HUSØ VERFT & MEK. VERKSTED

Skipper og reder Christian Adolf Foyn  kjøpte i 1864 et gårdsbruk med tilhørende verft på Husøy. 

Foyn dro til sjøs i tolvårsalderen og for fra 1847 som skipper på forskjellige farvann til han i 1864 oppgav sjøen. Han drev gårdsbruket og Husø Verft fra 1864 til sin død i 1899. 

Den vesentligste beskjeftigelse ved verftet besto i reparasjoner av seilskip og slippsetting av hvalbåter på glidesleder. 

Husøy og Jersøy var opplagshavn for seilskuter og det kunne somme tider ligge inntil 50 skip i opplag der om vinteren. Foyn hadde fullt opp med arbeid og beskjeftiget mange arbeidere. Han utvidet stadig verftet etter den tids behov. Således anskaffet han i 1878 småslipper til opptaking av hvalbåter m. v. 

I 1879 leide Foyn bort til Tønsberg Interessentskab for Hvalfangst den del av sin sjøtomt som lå nedenfor våningshuset. Han forpliktet seg til for interessentskapet å sette opp en skipsbedding m.v., mot en årlig grunnavgift av kr. 200, samt kr. 600 for beddingoppføringen og kr. 50 for hver gang dets skip ble opp- og avtatt.

I 1881 ble en liknende kontrakt opprettet mellom Foyn og Hvalfangerselskabet Vestfold, mot årlig avgift kr. 200. 

Fra 1899 til 1907 ble verftet leid av sønnen, skipsfører Lars Arnt Foyn og Johannes Andersen. Foyns yngste sønn skipsfører Adolf Anton Foyn overtok gårdsbruket og verftet i 1907.  I 1908 fikk verftet sitt nåværende firmanavn og ble gjort om til aksjeselskap. 

I 1908 ble det oppført en patentslipp. På den kunne man ta opp skip på inntil 120 fots lengde. Det ble oppført en ny og tidsmessig brygge med ekspedisjon for Tønsbergs rutegående dampskip og andre skip, større som mindre. 

I 1911 ble det oppført et mekanisk verksted og et plateverksted, og i 1912 ble patentslipp nr. 2 oppført. Verkstedet utførte maskin- og dampskipsreparasjoner i jern og tre, innredet flytende kokerier og hvalbåter, kjølhalte seilbåter m. v. 

Adolf Foyn drev gårdsbruket og verftet til 1916. Da ble eiendommen overtatt av ingeniør L. Daae, Oslo. 

I Daaes periode fortsatte man med skipsreparasjoner. Det ble også bygd en stålbåt på 800 tonn, som fikk navnet "Vestkyst". 

Rutebileier Hans Gustav Hansen, svigersønn av verftsbestyrer L. A. Foyn, kjøpte verftet i 1932. Ved en fullt utdannet og dyktig ingeniør fortsatte verftet med maskin- og dampskipsreparasjoner

I 1946 ble verftet solgt til brødrene Sverre og Eivind Skudem, Nøtterøy. De gikk straks i gang med å utvide og modernisere bedriften. En bygning som inneholdt maskinverksted, snekkerverksted, plateverksted og lager brente ned til grunnen 28. februar 1947. Mange verdifulle maskiner ble også ødelagt. Ny bygning ble straks ført opp igjen. 

Under de nye eiere har bedriften vært i stadig utvikling. Av nyanskaffelser nevner vi: Tynnplateavdeling med eget brennlakereri og en stor platehall. 

I 1960 var nye lager og driftsbygninger under oppføring.  Mens man tidligere bare bygde og reparerte skip er denne virksomhet nå kommet i annen rekke, ved at verftet har spesialisert seg på lektere, grabb og mudderprammer, samt skipsombygginger, bl. a. innreding av fryseskip. Enn videre lages hydrauliske skipsluker i en størrelsesorden man ikke tidligere har utført her i landet. 

Hovedproduksjonen er imidlertid lagringstanker av stål og aluminium, som bygges landet over for alle større oljeselskaper og industribedrifter. 

Andre tanktyper, som trykktanker i forbindelse med oljeraffinering, bl. a. for Esso-anlegget på Slagentangen, leveres også. 

Bedriften har også spesialisert seg på prosjektering og bygging av apparatstativer og rørgater i forbindelse med kraftutbygging, samt radiomaster og ståltårn inntil 200 m høyde, som har vært reist rundt om i landet. 

Disse artikler har først vært forfabrikert ved verkstedet for siden å bli samlet og montert på stedet av mobile arbeidsgrupper, som dirigeres fra oppdrag til oppdrag. 

Ved siden av dette driver verkstedet med en rekke spesialartikler som siloer, gasskapper, anodemantler, kontaktbakker og ovnsbunner for stål og aluminiumsmelteovner, bl. a. for eksport i forbindelse med A/S Elektrokemisk's levering av hele smelteverk oversjøisk.