I dag er det få synlige fysiske spor etter det som skal ha vært Norges første oljeraffineri, men historien er så interessant og spennede at den fortjener en plass også på Industrimuseum.no. Går man i området på Risøbank i Mandal i dag, skal man kunne finne spor i jorda etter fabrikken; mursteinsbiter og tjæreklumper. En stor grøft som gikk rundt anlegget skal man også kunne ane i landskapet. Bryggeanlegget "Verksbrygga" ligger der den lå under driftstiden, men det er noe usikkert hvor mye av dagens brygge som er fra da man produserte parafinolje på Risøbank. Foto: Illustrasjon Birgitte Sørensen
Kart som viser hvor fabrikken en gang lå. Den gamle veien til anlegget er også tegnet inn. Verksbrygga vises til venstre på kartet.

Farbrikken ble grunnlagt av Theodor og Christian Salvesen. De hadde kjennskap til suksessen til kjemiker og patentinnehaver av parafin, James Young. Det viste seg at han hadde glemt å ta ut patentrettigheter i Norge, dermed lå mulighetene åpne for de to Mandalskjøpmennene for å starte et raffineri i hjembyen. I tillegg fikk de ansatt kjemiker John Galletly, som hadde jobbet for Young og som kjente godt til produksjonen og hva som måtte til for å bygge opp et raffineri.

Arbeidet med å bygge opp fabrikken gikk raskt. Det skal ha blitt igangsatt i mai 1862 og alt i september samme år startet produksjonen.

Parafin var en av flere oljetyper som ble brukt til å skape lys i hjem og den etter hvert voksende industrien. Parafin, eller den skotske oljen som den også ble kalt, er en mineraolje som utvinnes av kull og skifer. I Norge på samme tid som raffineriet ble etablert i Mandal, hadde man stor produksjon av treolje. Det var den som noen tiår tidligere hadde erstattet den heller illeluktende fetoljen (dvs olje utvinnet av tran, hvaloljer, og andre vegetabilske oljer). På samme tidspunkt som parafinen begynte å bli tatt i bruk, dukket det også opp en ny oljetype: Jordolje fra Pennsylvania. Alt i 1862 kom den til Norge, men transporten over havet fra USA var forbundet med stor risiko. Oljen ble fraktet i tønner som lett sprakk og som startet branner ombord. Derfor møtte den amerikanske oljen stor skepsis, og Salvesen skal ha hatt liten tro på at denne flommen opp av jorden kunne vare¹. Foto: Ulf Aanonsen
Parafinlampe fra Mandal Paraffin Olie Company.

Området som ble valgt ut som sted for det nye anlegget, lå et stykke fra sentrum i Mandal. Dermed ville selve byen bli skjermet fra lukt, samtidig som det var kort vei til arbeidskraften. Mandal hadde også gode havneforhold, som var nøydvendig med tanke på råstofftilgang og utskiping av ferdige produkter. Som tidligere nevnt tok det svært kort tid å bygge fabrikken, arbeidet startet i mai 1862 og alt 15. september samme år startet produksjonen. Maskiner og utstyr skal ha blitt kjøpt i Skottland, mye brukt. Mandals Jernstøberi² skal også ha levert en del av det fabrikken kom til å trenge. Arbeidsstokken var lokale, men det skal i starten ha vært hentet håndverkere fra Skottland. Dette ser vi går igjen i historien til mye av den industrien som vokste fram i Norge på denne tiden, at "know how" i form av mennesker som hadde kjenneskap til produksjonen, ble hentet fra andre land der industrien hadde lenger tradisjon.

Raffineriet var bygningsmessig innholdsrik. I januar 1963 var det 16 bygninger på anlegget, og et gammelt foto fra 1863 viser fire fabrikkskorsteiner på området. På en illustrasjon fra året etter, er det tegnet inn seks skorsteiner³. Gamle branntaskter forteller at i årene som fulgte ble det supplert med en rekke bygninger. I 1864 forteller branntaksten at anlegget nå var kommet opp i 24 bygninger. I årene 1866 - 1872 ble det bygget på og bygget nytt, slik at fabrikken må ha dekket et stort område og har vært godt utstyrt⁴.

I 1866 finnes det skriftlige kilder som forteller at det var 120 mann i arbeid pr. dag, og i 1870 var det 65 ansatte⁵.

Mange av de ansatte bodde i et område i Mandal som kalles "Støkkan". Dette er et område vest i byen, som i dag er et godt bevart trehusområde. Selv om husene var små, var det nok bedre boforhold her enn i arbeiderboligene som var på fabrikkens område på Risøbank. I det minste kom man bort i fra luften som til tider må ha vært svært stinn av kull- og svovelrøyk.Foto: Ukjent / Mandal museum / DBVA.no
Støkkan sett fra Lillehei. Det var i dette området flere av de ansatte ved parafinfabrikken bosatte seg.

I tillegg til parafin, var det også andre produkter som Mandal Paraffin Olie Company leverte. Flere av disse var biprodukter i fra parafinproduksjonen, som smøreolje, smørefett, terpentin, parafinvoks, ammoniumsulfat (kunstgjørdsel) og bek. 

Et annet produkt fra fabrikken, som har satt et mer håndfast spor etter seg, var produksjonen av parafinlamper. På ni år skal det ha blitt produsert 110.000 lamper på Risøbank, selv om mye nok dreier seg om montering av innførte deler. Lampeføttene skal imidlertid ha blitt produsert lokalt i Mandal, ved Mandal Værksted. Mandal museum har en slik lampe i sin samling. Det er en lampe der søylen er av hvitt glass med gulldekor, det samme er parafinbeholderen⁶. Den har brenner med veke og skruregulering. Utseendemessig en riktig elegant lampe som passet godt inn i datidens interiører. Foto: Ulf Aanonsen
Collage av lamper fra Mandal Paraffin Olie Company som i dag befinner seg på Mandal museum.

Ut over mot slutten av 1860-årene ble markedet for parafinolje vanskelig og produksjonen ble innstilt i 1872. Men lampene ble sendt ut av fabrikken noen år til. I 1874 skal det ha vært 2000 lamper på lager, og man fortsatte å selge helt til alt ble solgt samlet på en auksjon i 1877⁷. Maskinparken ble solgt som skrap, bygningene forsvant og i dag er det få synlige spor etter Norges første oljeraffineri, men som sagt mange av parafinlampene finnes ennå rundt om i landet.

Hele artikkelen om Mandal Paraffin Olie Company skrevet av Olav Wetting og publisert i Volund 1980, kan leses her: http://www.scottishshale.co.uk/DigitalAssets/pdf/Reference/Risoban%20Parafinfabrik%20Volund%201980.pdf

1) s 87 Norges første oljeraffineri, Olav Wetting.

2) I artikkelen til Olav Wetting brukes navnet Mandal Værksted på bedriften som leverte deler til raffineriet. Men i Mandal bys historie bind 3 av Bjørn Slettan er navnet på bedriften Mandal Jernstøberi. På side 99: "Mandals Jernstøberi" laget flere slags produkter, ovner, gravplater og ornamentale parafinlampeføtter. Mye kan dermed tyde på at det er denne fabrikken som produserte deler til lampene som Mandal Paraffin Olie Company leverte. Mandals Jernstøberi skal ha vært lokalisert ute på Sanden / Kastellodden. Bedriften hadde ellers andre tette bånd til parafinfabrikken uten på Risøbank: [...]Mandals Jernstøberi [...] ble startet før 1860 av smed Ole Olsen og Carl Emil Salvesen, bror til Christian og Theodor Salvesen." (s 385, Mandal bys historie bind 3)

3) s 89 op cit

4) s 90 op cit

5) s 91 op cit

6) s 95 op cit

7) s 96 op cit