Tyskeren Carl Friedrich Hildisch kom til Horten i 1859 og startet et garveri. Vannmangel i Horten fikk Hildisch til å flytte virksomheten til Sandaker i 1869. Ved siden av Jønholdt og Engh ble Hildisch hovedstadens største garveri, med 22 ansatte i 1890. Da hadde sønnen Dietrich overtatt, og modernisert bedriften.

Selskapet ble omdannet til AS i 1898, og de gamle produksjonsbygningene preget av håndverksproduksjon ble revet og erstattet av en ny og stor fabrikkbygning. Det ble startet produksjon av både sålelær og vachelær (kuskinn til skoindustrien), og installert dampkjeler til produksjonsdamp såvel som dampmaskin.

Hildisch satset også på utvikling av nye garvingsmetoder, med mangrove som garvestoff. Han ansatte en tysk kjemiker som ledet utvikligen av det som ble et solid lær. Senere havnet de to i rettsak fordi tyskeren delte metoden med konkurrenter, mens Hildisch hevdet enerett på metoden. Han vant imidlertid ikke frem.

I 1931 tapte Hildisch Lærfabrikk en merkevaresak i dansk høyesterett. Selskapets varemerke var en hvalross på et isfalk, og ved registreringen av dette i Danmark ble de anmeldt av en dansk landbruksorganisasjon som forvaltet et liknende varemerke for lær, med en hvalross som blikkfang.

Disponent Otto Ludvig Kjølstad døde i 1933. På dette tidspunkt var bedriften i økonomiske vanskeligheter. Norske garverier hadde økt i antall og produksjon under første verdenskrig, og opprettholdt produksjonsvolumet gjennom 1920-årene og etter 1930, til tross for at etterspørselen hadde sunket. Dette førte til sterkt prisfall. Hildisch var en av flere store garverier som meldte oppbud, og gikk inn i 1936.

Fabrikkbygningen sentralt på Sandaker representeret en god verdi for selskapet, og ble videre utnyttet til industrilokaler før det ble omgjort til bolger.

En av leilighetene i den gamle fabrikken kom i fokus under TV Norges serie om uforklarlige fenomener, Åndenes Makt. En "klarsynt" i programmet mente at det var en plaget mannsperson født på 1880-tallet som skapte problemer for beboerne. Kanskje var det en av de tidligere lærarbeiderne?

Tekst: Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum