Sande tresliperi var en bemerkelsesverdig bedrift i norsk tremasseindustri. Fra å bli grunnlagtsom et lite sliperi med en kapasitet på ca. 4000 tonn våt tremasse, var det ved nedleggelsen blant landets største salgssliperier. Det var det eneste tresliperiet i Norge som ble forsøkt drevet med dampkraft. Innkjøringsvansker var sterkt medvirkende til at det gikk konkurs 1913.

Sande tresliperi ble fra starten anlagt som et varmsliperi. Denne driftsformen, som varforholdsvis ny i norsk tremasseindustri, krevde jevn og stor krafttilgang. Dette fikk bruket ikke, og det er trolig at kraftpotensialet i Selvikvassdraget var blitt overvurdert. Det var denne vanskelige situasjonen som var bakgrunnen for at Sande tresliperi var det eneste norske sliperiet hvor dampkraft ble brukt på jevnlig basis. Men med kullfyrt og dyr dampkraftforsvant et av de viktigste fortrinnene i norsk slipeindustri, nemlig billig vannkraft.Dampkraften ble likevel bare brukt fram til kraftstasjonen i Gravenfossen stod klar.

Sande tresliperi ble anlagt helt i vannkanten ved Oslofjorden, med en beliggenhet som stort sett var isfri. På denne måten hadde bedriften store potensielle fordeler når det gjaldt transport av tømmer til og tremasse fra fabrikken. Sliperiene fra 1860- og 70-tallet lå stort sett der hvor vannfallene og skogen var, og måttebruke jernbanen for en del av transporten. Høsten 1935 startet bedriften sitt eget skipsrederi med to skip i rute Sande-Englandskysten.

Bedriften ble reorganisert som aksjeselskap i 1910, under navnet A/S Skollenborg. Selskapet kjøpte samme år fallrettigheter i Gravenfossen i Numedalslågen, og det kom etter hvert inn i elektrisitetsforsyningen i Vestfold.

Den stabile avsetningen var en viktig årsak til at Sande tresliperi ble mindre berørt av mellomkrigstidens kriser enn mange andre. Tvert imot var dette en tid for ekspansjon. Bare fra 1923 til 1930 ble kapasiteten bygd ut til det dobbelte. Antallet arbeidere vokste fra 60 i1920 til omtrent 100 i 1939.

Bedriften bygde arbeiderboliger fra 1910, og i perioden 1920-1945 ble det oppført 45 "egne hjem". Fagforening ble stiftet i 1907, men lite er kjent om dens første år. Forholdet mellom arbeidere og ledelse gjennomgikk her som andre steder en gradvis radikalisering, særlig i mellomkrigstiden. Arbeiderne må ha vært godt organisert, de hadde ordførervervet i Sande kommune i mange  år.

I 1922 og 1925 måtte det voldgiftsdom til for å fastsette bemanning og avlønning i forbindelse med rasjonaliseringer. Det kom til ulovlig konflikt i 1936. Bedriftens ledelse, gir i jubileumsberetningen fra 1971 uttrykk for at det hadde hersket patriarkalske forhold ved Sande tresliperi. Dette er en indikasjon på at relasjonene hadde endret seg på det tidspunktet.

Sande tresliperi, som hadde hatt en mengde eierkonstellasjoner i sine første tjue år, ble i de neste vel femti årene kontrollert av Wahlstrømfamilien. De nære forbindelsene til britisk papirindustri ble opprettholdt. I 1974 ble Sande tresliperi solgt til Union. Union la ned produksjonen ved sliperiet etter sju år.

Paprifabrikken - en returpioner

Opprettelsen av Sande Paper Mill i 1961-62 var i utgangspunktet et samarbeidsprosjekt med Reed International Limited i England. Papirfabrikken hadde en spesialisert produksjon av såkalt halvkjemisk bølgepapir, til bruk i bølgepapp.Sande Paper Mill var en integrert bedrift med både celluloseanlegg og papirproduksjon. Fra 1965 ble det også brukt returfiber i produksjonen.

Firmaet gikk i 1970 sammen med Industrifiber A/S om å opprette selskapet Retur-Papir A/S,  som skulle stå for innsamlingen av papir til gjenvinning på Østlandet. Dette firmaet skiftet i 1986 navn til Fibergjenvinning A/S. I 1987, ble Sande Paper Mill solgt til Tofte Cellulose, som gikk inn i Norske Skog året etter.

I 1997 ble fabrikken overtatt av en privat investorgruppe, som kjøpte den av Norske Skog. Produksjonen ved Sande Paper Mill ble da basert på 100% returfiber. Økonomien i selskapet var dårlig, og i mai 2002 ble selskapet slått konkurs. Fabrikken ble nedlagt for godt, og eiendommene ved fjorden utviklet til bolig-, rekreasjons- og serviceområde med nedslagsfelt fra Asker til Tønsberg. Navnet på prosjektet er Nordre Jarlsberg Brygge.