hele fabrikken overdratt til Moestue i 1891, som drev den videre som "Brødr. Ottesens Eftf." Fabrikken lå da på Grønland. I 1897 overtok han et nytt fabrikkbygg ved Akerselva, tegnet av arkitektene Ekman og Smith, som også tegnet det karakteristiske Indigo-bygget med buet fasade som fulgte svingen i elva litt lenger opp.

Edgar Ottesen hadde startet en ny Ottesens sjokoladefabrikk samtidig som Moestue hadde overtatt brødrebafrikken i 1891. Ottesens nye fabrikk og agentur ble startet i Thorvald Meyersgt 74, hvor fabrikken hadde hatt kontor og utsalg. Her ble et stort fabrikkkompleks oppført i årene frem mot det som skulle bli et gigantisk eiendomskrakk og krisetid i Kristiania i 1899. Trolig hadde Edgar Ottesen vært med på spekulasjonene, for han gikk også konkurs i 1899, og var med det ute av sjokoladebransjen for godt. Hans tyske hustru flyttet tilbake til Tyskland sammen med datteren.

Moestue overlevde krisen rundt 1899, og fortsatte å drive fabrikken ved Akerselva til 1912, da han solgte det til et nytt interessentselskap med Mogens Christensen som disponent. Også det nye selskapet het Brødr. Ottesen, og de nye eierne forsøkte med nytt utstyr å få ny lønnsomhet i farbikekn med noen nye produkter. Dette lyktes ikke, og i juli 1914 kunne Aftenposten melde at de nye eierne hadde gitt opp å få til lønnsom drift, og bestemt seg for å legge ned. Bygningen ble solgt, og det som var brukbart av maskiner og utstyr ble kjøpt av Freia, som var i stadig ekspansjon både på Rodeløkka og i utlandet.

Med det var en av hovedstadens første og størset sjokoladefabrikker ute av historien - bare navnet malt i fasaden ved Akerselva ble stående i nesten 100 år til.

Tekst: Dag Andreassen, Nosrk Teknisk Museum