Bedrifter

Dette er en seksjonstekst

Du har filtrert på område:

  • A. Bergers Snekkeri

    Firmaet som ble grunnlagt i 1894, produserte dører, vinduer, trapper og butikkinnredninger og lå i Grønlandsleiret i Oslo. I 1957 hadde det 25 ansatte.

  • A. Gulowsen - Gulowsens Motorfabrikk

    Denne motorfabrikken ble startet av Anders Gulowsen (1869-1935) i 1889, da han var 20 år gammel og nyutdannet fra Oslo Handelsgymnas. Fra start var det et maskinagentur, med danske Alpha som hovedprodukt. Da broren Wilhelm kom inn i bedriften i 1897 med ingeniørutdannelse fra Oslo og Tyskland ble agenturet utvidet til å bli en motorfabrikk.

  • A. H. Andersson & Co.

    Bedriften produserte armaturer for vann, damp, gass etc. Firmaet ble etablert i 1875 av A.H.Andersson som i 1897 også etablerte metallvarefabrikk ved Ljung ved Gøteborg.

  • A. Hansen - Baker Hansen

    Bakeriet ble grunnlagt i 1861 av bakermester Arnt Hansen. Firmaet var et av de første i landet som anla maskinbakeri, og det første som benyttet vannrørsovner. Det innførte kneippbrødet i Norge i 1895. Firmaet eksisterer fortsatt med utsalg mange steder i Oslo.

  • A. Hansens Jern- & Metalvarefabrik (Jotun Metal)

    A. Hansen Jern- og Metalvarefabrik ble grunnlagt i 1898. Det hadde et av byens mest moderne metallstøperier på Sandaker fra 1948, og drev produksjon av armatur for vann, damp, meierier, brannslukning, pressluft etc. Firmaet ble grunnlagt i 1898 og hadde opprinnelig fabrikk i Nannestadgt. 7 på Kampen.

  • A.C. Smith & Co. A/S

    Firmaet konstruerte og produserte elektrisk spesialutstyr for industrien, spesielt kraner, transportinnretninger, heiser og automatiske produksjonanlegg.

  • A.M.Anderssen Mek. Verksted

    Firmaet ble grunnlagt av A.M.Anderssen i 1921. Firmaet drev mekanisk- og sveiseverksted og produserte AMA sentralvarme- og høytrykkskjeler. Fabrikken på Furuset ble lagt ned midt på 1980-tallet.

  • A/S Arnt C. Tharaldsen

    Firmaet ble etablert i 1908 og drev teknisk-kjemisk fabrikk for fremstilling av skokrem (Jetcream T og Jet Silikon skopuss), lærimpregnering, ovnsverte (Nigra), vaske- og desinfeksjonsmidler for landbruket. Det drev også innleggssålefabrikk.

  • A/S Betong-Companiet

    A/S Betong-Companiet ble startet i 1948 og leverte blandet betong. Kontorer i Ingeniørenes Hus

  • A/S Mimax

    Selskapet drev engrosforretning i industrilakker. Det representerte det amerikanske konsern R.Pittsburgh Plate Glass Co, New York. Firmaet drev også teknisk-kjemisk fabrikk på Alnabru for fremstilling av industri og møbellakker, flytende såper og industrisåper

  • A/S Rockwool

    Bedriften produserte steinull isolasjonsmateriell til bruk i byggeindustrien, kjøle- og fryseanlegg, kjøleskap, komfyr, branndører, varmtvannsbeholdere etc.

  • Aanonsen Fabrikker

    Jernvareprodusenten Aanonsen ekspanderte voldsomt i årene etter 2. verdenskrig, og bygde en stor fabrikk på Økern. I 1965 ble deler av fabrikken kjøpt av naboen Emaljeverket. Datterselskapet Aanonsen Jernvarefabrikk fortsatte med bl.a. baderoms- og kjøkkenutstyr, førts i Aanonsens opprinnelige lokaler i Lakkegata, og siden tilbake på Økern. I dag lever merkenavnet videre administrert fra Oppaker i Nes i Akershus.

  • Aas & Wahls Boktrykkeri

    Boktrykkeri grunnlagt 7. juni 1905. Flere kjente norske tidsskrifter ble trykket hos Aas & Wahls Boktrykkeri.Trykkerivirksomheten utviklet seg til et av Norges største trykkerier. I 1984 ble trykkeriet solgt til Fabritius AS.

  • Aerosol Fylling A/s

    Firmaet drev med kjemisk teknisk produksjon for industri og transportvesen, produksjon av rensemidler samt trykkfylling av bokser og flasker for kjemisk-teknisk industri.

  • Akers mek. Verksted

    Akers mek. var en av Oslos ledende industribedrifter. Verftet dominerte Oslo havn helt til det ble omgjort til Aker Brygge i første halvdel av 1980-årene. I 2001 fusjonerte Aker og Kværner, og er stadig et av landets ledende industrikonsern, med små og store verft langs hele kysten og i utlandet.

  • Akerselvens Maskinverksted

    Akerselvens Maskinverksted ble etablert i 1891. Firmaet drev mekanisk verksted, plateverksted, maskinverksted og montasje.

  • Alf Bjercke Malingfabrikk

    Alf Bjercke var Oslos største malings- og lakkfabrikk, lokalisert på Alnabru. "Maler'n til Bjercke" var et av landets mest kjente varemerker. Bedriften ble overtatt av Jotun i 1972, og all virksomheten ble samlet i Sandefjord.

  • Alf Nølke A/S

    Firmaet drev fabrikk for kosmetiske og farmasøytiske artikler, først og fremst tannpasta "Pebeco", Nivea krem, Nivea olje og andre kosmetika til pleie av huden.

  • Alfa Skofabrik A/S

    Fabrikken spesialiserte seg til å begynne med på finere dame- og barnesko. I dag er Alfa først og fremst jakt- og fjellsko, militærstøvler, arbeids- og vernesko, samt bundadssko. Fabrikken startet i Oslo, men flyttet til Brandbu på Hadeland i 1956 der den var i produksjon til 2007. Etter dette har Alfa vært et varemerke- og salgsselskap med produksjon utenlands.

  • Alfa-Laval Norsk A/S

    Selskapet ble etablert i 1927 som et datterselskap av det svenske konsernet A/B Separator i Stockholm.

  • Alliance Conditori & Cafe

    Konditoriet Alliance ble opprinnelig drevet i Grand Hotels eiendom, men flyttet til "Magnusgården" i 1911. Konditoriet var et kjent møtested for generasjoner av yngre og eldre oslobeboere og tilreisende.

  • Alna Chem. Fabriker

    Firmaet ble etablert i 1859 av Jacob Jacobsen, som i 1848 flyttet fra Skien til Christiania. Her startet han som personlig firma i mars 1859 landets første spesialforretning i maler- og fargevarer.

  • Alna Teglverk A/S

    Alna Senter er et av Oslos største kjøpesentre, godt plassert ved E6. Det ligger på tomten til Alna Teglverk, som var det siste av Oslos mange teglverk som ble lagt ned eler flyttet ut av byen for å gi plass til veier og nye virksomheter.

  • Aluminium Foredling A/S

    Virksomheten omfattet eloksering og farging av aluminium og produksjon av aluminiumsartikler.

  • Aluminiumssmelteriet A/S

    Virksomheten besto i nedsmelting og raffinering av aluminium som i blokker ble solgt til støperier og annen industri

  • Amorett Konfektionsfabrik A/S

    Firmaet produserte dameundertøy og lettere damekonfeksjon, nattkjoler, pyjamas etc. Fabrikken fremstilte alle stoffer ved eget veveri. Lokalene i den såkalte Bilgården på Skøyen ble revet i 1997 og erstattet av en boligblokk.

  • Andfossen Bruk A/S

    Andfossen Bruk startet opp på Hadeland, satset stort i Oslo og ble siden en del av Petersons papp og emballasje-konsern med hovedsete i Moss. Bedriften på Sandaker var en spesialfabrikk for bølgepappemballasje.

  • Apothekernes Laboratorium (AL / Alpharma)

    Overgang fra håndverk til industri kom også til apotekene på slutten av 1800-tallet. Selv om pillene ble trillet i apotekenes bakrom til langt opp mot 2000-tallet viste moderne legemiddelproduksjon veien med særlig tyske og amerikanske forbilder. På Skøyen vokste apotekernes egen industri frem etter 1920.

  • Arbeidernes Aktietrykkeri

    Arbeidernes Aktietrykkeri ble startet i 1884 av Chr. Holtermann Knudsen som drev det til 1896. Da overtok Det norske Arbeiderparti trykkeriet og drev det til 1900 da det ble dannet et aksjeselskap som overtok trykkeriet og forandret navnet til Arbeidernes Aktietrykkeri. I 1956 flyttet firmaet til et moderne trykkeri på Løren i Oslo.

  • Arnesen, H & O

    Firamet ble grunnlagt i 1911 av Hans og Ottar Arnesen. Firmaets spesialitet var siloanlegg for cinders, koks og kull, samt produksjon av vektredskaper.

  • Asola Chokoladefabrikk A/S

    Asola var en av Oslos tre ledende sjokoladefabrikker, sammen med Freia og Bergene. Alle tre ble startet av samme mann - Olaf Larsen. Asola produserte sjokolade, drops, karameller og pastiller, hvor særlig pastillen IFA ble en klassiker. Asola flyttet til Vestby i 1965, ble overtatt av Tiedemanns Tobakksfabrikk og avviklet som sjokoladefabrikk i 1974.

  • Atlas mek. Verksted - Sigurd Stave

    Firmaet ble etablert i 1905 av Sigurd Stave. Det drev maskinforretning, og solgte som spesialitet motorer, maskiner og materiell for gruver og anleggsarbeider, samt for metallurgisk industri.

  • Autogen, Sveise- og Mekanisk Verksted

    I lokalene hvor Eureka startet opp i 1884 overtok et mindre mekanisk verksted med variert virksomhet som omfattet sveise-, plate- og mekanisk verksted i 1913. Verkstedet var fortsatt i full drift i 2007.

  • Automobilfabriken Aamodt & Fiske A/S

    Ingeniør Ivar Fiske var direktør på den første store norske bilfabrikksatsingen, Norsk Automobilfabrik A/S, på Kambo i Moss i 1916. Denne norske lisensprodusenten av Scania Vabis gikk inn i 1922. Fiske fortsatte i lokalene på Kambo til han i 1928 flyttet til Oslo, og overtok Brødr. Christensens Motorindustri ved Myren sammen med kompanjongen Aamodt. Sammen bygde de en ny karroserifabrikk på Sandaker som bygde og tilpasset lastebiler, tankbiler og busser til den gikk inn i 1972.

  • Avfallcentralen

    Firmaet ble etablert i 1938 av brødrene London for innkjøp og sortering av tekstil- og metallavfall og bearbeiding av tekstilavfall ved egen shoddyfabrikk.

  • Axo Kjemiske Fabrikk, Alf Claussen

    Virksomheten omfattet produksjon av teknisk-kjrmiske produkter: rensemidler, rustfjernemidler og lakkfjernemidler. Firmaet drev også import av celluloselakker for industrien.

  • B. Merkel A/S

    Firmaet ble etablert av Bendix Merkel i 1896 og drev bakeri og konditori. Spesialiteten var dansk grovbrød. Bakeriet holdt først til i Tollbugata 26, men flyttet i 1912 til lokalene i Pilestredet.

  • B.M.Heede A/S

    Firmaets virksomhet besto av import , eksport, produksjon, installasjon, engros- og detaljsalg, samt agentur- og ingeniørvirksomhet.

  • B.N.M. A/S (Brødrene Nullmeyer)

    Brødrene Nullmeyers Maskinværksted A/S produserte maskiner for pølsemakerier og hermetikkfabrikker og ble startet i 1868 av brødrene Adolf og August Nullmeyer.

  • Bakerimaskiner A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1930 som sepsialforretning i bakerimaskiner, bakerovner, sikteanlegg m.v. Virksomheten omfattet produksjon, import og eksport, samt agentur innen bransjen. Fimaet leverte maskiner og utstyr for store kjøkkener, næringsmiddelbedrifter og teknisk-kjemisk industri.

  • Barnengens Tekniske Fabrik, Norsk Aktieselskap

    Firmaet ble startet i 1911 vesentlig som agenturfirma. Agenturvirksomheten opphørte i 1916. Fra da av beskjeftiget firmaet seg kun med salg og produksjon av egne varer. I 1919 ble Elektrokemisk (Elkem) avdeling ved Lysaker innkjøpt og ombygd til såpefabrikk, hvor all produksjon foregikk.

  • Bentse Brug - industrielt gjennombrudd for papir

    Mellom Bentsebrua og Lilleborg troner Lilleborgs lagerbygg fra sekstitallet. Her lå Bentse Brug - den første ordentlige papirfabrikken ved Akerselva. Den ble nedlagt i 1899 etter 200 turbulente år. Ole Bentsen startet moderne papirproduksjon etter hollandsk mønster her i 1696. Det var håndverksbasert produksjon av tekstilpapir. Etter få år ble Bensten skvist ut av sin kompanjong Treschow. På folkemunne og med senere eiere var det likevel Bentsens navn som ble værende på bruket.

  • Berg-Trygg A/S

    Firmaet Berg-Trygg produserte brannslukningsapparater og materiell, jernbanemateriell, dressiner og traller.

  • Bergans Meis og Ryggsekk A/S

    Sykkelfabrikant, oppfinner og senere bilforhandler Ole Bergan i Tønsberg fikk i 1909 patent på en ryggsekk med en nyskapende konstruksjon som ga bedre vektforfeling og passform enn tidligere ryggsekker. Bergans Meis ble et nasjonalt ikon, og Bergans et varemerke på fritidsutstyr og klær som fortsatt er et av Norges mest kjente. Produksjonen i Norge ble nedlagt i 1990, men etter det har omsetningen økt voldsomt i et ekspanderende fritidsmarked.

  • Bergene A/S (A. Bergene Chokoladefabrik)

    Store lysbokstaver skriver BERGENE på toppen av et av de høyeste byggene på Rodeløkka. Skiltene er synlig i vid omkrets, men at Bergene var en av våre mest kjente merkevarer og største sjokoladefarbikker er ikke lenger så kjent.

  • Berger Bergersen Smie & Mek. Verksted

    Firmaet het frem til 1935 Bergersen & Hornaas. Verkstedet produserte varmtvannsberedere, badstuovner, oljetanker, trykktanker, fettsamlere og betongblandere og utførte stålkonstruksjoner og smijernsarbeider.

  • Bernt Paulsen

    Forretningen drev primært med eksport av rundlast, telegrafstolper og annen trelast til England, Holland og Frankrike.

  • Bessegg fabrikker

    Barberbladet Bessegg fra Sarpsborg var nok det mest kjente og brukte barberbladet i Norge fra mellomkrigstiden og fram til begynnelsen av 1960-tallet. Deretter tok importerte blader - og etter hvert barbermaskinen - over.

  • Bildeler A/S

    I 1949 opprettet firmaet en egen avdeling for fabrikasjon av bil-, båt- og motorsykkelskilter. Bildeler, rekvisita, verktøy og lakker ble importert fra ledende fabrikker i USA og Europa. Firmaet drev også produksjon av diverse varer som speil, fjærsjakler og trakter for Jerry kanner.

  • Biong Oskar Lærfabrik

    Bedriften produserte sportsartikler og skotøy. Fra 1910 holdt firmaet til i en egen gård hvor de disponerte 2000 kvm.

  • Bjølsen Valsemølle A/s

    Bjølsen Valsemølle fra 1884 er den lengstvarige produksjonen ved Akerselva, og representerer også den lengste tradisjonen for hva elva har vært brukt til: Maling av korn. Dette ble fallene i Akerselva brukt til alt i middelalderen. Dagens produksjon av Regal-mel foregår i de samme lokalene som i 1884. Mølla eies siden 1999 av kornproduktselskapet i det svenske landbrukssamvirket, Lantmännen Cerealia.

  • Bokbind A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1938 og overtok det i 1905 startede Carl Hestbeks Bokbinderi. Gyldendal Norsk Forlag A/S var hovedaksjonær, og firmaet utførte alt bokbinderiarbeid for dette forlaget. Det var på 1950-tallet et av de mest moderne forlagsbokbinderier i landet og et av de største.

  • Bon-Mot Conditori

    Firmaet ble etablert i 1897 og hadde i tillegg til lokale i Drammensveien en filial i Ullevål Hageby.

  • Bostrøm P.

    Skofabrikk grunnlagt i 1921 av skomakermester Olav P. Bostrøm. Den hadde under toppdrift 25 og under ordinær drift 10 ansatte. Firmaet drev særlig med beksøm for jenter, gutter, damer og herrer.

  • Bredesen & Jørgensen

    Firmaet produserte reiseeffekter, sportsartikler, plastartikler, lærvarer, skistaver, ryggsekker, sportskonfeksjon, campingutstyr m.m.

  • Brekke & Sønner mek.v.

    Firmaet ble grunnlagt av Peter Brekke som hadde sine tre sønner Morten, Emil og Arthur Brekke som medarbeidere. Firmaet hadde vaskerianlegg som sin spesialitet.

  • Bryn Teglverk A/S

    Murtvangen i Christiania medførte et stort behov for murstein. Den ekspanderende hovedstaden utover på 1800-og 1900-tallet sendte etterspørselen i taket i flere bølger. Teglverk ble etablert over hele byen, men holdt ut lengst i Bryn / Høyenhall-området. Bryn Teglverk ble grunnlagt i 1873.

  • Bryn-Halden & Nittedals Tændstik-fabrikker A/S

    De røde teglstensbygningene som i dag er Fyrstikktorget bærer minnet om fyrstikkarbeiderskene som sto bak den legendariske streiken i 1889, og ble bildet på underbetalte fabrikkarbeidersker som arbeidet under til dels livsfarlige arbeidskår. Fyrstikkproduksjonen opphørte i 1967. Hovedfabrikken ble på 1980-tallet omgjort til Fyrstikktorget senter, og i 2010 åpnet Oslos kommunes skolesatsing f21 i andre deler av. den gamle fabrikken.

  • Bryn_Modellverksted

    Et enmannsfirma med to til tre ansatte på Bryn som lagde støpemodeller for metallstøperier og plastindustrien.

  • Brødrene Braathen

    Brødrene Braathen ble grunnlagt i 1904 opprinnelig som metallvarefabrikk, men gikk etter hvert over til fabrikk for elektrisk installasjonsmateriell. Firmaets spesialitet var elektriske masseartikler. Innehavere var brødrene Karl og Oscar Braathen. Firmaet utførte en betydelig pionervirksomhet på området norsk elektrisk installasjonsmateriell.

  • Brødrene Halléns hanskefabrikk

    Brødrene Ludvig og Wilhelm Hallen overtok rundt 1900 som tredje generasjon Halléns garveri og skinnvarefabrikk, og utvidet driften til landets største hanskefabrikk. Nellah-hansker fant veien til markedet helt til fabrikken ble lagt ned på slutten av 1970-tallet.

  • Brødrene Johansen Eskefabrikk A/s

    Firmaet var grunnlagt av brødrene Magnus og Sigvart Johansen og hadde som spesialitet sigarettesker, sammenleggbare esker, sjaktler og utstillingskartonger.

  • Brødrene London

    Firmaet ble startet under navnet Avfallcentralen med innehaverne Ben, Charles og Nat London. Firmaet kjøpte tekstil- og metallavfall, skrapjern og papiravfall fra industrien og andre forretninger i bransjen. Dette ble sortert i et utall av kvaliteter, eksportert eller solgt innenlands til tekstil- og metallindustrien.

  • Brødrene Ottesens Dampchocoladefabrikk

    Brødrene Ottesens Chocolade & bonbonfabrik var en av landets første og største sjokoladefabrikker. Den startet på Bryn, var en periode på Grønland før den endte ved Akerselva i et bygg som fortsatt står, og som inntil få år siden fortsatt hadde firmanavnet synlig i fasaden til tross for at fabrikken ble lagt ned i 1913.

  • Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik A/S

    Mekanisk verksted etablert i 1890 av tre brødre. Br. Sundt var de første i landet som startet produksjon av verktøymaskiner, og ble raskt anerkjent i inn- og utland.

  • Brødrene Sæther

    Firmaet spesialiserte seg på elektrisk armatur og belysningsutstyr. Blant annet produserte de "notox"-behandlet messingutstyr.

  • Burnusfabrikken, C.H.Nordsted

    Burnus-fabrikken var et lite kjemisk selskap i Oslo som fra start produserte vaskemiddelet Burnus - et bløtleggingsmiddel. Burnusfabrikken ble en del av C.H.Norsted, en en gros- og produksjonsbedrift innen div. kjemisk for hushold og industri. Senere produserte selskapet lakk og beis. Pollux glans-beis var ett av produktene, solgt i små flasker for bl.a. småjobber på møbler etc.

  • Butikkmaskinverkstedet

    Virksomheten omfattet reparasjoner av kassaregistre, vekter, oppskjæringsmaskiner, samt kjøp og salg av brukte maskiner

  • Butikkmonteringen A/S

    Virksomheten omfattet fremstilling av butikk- og skipsinventar. På 1950-tallet spesialiserte firmaet seg på selvbetjeningsinnredninger og finere møbler for båter.

  • C.A. Johansen & Co.

    Firmaets virksomhet omfattet teknisk konsultasjon og agenturforretning i alle slags maskiner for treforedlingsindustrien, samt montering. Det prosjekterte nye fabrikker og var fkonsulenter ved utvidelse og modernisering av bestående anlegg. Firmaet hadde egen avdeling for meieri- og bryggerimaskiner.

  • C.A. Johansson Snekkerifabrikk A/S

    Firmaet utførte alle slags snekkerarbeider. Det leverte møbler til Humlen, Brogården, Den gamle Major og Oslo Lysverker, butikkinredninger blant annet til Steen & Strøm og flere av Vinmonopolets utsalg, skoleinventar til Oslo kommune og St.Sunniva skole, kirkeinnredning til Den svenske kirke, apotekinnredninger og kontorinnredninger. Dessuten leverte firmaet dører, vinduer og kjøkkener til store boligbygg.

  • C.N. Rode & Karko A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1931 ved en sammenslutning av firmaet C.N.Rode, grunnlagt i 1863, og Karko kem. Fabrikk, grunnlagt i 1916. Firmaet fremstilte blekk, stempelfarver, gummiarabicum, syndetikon, kontorpasta "Karkolin" m.m. Firmaet laget også den eneste norske geværoljen som var i handelen, "Skytterens geværolje".

  • Carl A. Høyers Stomatolfabrikk A/S

    Firmaet produserte tannpleiemidler, barberkrem, blekk og diverse kosmetiske artikler. Firmaet var i tannpleiemidler en av de største i landet. Stomatol-preparatene fikk vitenskapelig anerkjennelse og oppnådde høyeste utmerkelse på en rekke hygieneutstillinger.

  • Carl Kraffts Chocoladefabrik

    Den danske farmasøyt, destillatør og parfymør Carl Krafft etablerte seg i 1837 i Christiania med et bredt utvalg likører og essenser, såper og parfymer. Sjokolade kom også raskt på menyen. I 1852 startet han Norges første ordentlige sjokoladefabrikk i butikklokalene sine, utstyrt med dampdrevne sjokolademaskiner fra Frankrike. I 1867 bygde han ny fabrikk i Hausmanns gate som var i drift til 1914.

  • Carl Werner & Co. A/S

    Boktrykkeriet ble grunnlagt i 1847 av Carl C. Werner. I 1869 ble bedriften overført til sønnen Wilhelm C. Werner som personlig firma. I 1909 ble forretningen omdannet til aksjeselskap. Firmaet fremtilte alt i boktrykk og var innehaver av norsk patent 47 951 Transkrittrykk, som muliggjorde utfylling av forskjellige skjemaer samtidig ved en gangs skriving uten karbonpapir. TRANSKRIT og KONTEK gjennomskriftssystemer. 50 arbeidere og funksjonærer

  • Castor Mekaniske Verksted

    Castor Mek. Verksted ble stiftet i 1942 og etablerte verksted i Trondhjemsveien 100, Oslo. Stiftet av Castor Hansen og brødrene Arthur og Bernhardt Langseth. I 1962 flyttet firmaet inn i eget, nytt bygg lokalisert i Stanseveien 14 på Nedre Kalbakken og her holder bedriften fortsatt til.

  • Central Sveise- & mek Verksted

    Firmaet ble etabert i 1919 av Georg og Sig. Moene. Verkstedet lå opprinnelig i Elvegt. 23, men flyttet i 1934 til Jernbanetorvet.

  • Centrum Bokbinderi

    Bokbinderi startet i 1940 av bokbindermester Rolf Erling Kronkvist. Bedriften hadde store oppgaver bl.a. med verket "Våre Falne", "Musikkens verden", "Norges Bebyggelse" m.v.

  • Chr. Klevens Eftf.

    Baker- og konditorforretningen ble grunnlagt i 1894 og hadde brød og spesialgrovbrød som spesialitet.

  • Christian Holter Lysfabrikk

    Holter, Christian A/S, lys- og såpefabrikk, tranraffineri grunnlagt i 1893. Firmaet produserte til å begynne med grønnsåpe, håndsåpe, vognfett og sikori og omsatte hval- og fiskeoljer. Etter noen år startet firmaet produksjon av stearinlys og ble et av landets største og ledende firmaer på dette området. Firmaets hovedinntekt kom fra eksport av tran til alle europeiske og en rekke oversjøiske land.

  • Christiania Aktieølbryggeri

    Oslo Fengsel avd. B kalles fortsatt på folkemunne for "Bayer'n". Det er fordi deler av bygningsmassen tilhørte et av Oslos største bryggerier som bl.a. hadde Bayerøl som spesialitet. Christiania Aktiebryggeri ble startet i 1872, skiftet navn til Aktiebryggeriet i Oslo i 1925 etter å ha kjøpt to konkurrerende bryggerier før de selv ble kjøpt opp av Ringnes og lagt ned i 1931.

  • Christiania Bryggeri

    Christiania Bryggeri ble etablert i 1855 av fire hedmarkinger, og ble gradvis utbygd til et av de største og mest moderne bryggeriene i Christiania, beliggende i Maridalsveien 3 ned mot Akerselva. Her ble Selters og Solo produsert til kommunen kjøpte anlegget i 1971. I dag er det Oslo Byarkiv som dominerer.

  • Christiania Damp- og Oliemølle A/s

    En del av Lilleborg fabrikker. Fabrikken behandlet linfrø og copra samt i mindre utstrekning rapsfrø og soyabønner. Linoljen ble brukt i maling, til produksjon av grønnsåpe, til impregnering av regntøy, til lakker og til linoleum. Av copra fikk man kokosolje som ble brukt i margarin og til produksjon av såpe.

  • Christiania Dropsfabrik A/S

    Fabrikken ble grunnlagt i 1896 og produserte drops, sukkervarer o.l. Etter tre år med Rolf Giørtz som disponent gikk fabrikken inn i sjokolade- og dropsfabrikken Asola.

  • Christiania Jernseng- og jernvarefabrik

    Jernseng- og stålrørsmøbelfabrikk som produserte mange norske møbelklassikere. Fabrikken i Trondheimsveien ble en av mange Oslobedrifter som med statsstøtte re-etablerte seg som hjørnesteinsfabrikk i distrikts-Norge, i dette tilfelle i Nissedal, hvor sengeproduksjonen fortsatte til 2001.

  • Christiania Seildugsfabrik (Oslo Seildugsfabrik A/S)

    Christiania Seildugsfabrik fra 1856 er en av de flotteste farbikkbygningene ved Akerlseva, med sin beliggenhet øverst på Grünerløkka. Øvre Foss er en av de fem naturlige fossene i Akerselva, og også her ble det tidlig anlagt møller og sager. Agers Mechaniske Værksted ble i 1842 den første industribedriften som i 1842 etablerte seg med nybygg på østsiden rett nedenfor fossen. Akers Mek flyttet til Holmen ved Pipervika for å satse på skipsbygging. Dette ga plass til den nye tekstilfabrikken. "Seildugen" ble oppført «etter engelsk mønster» med imponerende bygninger tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann. Nest etter slottet var Seildugsfabrikken den største bygningen «i Christiania og Omegn». Folk kom langveis fra for å beundre den.

  • Christiania Spigerverk (I)

    Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.

  • Christiania Stålverk

    To store industrihaller på Ensjø kalles Stålverkshallene, og en vei i området er kalt opp etter samme stålverk - som aldri kom i drift. Mellomkrigstidens ustabile konjunkturer satte stopper for Christiania Stålverk. Planene og drømmen om et stål-selvforsynt Norge levde videre, og lå til grunn for etableringen av Norsk Jernverk i etterkrigstiden. I Oslo ble det Christiania Spigerverk som tok opp tråden.

  • Christiansen & Co.

    Bilfirma med generalagentur av amerikanske Indiana og White lastebiler fra 1933. Senere også Opel og Oldsmobile, og etter 1945 alle GM's bilmerker. Eget verksted og fabrikasjon av campingtilhengere.

  • Chromtrykk A/S

    Firmaet drev med trykk av skilt, plakater, radioskalaer, maskinskilt, linjaler etc.

  • Colbjørnsen & Co. A/S

    Tidligere bilforretning og importør i Oslo. Forhandlet tidligere særlig vinterutstyr, snowmobiler m.m., dieselmotorer for industrien. Hadde også eget verksted med en viss produksjon av bl.a. spesialploger.

  • Conrad Langaard Tobakkfabrikk

    Conrad Langaards tobakkfabrikk var en av de første tobakksfabrikkene i Norge, etblert i 1854, og ble en av de største. Fabrikken i Pilestredet ble bygd i 1870, og holdt tobakksproduksjonen i gang helt til 1988. Olav Thon kjøpte Langaards fabrikk, la ned produksjonen og bygde boligkomplekset Lille Bislett fra 2005.

  • Copal Kjemisk Fabrikk A/s

    Fremstilte kitt, maling, lakker, fernisser, beiser og kjem.tekn. Småart. Kjem. fabr. Gaten er sanert. Lå langs nordsiden av Østbanehallen ned mot Akerselva.

  • De Forenede Ullvarefabriker A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1916 ved sammenslutning av Aalgaards Uldvarefabrikker i Gjesdal og de to filialfabrikkene Tricotagefabriken Figgjo og Uldvarefabriken Aasen, samt firmaene Fredfoss Uldvarefabrik, Vestfossen, Frysja Uldvarefabrik og Grorud Tekstilfabrik.

  • De norske Gjær- & Spritfabrikker A/S

    I 2005 forsvant en meget karakteristisk lukt fra byen: Lukten av gjær hadde vært godt merkbar langt utenfor Bjølsen-området, om vinden var slik. For mange var det en plagsom lukt, og noe som ble brukt som argument for å legge ned fabrikken. Andre sørget over at en gammel og særnorsk levende gjærkultur som var grunnstammen i produksjonen forsvant, og mente et viktig element i tradisjonelt bakverk ble borte!

  • Den Norske Blyantfabrikk A/S

    Firmaet produserte blyanter og var Norges eneste blyantfabrikk. Den ble lagt ned i 1972 etter å ha flyttet til Vaterland i en gård som ble sanert. Under saneringen ble produksjonsutstyr og lager skadet, og det ble ikke skaffet erstatningslokaler for den lille fabrikken, og innehaveren valgte å legge ned.

  • Den Norske Remfabrik A/S

    Den Norske Remfabrikk var en av de mange fabrikkene som vokste seg store på å levere utstyr til industrien. Industrialiseringen forsterket seg selv på den måten. Reimer og akslinger var sentralt for overføring av kraft fra turbiner, stasjonære dampmaskiner og senere elektromotorer direkte til arbeidsmaskiner i industrien og verksteder. Gjennom store industribygg gikk det intrikate systemer av akslinger, gir og veksler som alt ble bundet sammen av reimer av lær, gummi eller senere syntetiske materialer. Da prisene og størelsene på elektormotorer sank drastisk etter 1950, fikk hver maskin sin egen motor. Behovet for reimer forsvant nesten helt, og de mange reimfabrikkene ble lagt ned. Den Norske Remfabrikk fant imidlertid markeder for sine spesialprodukter i mange tiår til.

  • Den Norske Slipeskivefabrik A/S

    Like mellom den travle rundkjøringen ved Nydalen og kulverten til T-baneringen, mellom BI og Storosenteret, ligger et lavt industribygg i rød tegl. Her lå Slipeskivefabrikken som produserte slipemidler for industrien og håndverk til den ble kjøpt av en konkurrent i Fet og flyttet i 1986.

  • Den Norske Speilfabrik

    Firmaet drev produksjon av speil, samt sliping av glass. Fabrikken hadde egen avdeling for reklame som omfattet speilreklame, plastisk reklame, innramming av plakater, samt rammefabrikk. Det ble produsert barberspeil, speil til bad, veggspeil, ovale og firkantede, kaminspeil, hallspeil og konfeksjonsspeil.

  • Den norske Eterfabrikk A/S

    Den norske Eterfabrikk (DnE) er et farmasøytisk og kjemisk selskap som utvikler, produserer og markedsfører medisiner, kosmetikk og kjemikalier. DnE er verdens eldste eterfabrikk og en av få gjenværende produksjonsbedrifter i Oslo. Den ble etablert den 2. februar 1900 og er landets eneste produsent av eter. Fabrikken har kunder innen apotek og sykehus, sport og friluftsliv, laboratorier, finkjemikalieleverandører og faghandel. Den eksporterer til en rekke land i verden.

  • Den norske Pyjamasfabrikk

    Liten konfeksjonsfabrikk i tredje etasje i en bakgård i det sanetre Vaterland. Elvegata gikk omtrent der dagens Vaterlandpark ligger. Bygningene ble revet i 1959.

  • Desmoineaux & Co. A/S

    Parfymefabrikk og import. Firmaet ble grunnlagt i 1901 av franskmannen Auguste Desmoineaux. Virksomheten omfattet først vinhandel, senere også parfymeagenturer og konsentrerte seg senere om produksjon og import av parfymeartikler.

  • Didriksen papirindustri A/S

    Firmaet hadde trykkeri, bokbinderi og linjeranstalt og produserte vanlige trykksaker, protokoller, kartotekkort, skillekort, vertikalmapper, løsbladskjemaer og skjemaer for bokholderimaskiner.

  • Diplom is

    I 1930 tok Melkeforsyningen i Oslo opp iskremproduksjonen, og registrerte Diplom-Is som varemerke for sin iskrem.

  • E.A. Hammer A/S

    Frmaet drev trelastforretning og høvleri og produserte dører, vinduer og kjøkkeninnredninger. Senere også ferdighus. Fabrikkvirksomheten foregikk ved Sørumsand Trævarefabrikk.

  • Eckhardt Chr. & Co. A/s

    Firmaet hadde lager for formjern, stangjern, sort akselstål samt alle slags jernplater. Det hadde leveranser til de større verksted landet over samt fra verk. Fra 1934 var selskapet en av hovedforhandlerne for Det Internationale Staalkartel.

  • Eduard Fett & Co.

    Landets eldste takpappfabrikk, grunnlagt på Vallø ved Tønsberg i 1871. Firmaet flyttet til Høyenhall i Oslo i 1895. Produksjon av ulike typer takpakk, dessuten bygningsvatt, tepper og madrasser.

  • Eivind Kirkeby A/S

    Eivind Kirkeby A/S var en metallvarefabrikk på Ensjø. Produksjonen besto i hovedsak av utstansede masseartikler til radioindustrien, som transformatorblikk. Det ble også produsert stålmøbler som reoler og skap, både for andre og under eget navn.

  • Eldor Tekn. Kem. Fabrik A/S

    Firma startet av frisørmester Eldor Hensten Pettersen (1908-1984) som produserte bl.a. friseringsprodukter. Aktiv i 1943. Registrert med firmalogo 13. april 1945 under navnet ELDOR Tekn. Kem. Fabrik E. Hensten Pettersen.

  • Electrolux Industrier AS

    Den svenske giganten Electrolux fikk sitt norske datterselskap i 1920. Det skulle bli en stor markedsaktør så vel som industriproduksjonsbedrift i Norge, med en av sine hovedfabrikker for komfyrer, på Eidsvoll, som den lengst levende Electrolux-fabrikken til den også ble nedlagt i 2002.

  • Elektrisk Bureau

    Før 1988 var det telefoner fra EB som gjaldt i Norge. Den grå med dreieskive, eller tastafonen, om du var oppdatert. I 1992 forsvant siste rest av industrigiganten Elektrisk Bureau 110 år etter starten, delt mellom ABB og Ericsson. Kompetansen som selskapets ansatte bygde opp lever videre, men de fysiske sporene etter EB er i ferd med å forsvinne. Sommeren 2019 rives både det første store hovedkvarteret og fabrikken på Majorstuen, og tilfeldigvis samtidig også det nye hovedkontoret fra 1970 på Billingstad i Asker. Her forsøker å nøste oss gjennom den tidvis kronglete EB-historien, fra starten i telefoniens barndom og elektrifiseringen av Norge, til slutten i de turbulente 1990-årene preget av digitalisering, liberalisering og globalisering.

  • Elektrisk Spoleindustri A/S

    Firmaet produserte spenningsspler for målere, spoler for retningsvisere på biler, magentspoler, releer for heiser og reaktorer for lysstoffør.

  • Elektrisk Sveisning A/S

    På et ellers svært forandret Grønland i Oslo er et særpreget industrianlegg fra begynnelsen av 1900-tallet er bevart og gjenbrukt som teater og kulturhus.

  • Elektro-Generator A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1901 som datterselskap av det tyske firmaet AEG, under navnet Elektricitets-Aktieselskabet AEG. Etter krigen ble firmaet nasjonalisert med Bergen Industri-Investering A/S som hovedaksjonær. Samtidig ble firmaets navn endret til Elektro-Generator Aksjeselskap i 1947. Firmaet hadde avdelinger i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger og fabrikker i Oslo og Bergen.

  • Elektrokemisk A/S (ELKEM)

    Elkem ble grunnlagt i 1904 som Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri, med Sam Eyde som direktør. Det endret navn til Elektrokemisk 1946 og til Elkem 1969 (1972-80 Elkem-Spigerverket). Fra start var Elkem et selskap som skulle utvikle teknologi og industri basert på vannkraft. Norsk Hydro er bare ett av mange selskaper Elkem var involvert i oppstarten av. Söderberg-elektroden er bare ett eksempel på industriteknologi Elkem utviklet og tjente store lisenspenger på. Etter krigen ble Elkem selv involvert mer direkte i produksjon gjennom bl.a. aluminiumsverk i Mosjøen og Lista. I 1972 ble Elkem fusjonert med Christiania Spigerverk, og ble blant landets største industriselskaper. I 1980 ble det gjort store utenlandsoppkjøp, og Elkem ble blant de største i verden. Fortsatt er Elkem en av verdens ledende produsenter av metaller og materialer med produksjon i Europa, Amerika og Asia. Hovedprodukter er aluminium, ferrosilisium, silisiummetall, karbon og mikrosilika. Hovedkontoret er fortsatt i Oslo, og eierne er fra 2011 kinesiske Bluestar.

  • Elospol A/S

    Firmaet produserte elektrisk oksyderte aluminiumsspoler. En stor del ble eksportert, særlig til England, Tsjekkoslovakia, Belgia, Sverige, Frankrike og Holland.

  • Emaljeverket A/S

    Metall- og interiørbutikk som ble mest kjent for badekar og vaskemaskinen Evalet. Fabrikk på Hasle og fra 1960-årene på Lørenskog. I 1970 ble selskapet slått sammen med innredningsprodusenten Nordia, og under navnet NOREMA ble særlig butikk- og kjøkkeninteriør hovedsatsingen på en ny storfabrikk på Jevnaker. All virksomhet ble samlet her etter 1988.

  • Engeseth & Christiansen A/S

    Engeseth & Christiansen A/S, en gros forretning ble grunnlagt i 1902 som Engeseth & Friddheim og gikk i 1912 over til aksjeselskap med navnet Engeseth & Christiansen A/S. Firmaet drev en gros forretning i tøfler, gummisko, kalosjer og skotøy for øvrig – blant annet beksømstøvelen ”Kikut” – samt sportsutstyr.

  • Erik Ruuds mek. Verksted

    Firmaet ble grunnlagt i 1898 av smedmester Erik Ruud i lokaler i Klingeberggaten (Vika). I 1917 flyttet firmaet inn i egne lokaler, en stor moderne verkstedbygning på Grefsen. Verkstedlokalene var på 6000 kvm. og tomten på ca. 22 mål. Firmaet var et av landets største bro- og jernkonstruksjonsverksteder. I perioden fra 1924 til 1934 byde det over 57% av landets jernbane- og veibroer. Dessuten leverte det en rekke store jernkonstruksjonsbygg i inn- og utland. Firmaet produserte også større og mindre takanlegg, turbinrør, platearbeider, maskinarbeider og jernarbeider, så som rekkverk, dører og vinduer.

  • Erko mek. Verksted A/S

    Automobilverksted. Firmaet drev reparasjon av alle typer biler, spesialiteten var Studebaker.

  • Esco Armaturfabrik og Mekanisk Verksted A/S

    Bedriften ble etablert i Oslo i 1877, under navnet E. Sunde & Co. (derav Esco). Allerede fra starten hadde bedriften et bredt spekter av produkter, i tillegg til de fleste typer av armaturer for vann. Bedriften ble flyttet til Kongsberg i 1964, og spesialiserte seg da på produkter for vannforsyning. I 2014 ble Esco overtatt av Ulefos.

  • Eureka mek. Verksted

    Eureka startet opp ved Akerselva i 1889, og flyttet til Skøyen i 1907. Det var ing. G. Hartmann som eide bedriften da, og utviklet den til en ledende produsent av bla.. skipspumper. Hartmannfamilien solgte til Kværner i 1968, og den nye eieren slo Eureka sammen med en annen datter, Skøyen-naboen Thune, og flyttet begge til Lier i 1975.

  • Eureka tekn. Kem. Fabrik

    Virksomheten omfattet fremstilling av artikler for skofabrikker og skomakere - skokrem, appreturer, sverter, vokser etc. Videre produserte de smørfarge samt fåre- og kreaturvask.

  • Fabritius & Sønner

    Etablert i 1844, trykkeri, bokbinderi, klisjeanstalt etc. Trykkeri for Vårt Land, billetttykkeri i eget datterselskap., rotasjonstrykkeri trykker telefonkatalogen

  • Farmaceutisk Industri A/S

    A/S Farmaceutisk Industri (AFI) startet i 1918. Firmaet produserte farmasøytiske laboratoriepreparater og spesialiteter. De spesialiserte seg på generiske preparater, dvs. kjente legemidler utviklet av andre, men produsert med AFI-merker til lavere pris. I lokaler leid av Kiellands Dropsfabrikk i Sørligata på Tøyen og senere i egen fabrikk på Sandaker, vokste AFI til en betydelig produsent med over 100 ansatte. På 1980-tallet fusjonerte AFI med Nyegaard og ble en del av det nye Nycomed.

  • Fellesslakteriet

    Fellesslakteriet er Norges eldste andelsslakteri i drift og ble grunnlagt i 1911 i Oslo. I 1987 ble fellesslakteriet sammensluttet med Østfold Slakteri og i 2001 med Gilde. Det nye Gilde Fellesslakteriet har hovedkontor i Tønsberg, og anlegg i Tønsberg, Sarpsborg, Gol og Skien og mottar slaktedyr fra Østfold, størsteparten av Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Felleslakteriet er datterselskap av samvirkeselskapet Gilde Norsk Kjøtt.

  • Ferdigbeton A/S

    Firmaet hadde sentralanlegg for betongblanding på Lysaker og leverte betong i Oslo, Asker og Bærum.

  • Festningen Skofabrik A/S

    A/S Festningen Skofabrikk ble etablert av Johs. Johansen i 1939 i Sykehusgata 4 i Halden, i lokalene til den da nedlagte Bohmans Møbelfabrikk. Fabrikken var i virksomhet til 1958, den siste tida i Tistedalen.

  • Fjeldhammer Brug A/S

    Fjeldhammer Brug A/S ble etablert på Fjellhamar i Skedsmo (dagens Lørenskog) i 1882. Firmaet produserte bokpapp, bygningspapp, guvbelegg, samt asfalt. Firmaet eksisterer fortsatt under navnet Icopal.

  • Fjeldstads Lakkfabrikk

    Dagfin Fjeldstads lakkfabrikk produserte segllakk på Vaterland, med kontorer i Ulelvålsveien 88.

  • Folkedals O Farveri

    Firmaet ble grunnlagt i 1927 av O. Folkedal som var utdannet i Tyskland og senere var ansatt som teknisk leder ved to av landets største farverier. Firmaet drev med farging av garn, strømper og trikotstoffer i ull og silke.

  • Forenede Nagle & Skruefabrikk A/S

    Datterselskap av Christiania Spigerverk etablert i 1929 ved CS' utskillelse av skrue- og nagleproduksjonen og samtidig oppkjøp av Den Norske Naglefabrik og Kampens Skrue- og Møtrikfabrik.

  • Formica A/S

    Firmaet produserte kjemisk-tekniske preparater

  • Fortuna mek. Verksted

    Firmaet utførte i den første tiden forskjellige slags maskinarbeider, men da heisanlegg begynte å bli vanlige startet firmaet med produksjon av heiser.

  • Foss Jernstøperi A/S

    Bedriften begynte som smedforretning ved Øvre Foss på Grünerløkka. I 1880-rene ble bedriften utvidet til støperi. Bedriften fremstilte jern av bedre kvalitet enn allminnelig støpejern.Rundt første verdenskrig ble Foss jernstøperi lagt til Storo gårds jorder. Det meste av fabrikkanlegget til det mekaniske verkstedet inklusive kontorbygningen står fremdeles intakt, og den gamle støperihallen til Foss inngår i bygningsmassen til Storosenteret.

  • Fram Motor Kompani A/S

    Allerede i 1907, altså før T-modellens lansering, ble Ford representert i Norge gjennom E.C. Gjestvangs Automobilforretning AS i Oslo. Importen fortsatte hos etterfølgeren Fram Motor Kompani fra 1937 til 1949.

  • Francis Sønnichsen

    Sønnichsens batterifabrikk produserte Sønnak batrerier. Finske Neste Battery kom inn på eiersiden i 1980-årene, og i 1990 ble selskapet, som da het Anker Sønnak A/S, i Oslo nedlagt.

  • Fredriksen & Co. Ltd A/S

    Mekanisk verksted og spesialfabrikk for automobil- og industripakninger av kobber, asbest samt annet pakningsmateriale

  • Freia A/S

    Freia Chocolade Fabrik ble etablert i 1880-årene og ble Norges største sjokoladefabrikk med kjente merkevarer som Freia Melkesjokolade, Kvikk Lunsj og en rekke andre. I 1993 ble fabrikken solgt av Throne-Holst- familien til amerikanske Kraft foods. Fabrikken på Rodeløkka ble siden gradvis lagt om og redusert, og store deler bygd om til boliger. Pr. 2012 var det imidlertid fortsatt produksjon i sjokoladefabrikken.

  • Friskolet A/S

    Iskremprodusent og omsetning av delikatesser og fiskemat. I sentrumsekspedisjonen i Arbeidergata 2 drev firmaet frukt- og sjokoladeforretning.

  • Frogner-Is

    Frogner-Is ble grunnlagt av tidligere meieribestyrer Richard Vatn, som ble en foregangsmann i iskremfabrikkasjon I Norge. Fabrikken startet i 1928, og i 1936 flyttet produksjonen til Hoffsveien 17 på Skøyen. I andre etasje startet Vatn en margarinfabrikk året etter. Isfabrikken ble lagt ned i løpet av 1960-årene og gjort om til kontor. Bygningen ble revet i 2017.

  • Frydenlunds Bryggeri

    Frydenlund Bryggerier ble grunnlagt i 1859 av Mads Langaard, en skipskaptein fra Lillesand. Navnet Frydenlund ble tatt fra løkka i Oslo der bryggeriet ble bygd. Frydenlund utviklet seg raskt til et av de største bryggeriene i Norge.

  • Fuglesangs Sønner A/S

    Har du noen gang sovet i en Ajugilak? Norges mest kjente sovepose ble produsert av Fuglesang ved Akerselva. Firmaet var landets første vattfabrikk. Det produserte vatt for vattepper, madrasser, puter og soveposer. Fra 1890 ble soveposer produsert under navnet "Ajungilak"

  • G.N. Huseby A/S

    Møbelsnekkerforretning. Firmaets møbler ble prosbelønnet i København i 1888 i Paris i 1888 og fikk gullmedalje ved jubileumsutstillingen i 1914.

  • Gaaserud & Haug

    Maling og lakkfabrikk. Firmaet hadde egen fernissfabrikk og egen kittfabrikk.

  • Gahres Kem. Fabrik A/S

    Ved firmaets teknisk-kjemiske fabrikk ble det fremstilt bakepulver, eggpulver, essenser, eddik, gele- og puddingpulvere samt likør- og fruktekstrakter.

  • Galvaniseringskompagniet A/S

    Bedriften drev cadmering av alle typer metallgjenstander, radiodeler, skibindinger, beslag for tørkemaskiner, artikler for skipsindustrien etc. Firmaets kunder var radiofabrikker, skipsbyggerier, sportsforretninger, jerngrossistfirmaer, elektrisitetsverk og telegrafverk.

  • Gasaccumulator Norsk A/S

    Firmaet produserte og forhandlet apparater og materiell for gassveising, elektrisk sveising og skjæring samt fyrbelysning. Fabrikker i Bergen, Harstad, Larvik og Oslo

  • Gastor Radiofabrikk - "Minst to radioapparater i hvert norske hjem"

    Gastor var en av flere norske radiofabrikker som ble etablert i Oslo på 1930-tallet. Fra fabrikkens første lokaler i Prinsens gate ble radioapparatene solgt direkte til kjøperne. Etter hvert som produksjonen vokste og antall ansatte økte, ble det behov for større og mer egnede lokaler. I likhet med flere bedrifter flytte Gastor ut av sentrum - først til Rodeløkka, deretter til Grønvold på Valle.

  • Geijer & Co

    A/S C. Geijer & Co ble stiftet av svensken Carl Axel Geijer i Kristiania i 1869 for å drive engroshandel med jern og andre metaller. Selskapet begynte etter hvert med produksjon av gjerder og porter, og senere bildeler og biler.

  • Gerh. M. Schive A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1903, først og fremst som agentur, men fra 1934 også med egen produksjon av belysningsarmaturer i porselen og metall med merket GMS.

  • Gerners Konfeksjonsfabrikk A/s

    Firmaet ble opprettet under navnet A/S Gerner & Heftye. Firmaet produserte først og fremst kjoler som i hovedsak ble solgt til detaljister utenfor Oslo.

  • Gløersen E & Co A/s

    Gløersen, E & Co ble grunnlagt i 1910. Virksomheten omfattet salg en gros og i detalj av jern, stål, metaller og støpegods. Firmaet hadde egen avdeling for ovner, komfyrer og kaminer og en avdeling for papir.

  • Gresvig

    Aksel Gresvig etablerte sykkel- og symaskinforretningen A. Gresvig i Rosenkrantzgt. 1 i Oslo i 1901. Etter noen år startet han egen produksjon av sykler, blant annet under det kjente varemerket Diamant. I 1939 ble fabrikken flyttet til Alanabru, hvor den holdt til frem til den brant ned i 1976. Fabrikkbygget på Alnabru er et av byggene i Norge som har klarest referansener til den tyske bauhausbevegelsens industriarkitektur.

  • Grorud Jernvarefabrikk

    Grorud Jernvarefabrik A/S var en av de mest tradisjonsrike bedriftene i Groruddalen. Det var Ragnvald Bratz som sto bak etableringen på Grorud etter at han i 1917 kjøpte A/S Fet Jernvarefabrik. I jakten på en mer sentral beliggenhet for virksomheten fant han en NSB-eid tomt på Grorud. Overføringen fra Fet tok cirka to år. Den 2. januar 1920 begynte maskinene å gå i den nye fabrikken. Da hadde firmanavnet allerede skiftet til A/S Grorud Jernvarefabrik.

  • Grøndahl & Søn

    Grunnlagt i 1812. Et av landets største trykkerier, egen gård i Vika med trykkeri, binderi, offset, eskefabrikk og lager.

  • Gulowsens Motorverksted A/S

    Gulowsens Motorverksted A/S ble etablert i 1933 som en fortsettelse av A. Gulowsens Motorfabrikk som lå i Gøteborggata. Det nye firmaet produserte stempelringer, skraperinger, distanseringer, sliteringer, kompressorringer og utførte reparasjoner av motorer og industrimaskiner.

  • Gummifabriken National A/S

    Gummifabriken National A/S ble grunnlagt i 1916 som spesialfabrikk for tekniske gummivarer som slanger, plater, pakninger, strips og formatikler, gummibelegg for valser, gummibelegg på trallehjul, vrimaskinvalser, konservboksringer, sylteglassringer, dørmatter og løpere, samt rørleggerartikler i gummi.

  • Gunnar F. Kjølstad A/S

    Etablert 1946, produksjon av egenkonstruerte elektriske armaturer for lysrør av merket Mastro. Også representant for nederlandsk glødelampefabrikk Volt.

  • Gustafson J

    Gustafson, J. porteføljefabrikk ble grunnlagt i 1921. Firmaet produserte alt i porteføljebransjen, vesentlig damevesker. Firmaet hadde 17 ansatte i 1938.

  • H. Astrup & Co. A/S

    H. Astrup & Co. A/S, engrosforretning, grunnlagt i 1914. Firmaet forhandlet bilgummi, bilrekvisita og bildeler. I tillegg drev firmaet konfeksjonsfabrikk.

  • H. Petterøe Tobakkfabrikk

    H. Petterøe tobakksfabrikk ble grunnlagt av Halfdan Petterøe i 1900. Fabrikken i Oslo ble opprettet i 1905. Firmaet fremstilte først og fremst røyketobakker, bl.a. Petterøes Blanding, Karvet Blad og Bull Dog Mixture, dessuten sigaretter og sigarer, skråtobakk og snus. I 1972 ble firmaet oppkjøpt og gikk inn som en del av J.L.Tiedemanns Tobakksfabrikk.

  • H. Sørbye A/S

    H. Sørbye A/S ble grunnlagt i 1922. Firmaet drev en gros- og detaljhandel i trikotasje, strømper, garn etc. Firmaet hadde 14 funksjonærer i 1938.

  • H.H.J. Buchholdt

    H.A.J. Buchholdt ble grunnlagt i 1896. Firmaet fremstilte essenser, farger, kjemikalier og lignende. Firmaet leverte særlig til mineralvannfabrikker.

  • H.P. Henrichson Børstefabrikk

    H.P.Henrichson børstefabrikk ble grunnlagt i 1897. Firmaet produserte alle typer børster, spesielt de groveste sortene. Det leverte børster til Staten, kommunene, jernbanene og hæren.

  • Haglund Edv. & Sønn fabr.

    Snekkerverksted som produserte alle slags møbler. Spesialiteten var innredning av peisestuer, butikker og kontorer.

  • Hallan & Co. A/S

    Denne flotte industribygningen på Rodeløkka ble bygd av papirindustribedriften Hallan. Den rommet også Tandbergs Radiofabrikk i perdioden 1937-1951.

  • Hallén's Skofabrik

    Halléns Skofabrik ble grunnlagt i 1924 av Thor Hallén. Firmaet produserte beksømskistøvler, randsydd og weltsydd skotøy, samt lettere gjennomsydd dameskotøy.

  • Hansen & Bjørnerøds Elektriske og Mekaniske Verksted

    Hansen & Bjørnerøds Elektriske og Mekaniske Verksted A/S ble grunnlagt i 1903. Bedriften startet som reparasjonsverksted for vare- og personbiler, samt varmeledninger. Firmaet drev senere med vedlikehold, modernisering og montering av vare- og personheiser. Firmaet produserte også smijernsgittere og markisebeslag.

  • Hanssen & Bergh A/S

    Hanssen & Bergh A/S ble grunnlagt i 1872. Firmaet drev detaljsalg og en gros salg av manufakturartikler og produserte konfeksjonsartikler, spesielt arbeidstøy, skjorter og sportsklær.

  • Hartog & Co. A/s

    Hartog & Co. A/S ble grunnlagt i 1912 og produserte sigarer og sigaretter. Firmaet ble i 1923 overtatt av Johan H. Andresen og ble dermed en del av J.L.Tiedemanns Tobakksfabrikk.

  • Hasle Brug A/S

    Jernstøperi og Mekanisk verksted. Produserte sluseventiler, hydranter, rørformstykker for vannverker og gassverker, dampventiler og kondenspotter.

  • Heger Plastics A/s

    På tomten der Norsk Teknisk Museum ligger i dag lå en av Norges første plastindustrifabrikker. De lagde blant annet grammofonplater.

  • Helios elektron A/s

    Selskapet ble etablert i 1947 under navnet Neon Installator AS. Siden ble selskapet delt i Helios Elektron AS som produserte neonrør, og Neon Electric AS som laget metallbokstaver. I 1952 leverte firmaet skilt til OL i Oslo. Etterhvert som teknologien skred frem og datastyrt produksjon ble et krav, ble den mekaniske produksjonen lagt ned. I 2002 ble selskapene igjen slått sammen.

  • Helsfyr Jernstøperi

    Jernstøperi på Helsfyr / Bryn startet av industrimannen Hartvig Pedersen. Støperiet ble solgt til Akers Kommune i 1925 for å gi plass til nye Bryn Brannstasjon.

  • Herkules Confektionsfabrikker A/S

    Herkules Confectionsfabrikker ble grunnlagt i 1898 i Pløens gate. Ved starten var det 35 arbeidere og funksjonærer ved fabrikken. Etter ti år var antall syersker steget til 200, og maskinparken var bygget ut. Herkules var en av Kristianas største konfeksjonsfabrikker. De tilvirket finere herreklær, gutteklær og gummikapper.

  • Hess Egil & Co A/s

    Egil Hess & Co. A/S ble grunnlagt i 1933. Firmaet drev kjemisk fabrikk for fremstilling av kosmetikk og forhandlet parfymeartikler.

  • Hestbek Christensen

    Hestbek Christensen såpefabrikk ble grunnlagt i 1890. Firmaet fremstilte grønnsåpe, håndsåpe, såpespon, såpepulver og skokrem. Vår Barnesepe var et av de kjente merkene.

  • Heyerdal & Gedde

    Heyerdahl & Gedde ble etablert i 1913 og drev de første årene først og fremst med import og salg av bygningsmaterialer. Bedriften gikk etter hvert over til egen produksjon av blant annet gulvbelegg og annet bygningsutstyr. Firmaet eksporterte til Sverige, Danmark, Nederland og Belgia. Fra 1927 ble produktene fremstilt ved fabrikken i Ulvenveien 81.

  • Hildischs Lærfabrikk

    Garveri og lærfabrikk på Sandaker, flyttet dit fra Horten i 1869. Et av Oslos største garverier, i virksomhet til 1936. I 1940- og 50-årene ble lokalene brukt av danske Premier Iskremfabrikk, og av Norske Siemens / Proton frem til 1970, da anlegget ble solgt og brukt videre til lager for diverse bedrifter. I 1980 ble det totalrehabilitert til kontorer for staten. I 2004 ble det omgjort til leiligheter, til dels som en del av reality-TVserien "Nr 15" på TV3.

  • Hillestad E A/s

    E.Hillestad A/S ble etablert i 1889. Firmaet drev med kjemisk rensing og farging av garderober, samt tepperensing.

  • Hjula Veveri

    Fra Beyerbrua - fabrikkjentenes bru - ser vi en gammel mursteinsbygning med karakteristiske fasader med trappegavler ut mot elva. Restauranten Månefisken ligger i lokalet nederst ut mot elva. Fabrikken som lå her var Hjula Væveri. Bygningene ved elva har forandret seg overraskende lite siden den gang da bygningen var ny, tegnet av sivilingeniør Oluf Roll på oppdrag av svogeren Halvor Schou. Hjula veveri ble en av de største og mest kjente fabrikkene ved Akerlseva. Ikke bare var merket kjent fra gardin- og kjolestoff, arbeidsklær og sengetøy. Publikum fikk besøke fabrikken på "åpen dag"-arrangementer, Hjula ble malt av kunstnere, diktet om av Oscar Braathen, satt som scene i bøker, skuespill og filmer, og sunget om i en stor slager av Inger Jacobsen på 1950-tallet.

  • Hjørnegaards Mek. Verksted A/S

    Hjørnegaards Mekaniske Verksted A/S ble grunnlagt i 1924 og drev i tillegg til mekanisk verksted, smie og plateverksted. Firmaet produserte blant annet dreieskiver for biler, bastuovner, heiseapparater, automatpakkemaskiner og andre spesialmaskiner.

  • Hoff Fabrikker

    Hoff Fabrikker var en næringsmiddelfabrikk og kakefabrikk startet i Hoffsveien 17 på Skøyen i 1943 av Rich Vatn, som også sto bak en av Norges første iskremfabrikker Frogner-Is. Sønnen Eivind Vatn var tilknyttet fabrikken i 1943. En annen sønn, Asbjørn Vatn, overtok fabrikken etter hvert. Etter 2. verdenskrig ble Frogner-Is samlokalisert og tilsynelatende integrert i Hoff Fabrikker, med felles annonsering etter arbeidskraft etc., men likevel som to ulike bedrifter.

  • Holm Hansen & Co.

    Holm Hanssen & Co, konfeksjonsfabrikker ble grunnlagt i 1889. Firmaet drev fra starten av herrekonfeksjonsfabrikk, og var banebrytende på dette feltet i Norge.

  • Horn H. & Co.

    H. Horn & Co. herreekviperingsforretning ble grunnlagt i 1856. Firmaet drev også skjorteskredderi. Butikken fikk plass ved Egertorget i 1881, og bygde Oslos første skyskraper der i 1929 - Horn-gården. Lokalene ble overtatt av Dressmann på 1970-tallet, mens Horn flyttet til Vika og Majorstuen. Bygget ble solgt av Horn-familien på 1990-tallet.

  • Hovind Jernstøperi & Mek. Verksted A/S

    Jernstøperi og mekanisk verksted som bl.a produserte støpejernsovner. Fabrikken lå opprinnelig på Vålerenga, men flyttet til Ensjø på 1940-tallet da Oslo Kommune kjøpte tomten for å utvide Jordal Idrettsplass.

  • Humber & Co A/S

    Det engelske firmaet Humber & Co startet produksjon av sykler i Oslo i 1892. Produksjonen ble avviklet i 1900. Det siste året arbeidet Aksel Gresvig i fabrikkens utsalg.

  • Ihle & Nielsen A/s

    Ihle & Nielsen A/S konfeksjonsfabrikk ble grunnlagt i 1933. Fabrikkens spesialitet var kåper og drakter. Produktene ble solgt direkte til butikker over hele landet.

  • Il-O-Van Aluminiumvarefabrikk A/S

    Aluminiumsstøperiet Il-O-Van ble etablert i Moss i 1922 etter ti år som undervirksomhet for Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvregate ved Akerselva. Fabrikken i Moss ble gradvis utbygd til en av landets ledende aluminiumsvarefabrikker, etter hvert innlemmet ÅSV-konsernet og med merket Høyang Polaris. Det var en del av finske Hackmann da produksjonen, som var flyttet til Rygge i 1971, ble lagt ned i 2007.

  • Indigo

    Denne fabrikkbygningen blir fortsatt kalt Indigo. Den er reist i tilknytting til Brenneriveien 9 (Blå) på andre siden av elva. Tekstilfabrikken Indigo ble stiftet i 1891, men de trengte større plass og utvidet med dette bygget i 1898. Tekstilfabrikken A/S Indigo spesialiserte seg på trykking av bomullstøy.

  • J.A. Johansen A/S

    Firmaet begynte som finmekanisk verksted for reparasjon av spesialsymaskiner. Etter hvert overtok firmaet flere maskinagenturer.

  • J.Chr. Gundersen

    Trykkeri, som blant annet var Statens leverandør av trykksaker i en årrekke.

  • Jacobsens Trykfarvefabrik

    Fabrikk startet i 1896 av Christianias ledende fargehandler, Jacob Jacobsen, for å sikre en stadig økende grafisk industri tilgang til norskprodusert trykkfarge. Til da hadde all trykkfarge måttet importeres. Fabrikken i Tomtegata på Vaterland ble regulert for sanering for å gi plass til ny t-bane og Oslo Sentralstasjon. Fabrikken ble flyttet til Alna, samlokalisert med Alna Chemiske Fabrikker, som hadde samme eier.

  • Jarlsberg Mineralvann / Coca-Cola

    Jarlsberg var Norges første lisensierte produsent av Coca-Cola. Jarlsberg Mineralvann startet i Barkåker ved Tønsberg, men på grunn av kravene fra Coca-Cola måtte det bygges et nytt tapperi. Dette ble lagt til Oslo, og åpnet i 1938 som det andre Coca-Cola-tapperiet i Europa. Senere ble det bygget en stor fabrikk på Ensjø, før Jarlsberg gikk inn i Oslo-bryggeriene anført av Ringnes i 1981.

  • Jernløkken Mekanisk Verksted

    Verkstedet fremstilte tannhjul, gear, løfteinnretninger for anoder for aluminiumsindustrien og spesialmaskiner for forskjellige formål.

  • Joh. Aass & Co.

    Firmaet produserte trikotasje, undertøy, gensere, jumpere, luer og pullovere.

  • Joh. Petersen Aktieselskab

    Firmaet ble grunnlagt i 1852 i Bergen av Johan Petersen (1828-1906), som var en betydelig norsk tekstilgründer og manufakturhandler. Firmaet i Bergen ble utviklet til Kløverhuset, mens veveriet han startet i Skuteviken ble flyttet til Brumunddal og deretter i 1889 til Bryn i Oslo. Dette veveriet ble et av de største i Oslo, og slo seg sammen med Christiania Seildugsfabrikk i 1960 til selskapet Fortex. Driften på Bryn fortsatte til konkurs i 1974. Da mistet de siste 83 arbeiderne arbeidet.

  • Johs. Krogstie A/S

    Gravøranstalt og stempelfabrikk. Firmaet produserte gummistempler, gummiklisjeer og utførte gravering i gull, sølv, stål og andre metaller.

  • Johs. Warhuus & Co. A/S

    Firmaet var en direkte fortsettelse av firmaet Kart- og Litograferingskontoret. Firmaet drev litografisk trykkeri og grafisk anstalt. Ved siden av trykkerivirksomheten drev selskapet papirhandel. Firmaet spesialiserte seg på etiketter, aksjebrev og alminnelige trykksaker.

  • Jon Sivert Nielsen

    Historien til det mekaniske verkstedet og metallvarefabrikken Jon Sivert Nielsen er karakteristisk for mye av den mindre industrien i Oslo. Firmaet ble etablert i 1927, vokste jevnt etter krigen, flyttet ut av bykjernen på begynnelsen av 1960-tallet og ble nedlagt på midten av 1980-tallet.

  • Jøtul A/S

    Kværners jernstøperi i Lodalen ble i 1916 solgt ut som et eget selskap som drev produksjon av støpejernsovner. I 1920 ble varemerket Jøtul tatt i bruk, og ble Norges mest kjente merke for vedovner. I 1982 ble fabrikken i Oslo nedlagt, og all produksjon samlet i Fredrikstad.

  • K.O.Guttu Mekanisk Verksted

    Bedriften drev maskinmontering, dampanlegg, transportanlegg og jernkonstruksjoner. I tillegg produserte firmaet sekkerutsjer, sneploger for biler og traktorer, jernkasser for oppbevaring av sprengstoff og lekeapparater for lekeplasser. Det konstruerte også hydrauliske maskintipper for biler.

  • Kampens Mek. Verksted A/S

    Kampen Mek. produserte blant annet utstyr for fiskeindustrien. Bygningene står fortsatt, og arkivene so blant annet inneholder produktfotografier befinner seg på Norsk Teknisk Museum.

  • Karl Hantsch Mekaniske Verksted

    Karl Hantsch arbeidet ved C.E.Sontums verksteder og ved Norsk Automobil og Vognfabrikk, hvor han konstruerte de første norske bilene. I 1909 tok han håndverksbrev og startet eget firma. Firmaet drev med bilreparasjoner, laget motordressiner for NSB og utførte patentmodeller.

  • Kiellands Fabrikker A/S

    I Tøyengata ligger en vakker murgård som ble bygd som fabrikklokaler for Kiellands Dropsfabrikk. Skiltet over porten henger der fortsatt. Her ble klassikere som seigmannen Laban og Kongen av Danmark unnfanget. Dropsfabrikken ble i 1975 kjøpt opp av Nidar som samlet produksjonen i Trondheim.

  • Kirstes Boktrykkeri

    Firmaet drev bok-, aksidens- og ståltrykkeri. Det drev kvalitetsarbeid for reklame- og turistnæringen, produserte fargekort og planser, inllustrasjonsverk og brevpapir.

  • Klaveness Radiofabrikk

    Klaveness Radiofabrikk i Oslo var først ute med TV-produksjon i Norge. I 1948-49 ble det utviklet en prototyp og i 1952 var den første "Vega Televisor" ferdig.

  • Kneippbrødfabrikken A/S

    Kneippbrødfabrikken på Tøyen ble startet i 1910 av forlegger Mittet for å innføre Kneippbrødet til Norge. Midt på 1950-tallet hadde fabrikken 700 forhandlere i Oslo og 50 ansatte

  • Knud Graah & Co A/S

    Danske Knud Graah kom til Kristiania som 16-åring i 1833, jobbet seg opp i handelsstanden og ble en foregangsmann for norsk tekstilindustri. Han etablerte Vøiens Bomuldsspinderie i 1846 sammen med sin svoger, grosserer Niels Young. Graah hadde, på samme måte som tekstilgründerne Schou og Hiorth, hatt flere studieturer til Manchester og andre ledende industribyer. Teknologi, arkitektur og ekspertise ble importert fra England. Fabrikken ble stadig utvidet. Etter en brann i 1859 fikk han hjelp av industriarkitekten Roll til å bygge et dobbeltså høyt bygg som ble et ruvende symbol på industrireisingen i sin samtid. De imponerende fabrikkbygningene står fortsatt som et av mest imponerende industriminnene langs Akerselva, i dag best kjent som Mølla, etter restauranthuset som tok plass i bygningen etter 1980.

  • Knutsen Kolbjørn & Co. A/s

    Fabrikk for sportsatikler og lærvarer. Firmaet produserte porteføljer, skibindinger og ryggsekker. Varene ble solgt over hele verden og hadde reisende i Canada, USA og på kontinentet.

  • Koren & Gedde A/s

    Fabrikk for maltekstrakter etablert i 1881. Eier var farmasøyten Sverre Blix, som senere ble direktør og hovedaksjonær i Nyegaard & Co. Fra 1921 var Nyegaard & Co A/S eneeier av firmaet, og de to smeltet etter hvert sammen.

  • Krag Maskinfabrikk A/S

    Fimaet ble etablert i 1920 som en direkte fortsettelse av Nils A. Krags maskinfabrikk som startet produksjon av poststemplingsmaskiner i 1903. Spesialiteten var produksjon av poststemplings- og frankeringsmaskiner.

  • Kristiania Brødfabrik A/S

    Fabrikken ble grunnlagt 1919 for å starte brødbaking "fabrikkmessig, under full teknisk kontroll og bygd på vitenskapelige prinsipper". Kapasiteten var på 25000 brød pr. skift (8t). Produksjonen startet 7. August 1920. Fabrikken hadde 6000 kvm til disposisjon i Rosenborg-komplekset.

  • Kristiania Kunst - og Metallstøberi

    Visste du at ”Sinnataggen” og den store fontenen som står i Vigelandsparken ble støpt her? Her lå nemlig Kristiania Kunst & Metalstøberi. Det ble stiftet av Ernst Poleszynski i 1894 og er regnet for å være "Norges første kunststøperi”. Satsingen på kunst alene tok slutt da støperiet gjorde suksess med Il-ov-an aluminiumsgryter i 1912.

  • Kristiania Kunst- & Metalstøperi A/s

    Firmaet produserte metallvarer, metallstøpegods, drev støping av byster og statuer, og produserte aluminiumsvarer. I tillegg drev firmaet bronsestøperi og utførte bekledning av metallfasader og metallinnredninger for banker og butikker.

  • Kristiania Meieribolag

    Kristiania Meieribolag var Oslos første meieri, startet i 1871 og i virksomhet året etter. I 1946 ble Meieribolaget slått sammen med Kristiania Melkeforsyning til Fellesmeieriet, som etter hvert ble landsdekkende og i dag er kjent som Tine.

  • Kværner Brug A/S

    Kværner Brug i Lodalen ble startet av Olaf Onsum samme år som han startet Christiania Spigerverk i Nydalen. De to selskapene kom til å bli blant landets industrielle flaggskip. Kværner ble et ledende konsern innen industriteknologi, energiproduksjonsutstyr, skipsteknologi og en rekke andre felt, både ved produksjon i Lodalen og via flere store datterselskaper. Kværner var nemlig også tidlig ute med å kjøpe industribedrifter i inn- og utland. Hovedsetet i Lodalen holdt det gående lenger enn de fleste andre av Oslos tungindustrier, og ble ikke lagt ned før i 1999.

  • Lau Rolf G

    Fimaet ble grunnlagt som Georg Lau A/S og ble ved hans død i 1933 overtatt av sønnene Wilhelm og Rolf Lau. Fabrikken lå opprinnelig i Tomtegata, men flyttet i 1916 til Chr. Krohgs gate. De fremstile alle typer børster og pensler.

  • Lauritsen & Sørensens Tricotagefabriker A/S

    Etbl. 1898 på grunnlag av sammenlutning mellom C.N.Lauritsens trikotfabrik, startet 1878 og N.Sørensens trikotfabrik, startet 1883. Produksjonen omfattet trikotasje og strømper, med merket "Lasør". På 1950-tallet hadde firmaet 250 funksjonærer og arbeidere.[

  • Lehmkuhl A/S

    Industrimann og initiativtaker til Fedrelandslaget, Joakim Lehmkuhl startet sitt ingeniørselskap i 1926. Selskapet skulle produsere skipsradioer, dels på lisens, og dels drive agentur for ustyr på det norske markedet. Kjøle- og fryseteknologi var et annet område for Lehmkuhl. Selskapet ble kjøpt av Elektrisk Bureau på slutten av 1980-tallet, og innlemmet i systemet rundt ABB-oppkjøpet.

  • Levahn Mek. Versted A/S

    Levahn var opprinnelig en motorfabrikk som lagde små båtmotorer, først i Pilestredet, og fra 1917 på Ensjø Teglverks gamle tomt. Etter en konkurs i 1933 overtok familien Wiig, og driften dreide seg over mot jernbanemateriell. En ny fabrikk på Ensjø ble bygd i 1946, og denne var i drift til familiebedriften gikk konkurs i 1996.

  • Lilleborg Fabriker A/s

    Lilleborg AS ble stiftet i 1897 som en videreutvikling av Kildahls Lilleborg. Det nye selskapet viste at Lilleborg var blitt en storindustri med internasjonale kontakter og moderne merkevarestrategier og stykkemballasje. Merker som Blenda, Zalo, Lano, Krystal og Solidox ble etter hvert innarbeidet i Norge av Lilleborg, sammen med en rekke internasjonale merkevarer som Lilleborg fikk lisens for gjennom samarbeid med Unilever, som også ble Lilleborgs største eier mellom 1930 og 1959 gjennom oljeprodusenten Denofa i Fredrikstad. Borregaard kjøpte selskapene i 1959 og slo dem sammen til Denofa Lilleborg, som fra 1986 ble en del av Orkla. Lilleborg hadde i 2006 tre fabrikker i Norge, to i Kristiansund-området, og en stor fabrikk i Ski, hvor produksjonen i Østlandsområdet ble samlet i 1997. Samtidig ble produksjonen i Oslo avviklet, og fabrikkområdet ved Akerselva utviklet til boligområde.

  • Linnekogel, G.W, & Søn A/S

    Åtte høye skorsteiner på en lav mursteinsbygning på Skøyen, og store bokstaver på gavlen som delvis er stykket opp av nye vinduer, tyder på at det har vært annen virksomhet i huset enn dagens bilforretning.

  • Lorentz Mineralvandfabrik

    Fabrikken produserte alle typer mineralvann og var kjent for sin gode selters. På 1930-tallet fremstilte den 1200 flasker i timen.

  • Lux Brandslukning A/S

    Firmaet drev installasjon av apparater av eget patentert system til slukking av brann i skip, elektriske kraftstasjoner, kjemiske fabrikker og tankstasjoner for olje og bensin. Firmaet leverte også stasjonære og transportable skumslukningsapparater. Firmaet var søsterselskap av Den norske Kullsyrefabrikk.

  • Lysaker kemiske Fabrik A/S

    Lysaker kemiske Fabrik ble grunnlagt i 1859. Det første anlegget besto av en svovelsyreavdeling med tilhørende gjødselfabrikk for produksjon av fosforsyre- og kvelstoffgjødning.

  • Løvenskiold-Vækerø

    Skog og landbruksvirksomhet som i tillegg hadde en betydelig industriell virksomhet i form av sagbruk og høvlerier som for det meste foredlet tømmer fra egne skoger: Brække Bruk ved Maridalsvannet, Fossum Bruk, Sag og Høvleri ved Bogstadvannet og dessuten trelastopplag med egen kai på Vækerø ved Bestumkilen. På Tofte i Hurum lå firmaets cellulosefabrikk, Hurum Fabriker.

  • M. Glotts Tobaksfabrik

    M. Glotts tobakksfabrikk ble startet av den russisk-jødiske imigranten Moritz Glott (f.1867) i 1895. Han og hustruen Rosa startet med sigarforretning med enkel produksjon, og utvidet gradvis til de i 1913 kunne ta i bruk en moderne gård i Torrgata 33.

  • Maarud Bedrifter

    Jordbruk og skogbruk med tilhørende foredlings- og salgsvirksomhet. Firmaet hadde trevarefabrikk på Maarud og husbyggingsavdeling og trelastutsalg på Skøyen.

  • Magnus Kobbeltvedt

    Bakeri og konditori. Firmaet hadde filialer i Dæhlenenggt., Holbergsgt., Theresesgt., og Torshovgt. Bakeriet flyttet senere til Bogstadveien.

  • Margarinfabrikken Norge

    Margarinfabrikken Norge ble startet i Bergen i 1910, men er mest kjent for den storslåtte fabrikkbygningen på Bjølsen i Oslo. Den er fredet og ombygd til Norges største barnehage. NKL overtok margarinfabrikken allerede i 1911, og hadde i tillegg til fabrikkene i Bergen og Oslo avdelinger i Bodø og Tromsø.

  • Marius Stamnes

    Trykkeri med tidsskrifter og merkantile trykksaker som spesialitet.

  • Marmor og Skiferindustri A/S

    Firmaet drev marmorvarefabrikk og granittsliperi. Det utførte steinarbeider blant annet for Akers Sparebank, Torvgatens Bad, Centralteatret og Eldorado kino.

  • Martin Nordby

    Bakeriet hadde egen iskremfabrikk som produserte "Marby"-is.

  • Mekanik A/S

    Maskin- og rekvisitaforretning. Firmaet drev kjøp og salg av brukte maskiner og motorer. Maskiner og materiell ble ettersett og komplettert på eget verksted.

  • Metall A/S

    Firmaet kjøpte opp filler, gamle metaller, metallavfall, gammelt tauverk, gummi og andre avfallsartikler, som ble sortert etter kvalitet. Metallene ble benyttet ved verksteder og kjemiske fabrikker, mens det ble fremstilt nytt tøy, papir, papp og fiberstoffer av fillene.

  • Mineralvannfabrikken KILDEN A/L

    Mineralvannfabrikken Kilden var et andelslag med mange medlemmer blant landets kjøpmenn, som gjennom laget fikk tilgang på oppskrifter, varemerker og delvis produksjonsanlegg i en tid hvor det ble etablert svært mange små og store brusfabrikker over hele landet. Mineralvannfabrikker som bar Kilden-navnet fantes bl.a. i Mysen, Fredrikstad, Porsgrunn, Gol og Narvik. Hovedsetetet var på Skøyen i Oslo.

  • Moe, O P, & Søn's Salgskontor

    Salgskontor for tobakksfabrikken O.P.Moe & Søn i Kristiansand. Virksomheten omfattet en gros-salg for Oslo og omegn.

  • Morten Johansen Boktrykkeri

    Firmaet ble grunnlagt i 1889 da Morten Johansen overtok Morgenbladets aksidensavdeling og startet eget boktrykkerfirma i Torggata. Trykkeriet var dermed en direkte fortsettelse av "Det Wulfsbergske Bogtrykkeri" som i 1819 utga det første nummeret av Morgenbladet.

  • Myrens Verksted A/S

    Myrens Mekaniske verksted ved Sagene i Oslo var fabrikkenes fabrikk. Myrens produserte turbiner, dampamskiner, sagbruks- og høvlerimaskiner og en mengde annet utstyr for industrien, og ble særlig kjent som en av verdens ledende produsenter av treforedlingsutstyr. Det var over 1000 ansatte på verket alt i 1890. Myrens startet Fredrikstad Mek. Verksted, samarbeidet med Karlstad Mek Verksted og ble kjøpt av Kværner i 1928. Fabrkken på Myren ble stadig utvidet etter 1950, og var en høyt spesialisert tungindustribedrift som hadde et godt rykte på verdensmarkedet . I 1988 ble produksjonen flyttet til Lier da eierselskapet Kværner samlet Myren, Thune, Eureka og andre datterselskaper.

  • Møglestue A/S

    Armaturfabrikk og mekanisk verksted. Verkstedet leverte en rekke apparater for kjemisk-teknisk industri, steriliseringsapparater og storkjøkkenanlegg for sykehus etc.

  • Møller & Larsen A/S

    Firmaet produserte motordeler, stempler, bolter, sylinderforinger etc. for alle typer forbrenningsmotorer. Det drev også import og salg av andre bildeler, samt verksted.

  • Møllhausen

    Møllhausen var et av Oslos største konditori- og bakeriselskaper, med hovedkvarter på Karl Johan og en rekke filialer. I 1964 flyttet produksjonen inn i en ny og moderne bakerifabrikk på Skøyen, hvor industriell bakeriproduksjon foregikk frem til 1992. Deretter havnet bakeriet på Kløfta, som en del av en turbulent historie om samarbeid og konkurranse i bakerisektoren mellom 1970 og 2000. I dag har merket gjenoppstått i Oslo-området som en garanti for tradisjon og kvalitet i Norges største industribakerikonsern.

  • N. Jacobsen Karosserifabrikk

    Fabrikkanleggene ved Ny York stammer fra slutten av 1800-tallet, og hadde huset mange ulike industrier, bl.a. tekstil og fargeri (Indigo). Fortsatt er det fabrikk her - men nå en "kulturfabrikk".

  • N. Jacobsens Elektriske Verksted A/S

    N. Jacobsens Elektriske Verksted ble etablert i Oslo i 1891. Etter hvert startet bedriften produksjon av blant annet tariffapparater, radioer og relevern. Bedriften flyttet til Hokksund i 1972, hvor den nå drives under navnet Jacobsen elektro.

  • NEBB på Skøyen - Norsk Elektrisk & Brown Boveri A/S

    Frognerkilens Fabrik ble etablert i 1873 for produksjon av landbruksredskaper av jern. Ti år senere kastet fabrikken seg på elektrifiseringsbølgen, fra 1894 som Norsk Elektrisk Aktirbolag (NEA). I 1908 gikk NEA sammen med sveitsiske Brown Boveri, som hadde etablert seg i Norge ved å overta Myrens elektriske avdeling. Fra da av ble bedriften kjent som NEBB - en av landets ledende produsenter av elektrisk utstyr for vannkraftanlegg, kraftoverføringsutstyr, elektrisk utstyr og maskineri for NSB og sporveiene, samt elektrisk utstyr til industrien. Fabrikken på Skøyen ble lagt ned i 1987.

  • National Reklamefabrik A/S

    Firmaet drev med kunst- og reklametrykking. Det produserte avtrykksplakater, esker og pakninger, utstansede figurer, skilt, plakater og vindusutstillinger.

  • Nedre Foss Mølle A/s

    Nedre Foss var det nederste fallet i Akerselva. Allerede i middelalderen kunne munkene på Hovedøya seile helt hit med korn til møllen som ble drevet av kraft fra fossen. Kongen overtok mølla etter reformasjonen, og i 1928 ble mølla overtatt av Bjølsen Valsemølle. Driften fortsatte enda noen år før den ble lagt ned. I dag inneholder de fredede bygningene bl.a. kontorer for miljøstiftelsen Bellona.

  • Nera A/S

    Firmaet ble opprettet i 1919 som Norsk Telefunken Radioaktieselskap. Selskapet skiftet navn til Nera etter 2. verdenskrig. Produktene var høyteknologisk telekommunikasjonsutstyr, og eierskap og bedriftsstruktur skiftet hyppig gjennom hele historien. Bedriften var per 2010 et heleid datterselskap av Eltek ASA under navnet Nera Networks med en ny fabrikk i Slovakia - og stadig hovedkontor i Bergen.

  • New-York Stempelfabrik A/S

    Firmaet produserte metallstempler, signeter, sjabloner og sjablonfarger, tresnitt, galvano, smijern, gummistempler og stempelfarger.

  • Nielsen Leif W

    Firmaet startet i 1925 med linsømfabrikasjon. Etter noen år gikk firmaet over til konfeksjon av forklær og huskjoler, sommerkjoler og pyjamaser. Firmaet hadde stor suksess i mellomkrigstiden og utvidet virksomheten med jevne mellomrom.

  • Nikolai Olsen

    Boktrykkeri som ble etablert i Fredrikstad i 1877 under firmanavnet Østlandsk Tidendes Trykkeri. Firmaet ble flyttet til Kristiania i 1881.

  • Nilsen S & Sønner

    Firmaet produserte båndpussemaskiner for treindustrien. De produserte også transportanlegg og utførte montasje og reparasjoner.

  • Nora Fabrikker A/s

    Mineralvannfabrikken i "Norabakken" på Bislet flyttet til Akerselva, og ble landets største mineralvannfabrikk, kjent for bl.a. Selters og Solo. Siden ble Nora et av de største industrikonsernene i Norge - Nora Industrier. I dag er dette en del av Orkla.

  • Noratel A/S

    Selskapet produserte transformatorer, fysikalske apparater og laboratorieutstyr.

  • Norbit A/S

    Firmaet produserte asfaltemulsjon og la veidekker.

  • Norcasco A/s

    Den svenske limgiganten Casco ble startet i Kristinehamn i 1928 av nordmannen Lars Amundsen, den kjente polfarer Roalds nevø. Han hadde studert produksjon av kasein-basert lim i Sør-Amerika, og ville etablere samme industri i Skandinavia. Marcus Wallenberg sørget med sin kapital for at Sverige ble startlandet. I 1935 etablerte Amundesn også et norsk firma, Norcasco. Det både solgte og produserte casco-produkter fra hovedanlegget på Sagene. I 1965 flyttet det til Kolbotn.

  • Nordiske Destillationsverker A/S

    Firmaet produserte av sprøytemidler for frukttrær, kreosot, tjære, takpapp, asfalt, etc. ved fabrikker i Drammen, Bergen, Trondheim og malingsfabrikk Nygaard Fabrikker i Oslo. Firmaet var en videreføring av Norske Destillationsverker som ble stiftet i 1819 og gikk konkurs i 1922.

  • Nordstrøm & Due A/s

    Fabrikkens hovedprodukt var toalettsåpe, særlig kjent var Egg-Melk Sepe, men også tjæresåpe og andre spesialsåper. I tillegg ble det produsert kremer, parfymer, talkum, pudder, flytende såpe, hårvann og barbersåpe. Pussemiddelet Gloria er også kjent for mange.

  • Norex A/s

    Firmaet produserte bakepulver, buljong, eddik og sennep.

  • Norsk Aluminium Company A/S (Naco)

    Firmaet produserte aluminium og elektroder ved smelteverket i Høyanger. Hovedkontoret lå i Oslo. I tillegg hadde firmaet datterselskapet Nordisk Aluminiumindustri A/S som produserte aluminiumsvarer av forskjellig slag, kjøkkenutstyr, utstyr for meierier etc. ved fabrikkene i Holmestrand.

  • Norsk Bicyclefabrik A/S

    A/S Norsk Bicyclefabrik var det første forsøk på fabrikkmessig produksjon av sykler i Norge. Fabrikken produserte også motorsykler. Driften ble innstilt etter få år. Fabrikken holdt til i Svingens Gade 20. Svingen var del av eiendommen Nordre Munkehagen, lå i hovedsak mellom Ekebergveien og Ryenbergveien.

  • Norsk Calefax A/S

    Spesialverksted for varmesveising av motor- og maskindeler av støpejern og aluminium. Dessuten sylinderboring, veivakselsliping, lagerstøping og linjeboring. Firmaet produserte "KISAB" automatiske fylle- og pakkemaskiner og "Calefax" transportable oljefyringsanlegg for bakerier.

  • Norsk Dynamo Verksted NDV

    Firmaet produserte elektriske maskiner, apparater og ventilatorer, med vekselstrømmontorer som spesialitet.

  • Norsk Elektromotor Co

    Elektrisk reparasjonsverksted for dynamoer, motorer og transformatorer med tilbehør. Bedriften hadde reparasjoner for stat og kommuner, samt flere større bedrifter i Oslo.

  • Norsk Essenasfalt Co. A/S.

    Firmaet produserte essenasfalt og asfaltert singel ved egen fabrikk i Nydalen. Firmaet drev også med leggin av alle slags asfaltveidekker. De leverte også trafikkskilt, reflekterende og ikke reflekterende, i alle utførelser.

  • Norsk Fjærfabrik

    Aktieselskapet Norsk Fjærfabrik ble startet i 1929 med dr.ing Bjørn B. Bjørnson som direktør. Fabrikken hadde avdelinger i Fredrikstad og Langesund. Den gikk konkurs i 1991.

  • Norsk Gjærde- og Metalduksfabrik A/S

    Firmaet besto av en gjerdefabrikk som produserte flettverksgjerder, piggtråd, smijernsporter, tørkestativer, garderobeskap, arkiv- og lagerreoler, virer, sieberduker, sikteduker av metall og jern m.m. Firmaet hadde også et stort mekanisk verksted hvor det produserte sveisede og naglede jernkonstruksjoner og platearbeider.

  • Norsk Jugnerakkumulatorfabrikk

    Firmaet produserte blyakkumulatorer av alle typer, stasjonære, traksjonære og bilbatterier. Det produserte også elektrisk belysningsutstyr for fiskeskøyter og motorfartøyer. I tillegg ble det produsert lyskastere, bøyelykter, hvallamper o.l. (Fabrikk i Halden)

  • Norsk Kamgarn Industri

    Firmaet var en etterfølger av Roff Kamgarn Industri A/S. Firmaets varemerke var "Garnmannen" og ullgarn med dette merket ble solgt over hele landet.

  • Norsk Kemisk Fabrik A/s

    Produserte blant annet skokrem under merket Pingvin, samt loddepasta og andre kjemiske forbruksartikler for industri og husholdning. Disponent var Finn Th. Skullerud. Etablert rundt 1910, avviklet en gang mellom 1960 og 1970.

  • Norsk Knekkebrødfabrikk

    Norsk Knekkebrødfabrikk holdt til i denne fabrikkbygningen reist av Peter Petersens manufakturhandel.

  • Norsk Kraftpapp-Emballagefabrikk A/S

    Firmaet produserte bølgepapp og emballasje av bølgepapp. Produktene ble særlig solgt til industrien. Fusjonert med Andfossen AS rundt 1970 til Andfossen Kraftpapp, som i 1975 ble køpt av Peterson i Moss.

  • Norsk Lithografisk Officin & Richies Konvolutfabrik A/s

    Firmaet ble etablert ved sammenslutning av firmaene A/S Norsk Lithografisk Officin og Richies Konvolutfabrik. I 1917 gikk firmaet over til maskinell produksjon av konvolutter og det ble etablert et aksidenstrykkeri for å trykke konvolutter. Firamet produserte forskjellige litografiske arbeider.

  • Norsk Lædervarefabrik

    Da firmaet ble grunnlagt ble nesten alle porteføljeartikler importert fra Tyskland. Firmaet startet ved å ansette en norsk-tysk verksmester og fikk opp en tysk fagmann. Firmaets varemerke var "Bøffel" for større innkjøps- og bruksvesker og "Gazelle" for finere damevesker.

  • Norsk Mekanisk Verksted A/S

    Firmaet produserte luftkompressorer, fjellboremaskiner, lastemaskiner, vinsjer, skrapespill, pressluftdrevne løftesylindre for ulike formål, olje- og vannutskillere for kompressoranlegg, tannhjul, snekkehjul mm.

  • Norsk Prent L/L

    Boktrykkeri som trykket tidsskrifter og bøker i tillegg til aksidensarbeid. Firmaet utførte i samarbeid med J.M.Stenersens Forlag trykkarbeid for Staten.

  • Norsk Signalindustri A/S

    Firmaet ble utskilt fra Elektrisk Bureau i 1955 som eget firma. Firmaets arbeidsområder var jernbanesikringsanlegg og trafikksignalutstyr.

  • Norsk Sprængstofindustri A/S

    Datterselskaper: Nitroglycerin Compagniet, Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S (Lier + Lillestrøm), Norsk Svovelsyrefabrik A/S (Hurum), Nitedals Krudtværk A/S (Nittedal).Firmaet produserte sivile sprengstoffer som dynamitt, geomitt og lunte. I tilegg leverte firmaet militære sprengstoffer og krutt.

  • Norsk Surstof & Vandstoffabrik A/S

    Firmaet hadde fabrikker for produksjon av surstoff acetylengass i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Bodø. Dessuten produserte de vannstoff i Oslo og kvelstoff i Stavanger og Bergen. Firmaet hadde også verksted for produksjon av sveiseverktøy.

  • Norsk Tarmindustri A/S

    Firmaet produserte tarmer av alle slag og drev talgsmelteri. Det drev import fra USA og Kina og eksporterte til England, Tyskland og Sverige.

  • Norsk Trelast Industri A/S

    Firmaet var en sammenslutning av Mandalsgaden Høvleri, Lørenskog Bruk A/S og Lillestrøm Dampsag og Høvleri. Det drev sagbruk, høvleri og trelasthandel.

  • Norsk Trævareindustri A/S

    Firmaet produserte og solgte møbler og hadde eget snekkerverksted og malerverksted i Pilestredet hvor møblene ble solgt i detalj.

  • Norsk Viftefabrikk A/S

    Fra sitt fabrikkanlegg på Bryn utviklet Norsk Viftefabrikk seg fra et enkelt produksjonsselskap for vifter og luftingsanlegg til et omfattende byggteknisk foretak, som også vant miljøpriser for nyskepande renseteknologi for industrien. Fra 1932 var bedriften et rent datterselskap av det Wallenberg-eide Svensk Fläkt AB, under ASEA.

  • Norske Eggcentraler S/L

    Sentralen var en landsomfattende produsentorganisasjon for omsetning av egg og fjærfeslakt. Firmaet hadde 14 distrikssentraler og 9 fjærfeslakterier over hele landet.

  • Norske Industriartikler A/S

    Firmaet produserte stålrærs- og mekaniske arbeider i seriefabrikasjon. Spesialiteten var "Helsa-stolene" - arbeids- og husmorstoler samt kjøkkenmøbler. I tilleg produserte firmaet skolebord og stoler og hadde store leveranser til kommunene landet over, bl.a. til Oslo kommune.

  • Norske Tresonit Co. A/s

    Fabrikken fremstilte byggeplater til isolering på betong- og bindingsverkhus. Det produserte også tresonit-lameller til betongbindingsverk.

  • Nydalens Compagnie

    En av landets første og største tekstilfabrikker ble anlagt ved et av Akerselvas øverst fall i 1845 av Adam Hiorth. Industrieventyret varte i drøyt 100 år, men bygningene er blant de best bevarte industrianleggene fra den tidligste industrialiseringen i Norge.

  • Nyegaard & Co. A/s

    Nyegaard & Co., kjent som Nyco, ble et av de ledende farmasøytiske firmaene i Norge, ikke minst takket være systematisk markedsarbeid med innarbeidelse av merkevarer som Globoid. Vellykket salg av husholdningslegemidler ga overskudd til forskning og utvikling som ga verdensledende posisjoner innen spesialområder på diagnostikk og behandling. I dag er det GE Healthcare som viderefører diagnostikk-delen av virksomhten, mens Nycomed lever som merkenavn på reseptfrie legemidler produsert av japanske Takeda. Den opprinnelige fabrikken på Sandaker ble revet i 2017, men tvers over veien lever fabrikken fra 1960-tallet i beste velgående som en av de siste gjenværende industriproduksjonsanlegg innenfor Ring 3 i Oslo.

  • Nylands verksted

    Ved utløpet av Akerselva, der den nye Operaen nå ligger, lå et av landets betydeligste skipsverft. Den enorme ekspansjonen i handelsflåten etter 1850, og omleggingen til stål og damp gjorde Nyland til et ledende skipsverft.

  • O. Jakobsons Maskinverksted A/S

    Et av landets eldste mekaniske verksteder, etablert i 1845. Flere patenter på klesruller. I 1934 startet verkstedet produksjon av vaskerimaskiner med varemerke "JAKO". Hovedproduksjon i 1957 var vaskerimaskiner og betongblandere. Pr 2006 salgs- og verkstedsvirksomhet for vaskerianlegg.

  • O.Mustad & Sønn (Kjelsås Bruk)

    I 1855 etablerte kjøpmannen Johan Henrik Schmelck fabrikken Kjelsås Bruk for produksjon av spiker og ståltråd. I samme bransje var Gjøvik-firmaet O.Mustad og Sønn, som ble verdensledende på fiskekroker. Mustad produserte også alt fra spiker til margarin, blant annet på Lilleaker vest i Oslo. I 1884 kjøpte de Kjelsås Bruk og flyttet produksjonen av hesteskospiker hit. Bruket ble utvidet med ståltrådtrekkeri og et lite valseverk.

  • Okko Konfeksjonsfabrikk

    Firmaet var en fortsettelse av Christiania Corsetfabrik som ble grunnlagt i 1892. Firmaet startet som forretning, men startet etter hvert produksjon av bluser, korsettartikler og annen damekonfeksjon.

  • Olav Fahre

    Firmaet drev stål- og metallvarefabrikk med rørartikler og bygningsartikler som spesialitet. Det fremstilte ekspansjonsbolter som ble brukt av rørleggere og av industrien, fjellbolter til sikring av taket i gruver og friskluftventiler. Firmaet hadde fabrikk på Lindeberg i Sørum.

  • Olav H. Hoel

    Bakeri på Harald Hårrådes Plass som på 1980-tallet gikk inn i Bakers-gruppen.

  • Ole N. Ruuds møbelfabrikk A/S

    I Gøteborggata 32 holdt en av byens største møbelfabrikker til i det som ble kalt Ruud-gården. Ruuds møbelfabrikk spesialiserte seg særlig på butikkmøbler, og hadde stor etterspørsel fra byens arkitekter og interiørarkitekter for spesialbygde interiører med disker, hyller, montre og andre møbler.

  • Oscar Andersens Boktrykkeri

    Firmaet ble etablert av Oscar Andersen i 1887 og ble i 1900 aksjeselskap. I 1923 ble firmaet overtatt av Oscars Andersens barn.

  • Oscar Skotvedt Mekaniske Verksted A/S

    Skotvedt-gården på Ensjø er en verneverdig industribygning i rød tegl bygd i 1950 for Oscar Skotvedt, som drev maskin- og bilimport, mekanisk verksted og service. Bilimporten ble etter hvert Skotvedts hovedgeskjeft, først med britiske biler, og så med Honda etter 1970. Bygget er på den måten også representativt for "bilbyen Ensjø".

  • Oslo Baand & Lidsefabrik

    Midt i industriklyngen på Rodeløkka blant maskiner og sjokolade ble det produsert bukseseler, skolisser og alle mulige andre bånd. I 1974 flyttet fabrikken til Halden, samtidig som selskapet fusjonerte med erkerivalen Trengereid fabrikker i Bergen. Fabrikken ble gjenbrukt til bl.a. dansestudio, før den ble delvis revet og omgjort til boliger i 2001-2004.

  • Oslo Bølgepappfabrikk

    Firmaet hadde fabrikk i Røyken hvor det fremstilte alle sorter bølgepapp og bølgepappemballasje.

  • Oslo Gassverk

    Oslos første bygassverk ble satt i drift i 1848 og ble avviklet etter 130 års drift i 1978

  • Oslo Kjemiske Industri

    Virksomheten omfattet fremstilling av halvfabrikata for konditorer og bakere, iskremfabrikker, meierier og sjokoladefabrikker. Fusjonerte i 1988 med Nora Industrier AS, i dag en del av Orkla-konsernet.

  • Oslo Metallvarefabrikk

    Firmaets hovedproduksjon var tinnvarer. Det produserte for øvrig stanseverktøy og utførte stansearbeid, mekanisk arbeid med dreining, fresing osv.

  • Oslo Monier- & Cementvarefabrik A/S

    Entreprenørvirksomhet og fabrikkdrift, aktiv i damutbygginger og rørlegging, basert på ferdigelementer av betongrør. Landets første betongvarefabrikk. Leverte bl.a. vannrør til Oslo under utbyggingene på 1920-tallet. Fabrikkområdet ble bygd ut med kontorbygg for Telenor på 1980-tallet, og rederi Høegh i 2004. Delvis revet igjen og erstattet med et nybygg i 2015 som gjeninførte navnet Monier.

  • Oslo Mørtelverk

    Firmaet produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere. Eneprodusent av mineralit-produkter.

  • Oslo Plissé-Fabrik

    Firmaet utfører plissé, broderi, navning, all slags spesialsøm, stoffknapper, klubbmerker, faner, bannere osv.

  • Oslo Samvirkelag

    Oslo Samvirkelag drev kolonial, kjøtt, fisk, skotøy og manufaktur, elektriske artiker og møbler, baker, iskremfabrikk, pølsemakeri og delikatessekjøkken og hadde tilsammen 100 utsalgssteder i 1956. Selskapet hadde bakeri på Løren.

  • Oslo Skofabrik A/S

    Firmaets spesialitet var randsydde spasersko, og beksøm- og sportsskotøy.

  • Osmo A/S

    Firmaet produserte maling og lakk for bygningsindustrien, samt kjemiske preparater for skotøyindustrien.

  • Osterhausgtens Høvleri's Trelastutsalg

    I Osterhausgaten 16 hadde firmaet høvleri og opplagstomten for trelast lå på Fjellhus. Firmaet leverte trematerialer og andre byggeartikler til nybygg, reparasjoner og industrielle bedrifter i Oslo og omegn.

  • Otto Falch

    Trykkeri, papirindustri og forretning. Produksjon av "Merkur" løsbladprotokoll.

  • Otto Karud fabrikk A/S

    Spesialverksted i bilbransjen. Firmaet hadde egne støperier for jern og lettmetall, og drev motorreparasjoner og produksjon av motordeler. Firmaet var særlig kjent for produksjon av bilstempler under varemerket OK-stempel. Blant storkundene var SAAB.

  • P.A. Lundberg A/S

    Firmaet ble etablert av P.A.Lundberg som hadde innvandret til Oslo i 1866 etter å ha fullført læretid ved Motala Verksted. Han grunnla samme år sin egen bedrift og hans første bestilling var sammensetning og montering av Karl Johan-monumentet utenfor slottet etter oppdrag fra billedhugger Bergslien.

  • Palmutteren A/S

    Firmaet fremstilte muttersikringen "palmutteren" som var en eksportartikkel, og hadde avdelinger for verktøyfremstilling, utstansing, herding, valvanisering, fosfatering og lakkering.

  • Papirindustri A/S

    Selskapet produserte emballasje og reklameartikler i papp og plast.

  • Papirspon, A/S

    Firmaet drev med innkjøp, sortering og salg av avfallspapir som dels ble eksportert, dels solgt til norske papirfabrikker. Firmaet var dannet av boktrykkerier, bokbinderier, eskefabrikker og litografiske anstalter i Oslo for å nyttiggjøre bedriftenes avfallspapir.

  • Paragon A/S

    Firmaet produserte selvkopieringssystemer (kvitteringsblokker etc.). Produksjonen foregikk på Hasle, og firmaet hadde salgs- og utstillingslokaler i Trondheimsveien.

  • Pellerin Margarinfabrikk

    Seks år etter at den franske kjemikeren Hippolyte Mege-Mouries (1817–80) vant en nasjonal konkurranse om å fremstille kunstig smør startet nordens første margarinfabrikk i Oslo. Navnet Pellerin fikk fabrikken etter den unge franske margarineksperten Auguste Pellerin, som sikret seg patentrettighetene for margarin i Skandinavia. Det var imidlertid industrigründeren Lauritz Sundt som fikk Pellerin til Norge, og sørget for at PEllerin MArgarin (med trykk på forstavelsen...) ble et begrep i Kristiania. Pellerin ble også en meget rik mann på foretaket - og en Norgesvenn for resten av livet.

  • Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik A/S

    Per Kure slo seg opp på elektrifiseringen av Norge. Elektrionstallasjon og salg av varmeovner ble supplert med egenproduksjon av slikt utstyr, og etter første verdenskrig betydelig utvidet gjennom fusjon inn i det svenske ASEA-komplekset.

  • Petersen, Lynne & Co. A/S

    Firmaet forhandlet elektrisk utstyr i Oslo og Trondheim, bl.a. i spesialforretningen "Det elektriske kjøkken" i Rosenktrtantsgaten 9. Det startet også egen produksjon i Arendal av komfyrer og kokeapparater, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner under eget merke "Økonom".

  • Philips, Norsk Aksjeselskap

    Den nederlandske elektronikkgiganten Philips hadde i perioder stor produksjon også i Norge, i tillegg til import og omsetning av produkter fra Philips' øvrige verdensomspennende produksjonsnett. Med dette er Philips fortsatt en gigant på mange ulike markeder fra belysning og småelektrisk utstyr, TV/radio/musikk til avansert medisinsk utstyr.

  • Poulsen Hans & Søn

    Firmaet drev eksport av hermetikk fra egen fabrikk i Kragerø. I tillegg importerte og solgte firmaet farger, lakker og teknisk-kjemiske artikler. Firmaet hadde egen fargefabrikk i Oslo. Det solgte også råvarer og maskiner til plastindustrien.

  • Princia Tekn. Kem. Fabrik A/S

    Firmaet produserte kosmetiske artikler som pudder og kremer, parfymer og Eau de Cologne, ansiktsvann, neglelakk, og talkum. Firmaet representerte en rekke internasjonale firmaer i bransjen (franske parfymer og leppestifter) og importerte andre toalettartikler.

  • Prior radiofabrikk

    Prior radiofabrikk ble etablert av Norges Kooperative Landsforening og startet produksjon av Prior radioer i 1947.

  • Progress Verktøimaskinfabrik A/S

    Produserte dreiebenker, shapingmaskiner, boremaskiner, slipemaskiner og forskjellige freser og brotsjer. Firmaet lå opprinnelig på Bentse Bruk, men anla egen fabrikk i Trondheimsveien 113 (Ved Carl Berners Plass) i 1907.

  • R. Zeiner-Henriksen

    Firmaet produserte elektriske varmeapparater og elektriske spesialapparater for industrien.

  • Radio Industri A/s

    AS Radio Industri ble startet av et norsk konsortium i 1928, med en god avtale med nederlandske Philips om lisensproduksjon av Philips-radioer. Philips' norske datterselskap Norsk Philips A/S hadde avtale om å kjøpe alle produktene fra fabrikken, og fabrikken fikk full tilgang til nederlendernes seneste teknologier.

  • Radionette

    Oslogutten Jan Wessel var svært radiointeressert, og så mulighet for å starte fabrikasjon av radioapparater i radioens barndom. Gjennombruddet kom i 1927 med Wessels konstruksjon av en enkel og nett radio som ble dervet av nettstrøm i stedet for batteri. Navnet Radionette skulle bli et av Norges mest kjente varemerker, og fabrikken sto bak en av Norges største salgssuksesser, radioen Kurér.

  • Rambæks trykkeri

    Firmaet ble grunnlagt i 1919 av Jonas P. Rambæk. Trykkeriet het opprinnelig Børstrykkeriet fordi det hadde lokaler i Børsbygningen. Firmaet samarbeidet med Børsens ledelse, og trykte den daglige Børskursliste. Navnet ble endret da det kom en bestemmelse om at ordet børs baren måtte brukes i forbindelse med offentlige børser.

  • Rapp Motorfabrikk

    Rapp-motoren er en av de mest kjente norske båtmotorene for lettere fartøyer. Rapp-fabrikken lever videre i Bodø, men dens opprinnelige lokaler på Rodeløkka finnes det også rester etter.

  • Reclamo

    Grunnlagt av boktrykker Ivar S. Olsen. Firmaet produserte trykksaker, foretok oppsetting av avisannonser og leverte matriser og avstøpninger og produserte reklame.

  • Ringnes Bryggeri A/s

    En flott fabrikkpipe med en ring med store "R"-logoer står igjen som et godt synlig spor etter arnestedet for det som i dag er Norges største bryggerikonsern: Ringnes. Bryggeriet ble grunnlagt i 1876 av Amund og Ellef Ringnes og konsul Axel Heiberg. Fabrikken på Sagene ble stadig utvidet, og var produksjonssted for øl helt til 2001. Etter at Ringnes flyttet all produksjon til Gjelleråsen ble mye av bryggeriet revet for å gi plass til boliger, forretninger og kino. Noen av de eldste og mest karakteristiske fabrikkbygningene - og pipa - er bevart.

  • Ritz Chokoladefabrik / Ritz Conditorier

    Ritz conditorier åpnet sin første filial i Karl Johansgt 45 i 1927, men flyttet senere til Kirekgt 1 og etter hvert ble en rekke filialer åpnet rundt om i Oslo. Virksomheten var særlig basert på salg av kaker og konditorartiker, samt servering.

  • Rodeløkkens Maskinverksted & Jernstøperi

    Verkseier Rosenberg startet i 1896 selskapet som fortsatt var i familiens eie fire generasjoner senere. Spesialiteten sporvekslere for jernbanen viste seg som en nisje som holdt selskapet i jevn produksjon.

  • Rolf Bakke

    Gjenvinningsindustri med metaller som spesialitet. Egen fabrikk med lager i Skedsmo. Der ble det smeltet sink, bly og aluminium av avfallsprodukter til blokkmetall. Videre ble det produsert råvarer for tekstilindustrien av filler og ull.

  • Romo fabrikker

    Sannsynligheten er stor for at du har sittet på en stol fra Romo, i hvert fall om du gikk på skole på 1960-og -70-tallet, eller har kjørt trikk og buss i Oslo! Romo fabrikker produserte stålrørsmøbler, garderobeskap, arkivskap, arkivreoler og annet kontorutstyr. Fabrikken ble nedlagt i 1974 og bygningen revet i 2012 etter å blant annet ha tjent som dansestudio i noen år. Fernanda Nissen skole ble reist på tomten for å ta imot de mange barna som flyttet inn i de mange nye boligene som ble bygd langs Akerselva mellom gamle Idun gjærfabrikk og Nydalen.

  • Royal Kjem. Fabrikker

    Firmaet produserte kjemiske artiker, frysevesker, polisher og kosmetikk. Firmaet hadde fabrikk ved Skøyen Hovedgård og i Moss.

  • S. Hammer A/S

    Posefabrikk og papirindustri. Firmaet produserte poser, foredlet papir og produserte cellophane og emballasjefilm. Det hadde egen produksjon av laminert og impregnert papir.

  • S. Nilsen & Sønner

    S. Nilsen hadde bakgrunn fra montering av tresliperier og sliperibestyrer.

  • S.H. Lundh & Co Mek. Verksted

    Firmaet produserte landbruksmaskiner, kraner og løfteverktøy, transportanlegg for kull, kis og annen massetransport, samt fyrlamper og fyrtårn. Verkstedet leverte blant annet tåkesignalanlegg til Færder, Svenner, Lista, Skomvær og Landegode fyr og bygde fyranlegg på Svalbard, Island og i Finland.

  • Saco Kem. Fabrikk A/S

    Firmaet fremstilte maling for industri, skipsfart og husbruk, lakker, kitt og sparkelfarge.

  • Salomons Skofabrik A/S

    Etablert 1893 av brødr. Siegm. og Simon Salomon, først i Lakkegt, senere Grensen, I 1898 sto egen fabrikkbygning i Darresgt ferdig. Skofabrikken ble lagt ned i 1958.

  • Salve Staubo A/S Radiofabrikk (Høvding)

    Firmaet ble grunnlagt i 1930 under navnet A/S ILDIS, senere A/S Artik. I 1939 ble navnet forandret til Salve Staubo A/S. Firmaet startet egen radioproduksjon i 1932, men måtte innstille radioproduksjonen i 1949/50. Firmaet gikk over til fremstilling av elektriske komfyrer. Firmaets varemerker var Songa og Høvding, som ble produsert i forskjellige typer.

  • Savo A/S

    Stålrørsmøbelfabrikk med spesialitet alle typer kontorstoler.Savo eksisterer fortsatt og designer og markedsfører kontor- og besøksstoler for det norske og internasjonale markedet. Bedriften er mest kjent for ergonomiske kontorstoler og har fått Norsk Designråds Merket for God Design for flere av sine modeller. Savos hovedkontor ligger i Oslo og selskapet har datterselskaper i Danmark og Sverige.

  • Saxo-Fabrikken

    Firmaet produserte patentmøbler, sofaer og divaner i tre eller jern. Sovesofaer med patentert mekaniske for utfolding av madrassen fra en ordentlig utseende sofa var en av de mest populære produktene. Firmaet ble startet av Birger Nordby.

  • Scandia Konfeksjonsfabrikker

    Konfeksjonsfabrikk i dame- og sportsklær. I fabrikken på Kapp, Ø.Toten ble det produsert damekåper, drakter o.l., mens den øvrige produksjonen foregikk i Oslo.

  • Schous Bryggeri

    Et landemerke ved Nybrua der Grünerløkka starter er Schous bryggeri. Dette var et av byens ledende bryggerier, startet i 1821 av Christian Schou. Det lå først ved Fjerdingen i Chr. Kroghs gate, fra 1873 i Trondheimsveien 2. Bryggeriet ble fusjonert med Frydenlund i 1962, oppkjøpt av Nora i 1978, og nedlagt i 1982. Anlegget omdisponert til bl.a. Undervisningslokaler for BI. I dag rommer Schou-kvartalet bl.a. Oslo kommunes Kulturskole og Pop-senteret.

  • Seutelvens Verksted A/s

    Verkstedet utførte jernkonstruksjoner, platearbeider og kraner og verktøy for entreprenørvirksomheten. Det bygget også lektere, lastebåter, tankbåter og passasjerbåter. Verkstedet lå like ved Fredrikstad med kontor i Oslo.

  • Sideros mek. Verksted

    Firmaet drev mekanisk verksted for skips- og maskinreparasjoner og leverte reservedeler til dieselmotorer. Det leverte hjelpemaskineri og skipsutstyr for dekk og maskinrom. Fabrikklokalene i Sannergata var på 2000 kvadratmeter.

  • Siemens A/S

    Den tyske industrigiganten Siemens fikk sitt norske datterselskap i 1898. Selskapet ble en av det viktigste teknologileverandørene til norsk elektrisitetsutbygging, industri, transport, telefon og radio så vel som private husholdninger. Siemens hadde flere store produksjonsanlegg over hele landet. Simens i Norge var i 2014 fortsatt et av landets viktigste industriselskaper med store oppgaver innen energi, industri- og infrastruktur, bygg og helsesektor. Det er også et stort merkenavn for husholdningsteknologi. Produksjon i Norge er i hovedsak knyttet til undervanns offshore-løsninger.

  • Sig. Bratsberg

    Bakeri og hovedutsalg i Pilestredet og filialer i Bygdøy alle og Drammensveien.

  • Sigurd Hesselberg A/S

    Firmaet produserte asfaltdekker og hadde destillasjonsverk for stenkulltjære og asfaltfabrikk i Moss. Firmaet forhandlet vei- og asfalteringsmaskiner. Dessuten var firmaet forhandler for Norsk Hydros ammoniakk, kullsyre og kullsyreis.

  • Sim. Solberg

    Firmaet ble grunnlagt av bakermester Sim. Solberg. Bakeriet og hovedutsalget lå i Hegdehaugsveien med filialer i Brugt, Bygdøy alle, Colbjørnsens gt og Ullevålsvn.

  • Simonsen Elektro

    Krigshelten Willy Simonsen var en av flere oppfinnsomme elektroingeniører som løste utfordringer for motstandsbevegelsen under krigen, fikk delta i de aliertes fremste utviklingslaboratorier i England, og som etter krigen etablerte seg med industrielle videreføringer av krigsinnovasjoner. Radarteknologi ble utnyttet sivilt for fiskeflåtens ekkolodd i selskapet Simrad. Simonsen Elektro ble etter 1970 en pioner på mobiltelefoni i Norge med fabrikker på Løkken og i Oslo.

  • Skabo Jernbanevognfabrikk A/S

    Bergenseren Hans Skabo ble født i 1823, og gjorde en bemerkelsesverdig karriere fra han som tolvåring startet i lære som blokkmaker til han endte som fabrikkeier og foreningsmann i Drammen og Oslo. I 1874 flyttet han jernbanevognfabrikken sin til Skøyen i Oslo, og bidro med det til at dette området ble et kraftsentrum for jernbaneindustrien, med Thunes og NEBB som nye naboer.

  • Skibsvedlikehold AS

    Firmaet utførte skipsreparasjoner, sikpsvedlikehold, ombygging, rustbanking etc. Firmaets spesialitet var komplett levering av alle størrelser tankanlegg på kysten.

  • Skofabriken Norge A/s

    Skofabrikken Norge ble bygd opp fra 1911 til en av landets ledende skofabrikker, beliggende på Rodeløkka. Innen 1921 var det over 100 ansatte. Fabrikken produserte sydde skol i ulike kvaliteter, inkludert skisko og slalåsmtøvler. fabrikken ble lagt ned i 1956, og bygningen solgt til Elektrisk Bureau, senere av ulike brukere, bla. til menighetsforsamlinger.

  • Skofabrikken

    Firmaet ble grunnlagt i 1953 av Ole T. Heiestad for å drive produksjon av skotøy

  • Skofabrikken Amulet A/s

    Skofabrikken Amulet var en av flere bedrifter som tok plass i ded gamle Gulowsens Motofrabrikk på Dælenga da denne gikk inn i 1933. Amulet ble lagt ned i 1962.

  • Skofabrikken California

    Skofabrikken California kjøpte i 1956 en fabrikkbygning hvor den tidligere Maismølla på Havstad ved Arendal lå, og produksjon ble satt igang samme år. Ambisjonen var å ha 40 mann i arbeid i løpet av året.

  • Spiralfabriken

    Firmaet produserte spiralfjærer spiralovnsknapper og håndtak for elektriske komfyrer. Firmaet hadde eget reparasjonsverksted og forniklingsanlegg. Det leverte til skipsbyggerier, mekaniske bedrifter, bilverksteder, bryggerier, NSB, sporveien og til Forsvaret.

  • Splitkeinfabrikken Laila Schou Nilsen & Co

    Firmaet ble etablert i 1947 da Laila Schou Nilsen kjøpte Østbye Salgskontor etablert av Peter Schou Østbye i 1935. Firmaet var enefabrikant av Splitkeinski, som fikk Grand Prix på Verdensutstillingen i Brüssel i 1935. I 1950 flyttet fabrikken til Hønefoss. Bedriften fremstilte også hagemøbler, campingutstyr og seilbåter.

  • Standard - Den Norske Skofabrik A/S

    Firmaet produserte skotøy under merkenavnet "Standard". Firmaet produserte for hjemmemarkedet, men drev også noe eksport til USA og Canada av skistøvler. Mot slutten av 1930-årene produserte firmaet rundt 8000 par sko i uken og var Norges største skofabrikk

  • Standard Kjemiske Fabrikk A/S

    Firmaet produserte lakker og fernisser, møll- og insektsdrepende midler, pusseartikler for sølv og messing, celluloselakker og syntetiske lakker og koldlim til trevareindustrien.

  • Staubo Elektromaskin

    Staubo Elektromaskin ble startet i 1959, og hadde lenge et eget fabrikk- og kontorbygg i Tvetenveien 30b. Firmaet drev en viss egenproduksjon, og hovedsakelig agentur og prosjektering av installasjoner for bl.a. gruveindustri og senere olje- og gassindustrien. Firmaet holder i dag til på Hauketo som en del av det svenske Addtech-konsernet.

  • Stemme Uldvarefabrik A/S

    Virksomheten i Rakkestad omfattet ullspinneri, appretur, veveri og dampfargeri. Salgskontor i Oslo.

  • Stenersens Konfeksjonsfabrik / S. Stenersen

    Stenersens Konfeksjonsfabrik i Brugata var en av landets første moderne konfeksjonsfabrikker for finere herrekonfeksjon, kjent for merkenavnet Ess. Firmaet drev også engros og detaljforretning i herrekonfeksjon. Farbikken ble nedlagt i 1967.

  • Stokkeland Øistein & Co.

    Konfeksjonsfabrikk som produserte kåper, drakter, fritids- og sportsklær. Virksomhetens spesialitet var sportsklær og fritidsklær som de også eksporterte. Forøvrig produserte firmaet lette sommerklær, shorts og strandklær og sommerjakker.

  • Stokstad, A. & Co.

    Firmaet produserte trikotundertøy av silke og nylon, byste- og hofteholdere og bluser. Firmaets varemerke var "Astola".

  • Stor-Ko-Fa (Storgatens Konfeksjonsfabrikk) Olaf Røsberg

    Stor-Ko-Fa presenterte seg slik i 1957: "En spesialforretning i finere herre- og guttekonfekson. Fra en meget beskjeden begynnelse med 2 små rom har fabrikkeier Røsberg arbeidet sitt firma frem til å bli et av de ledende i bransjen og disponerer nå samtlige etasjer i den store forretningsgård, Storgt 7. "

  • Storms chem. Laboratorium

    Firmaet produserte essenser og andre råstoffer til mineralvannfabrikker, drops- og sjokoladefabrikker. Dessuten til firmaer som produserte likørekstrakter og til baker- og konditorbruk. Firmaet solgte farger og kjemikaliern til næringsmiddelindustrien

  • Støas kem. Industri

    Firmaet produserte sennep, essenser, eddik safter, syltetøy, konserves etc. Det produserte også spesialartikler for meierier, som ostevoks.

  • Sunde & Co. Næringsmiddelfabrikk

    Brødrene Alf og Odd Sunde startet Sunco Konserves på Kampen (Brinken 23) i 1938. Produksjonen økte, og i 1942 flyttet fabrikken til et nytt industrilokale på Ensjø. Da disse lokalene ble for små i 1970-årene ble flere alternativer vurdert. En konkursrammet konservesfabrikk i Lærdal i Sogn ble da overtatt, og produksjonen flyttet dit.

  • Sveiseindustri A/S

    Firmaet var et av Norges første spesialverksteder for elektrisk sveising.

  • Svelviksand A/S

    Selskapet eide betydelige sandfelt i den kjente Svelvikmorene, og skipet årlig over 3 millioner hektoliter singel og sand.

  • Sverre Røss

    Firmaet begynte som agenturforretning, men gikk over til å produsere dame- og herrebelter, og i 1924 startet firmaet produksjon av bukseseler. Herreartiklene ble solgt under varemerket "Jarl", mens dameartiklene ble solgt under varemerket "Jarlett"

  • Sålingseksperten

    Firmaet ble etablert i 1928 av Bjarne Thorstensen og utviklet seg raskt og fikk mange filialer rundt i Oslo. I 1933 startet firmaet en spesiell Garderobeservice som en videreutvikling av foretaket.

  • Sæthers Sæpefabrik

    Firmaet ble etablert i 1904 av Oscar Sæther som kjøpte opp G. Halvorsens Sæpefabrikk i Trondheimsveien 90. Produksjonen omfattet grønnsåpe, såpepulver, toalettsåpe, såpespon og forskjellige tekniske vaskemidler. Merkenavnene var Ambra Grønnsåpe og Brilliant grønnsåpe.

  • Sætre Kjeksfabrikk

    Sætre kjeks er et av Norges mest kjente varemerker. Kjeksfabrikken startet på en gård i Asker, ble en stor fabrikk på Vålerenga i Oslo og storindustri på Kolbotn før det som et selskap i Orkla ble lagt ned som produkjsonsbedrift og dyrket videre som et rent varemerke.

  • Sønnichsen Rørvalseverket A/s

    Etablert av Francis Sønnicsen (Sønnico) i 1919. Til å begynne med produserte firmaet først og fremst stålrør til elektriske installasjoner. Senere produserte firmaet også gass- og vannrør og rør til møbelindustrien og til konstruksjoner.

  • Sønnico

    Grunnlagt 1910 av Francis Sønnichsen. Firmaet het Sønnico fra 1929. Firmaet produserte fra starten elektrisk utstyr for elektrisitetsproduksjon og forsyning samt belysningsutstyr.

  • Tandbergs Radiofabrikk

    Vebjørn Tandberg fra Bodø startet radiofabrikk i Oslo samme år som NRK startet, og "alle" skulle ha radio. Tandbergs Radiofabrikk ble landets største radio- og TV-fabrikk og et lokomotiv i norsk elektronikkindustri. Selskapet gikk konkurs i 1978, men deler av virksomheten levde videre.

  • Tandhjulfabriken

    I bakfløyen til Peter Petersens funkispregede bygg ved Sannerfrua lå det som på 1950-tallet var Norges største fabrikk for produksjon av tannhjul og tannhjulsveksler.

  • Tele Silkeveveri A/S

    Tele Silkeveveri ble startet på Notodden i 1936 og firmaet eksisterer fortsatt under navnet Tele Textiles AS

  • Thomas Thiis Maskinforretning

    Firmaet drev salg av maskiner, apparater, råstoffer og rekvisita for bryggerier, mineralvannfabrikker og andre næringsmiddelfabrikker.

  • Thors Bakeri og Konditori

    Grunnlagt av bakermester Thor Scharning. Firmaet drev bakeri, konditori og hadde egen iskremfabrikk.

  • Thors Iskremfabrikk

    Iskremfabrikk drevet av Thors Bakeri og Konditori. Firmaet hadde egen isbar, Thors Isbar i Bogstadvn. 41

  • Thors Kemiske Fabrikker A/S

    Thors Kemiske startet i Oslo i 1920, og ble avviklet som en produksjonsavdeling under det nederlandske kjemikonsernet AkzoNobel på Skårer rundt år 2000. Firmaet produserte føsrt vaskemidler, vannglass og tekstil-kjemiske hjelpemidler, men fikk kjemikalier til tremasseindustrien som hovedfelt etter hvert.

  • Thowsen, Brødrene

    Konfeksjonsfabrikk. Firmaets spesialitet var vevning av silketrikot for levering til systuer.

  • Thunes Mek. Værksted A/S

    Thunes på Skøyen var i en årrekke kjent for sine lokomotiver, som den legendariske Dovregubben eller de mange røde el-lokene fra etterkrigstiden. Men Thunes var som en av landets største mekaniske industribedrifter også stor på annet industriutstyr til både kraftbransjen og treindustrien. Som en del av Kværner fra 1943 ble fabrikken på Skøyen etter hvert forlatt til fordel for samlokalisering av Kværnerbedrifter i Lier. Den særpregede fabrikken er et godt bevart landemerke på Skøyen ved trikkestoppet som fortsatt heter Thune.

  • Thv. Hjorth

    Bakeri i Briskebyveien på Frogner med filialer i Hegdehaugsvn og i Kongensgt.

  • Thv. Moestue & Co. A/S

    Firmaet drev boktrykkeri, litografisk trykkeri, bokbinderi, linjeranstalt, opsefabrikk eskefabrikk m.v. Særlig kjent for produksjon av trykt emballasje særlig for fryseindustrien. Etablert i 1857 av sønnene til Svend Mostue som drev Bentse Brug. Ny fabrikk på Ensjø ble tatt i bruk i 1948. Firmaet ble nedlagt på slutten av 1980-tallet.

  • Tingvoll Ullvarefabrikk A/S

    Veveri grunnlagt i 1898 i Tingvoll på Nordmøre. I 1967 ble firmaet avviklet og solgt til Sellgren Veveri.

  • Toron A/S

    Firmaet produserte asfaltemulsjoner og tjæreprodukter.

  • Trestandard A/S

    Firmaet startet i 1946 med tre funksjonærer, og bygde seg raskt opp som et ledende selskap innen bygg- og trevarefabrikkasjon. Forretningsideen var å utvikle og selge standardiserte produkter og bygge merkenavn rundt disse. Utviklingen skjedde med egne arkitekter, selgere osv., mens produksjonen skjedde på kontrakt med mange små og store trevarefabrikker, kvalitetskontrollert av Trestandards inspektører. Merker som Lundia standard lagerinnredning, og Nordia kjøkkeninnredning solgt gjennom A/S Moderne Kjøkken, lyktes svært godt i byggeboomen på 1950-tallet. Også et system for modulvegger for kontorbygg ble en suksess. Bedriften ekspanderte voldsomt også på 1960-tallet. I 1970 gikk selskapet sammen med nabofabrikken Emaljefabrikken på Løren, og dannet Norema. Nordia lever videre som en del av Moelven-konsernet, som overtok Norema.

  • Trio Fabrikker / A/S De forenede norske Laase- og Beslagfabriker

    Firmaet ble grunnlagt i 1902 ved en sammenslåing av 4 norske bedrifter i bransjen i Holmestrand, Skien, Stavanger og Oslo. Fabrikkene i Holmestrand og Skien ble nedlagt og fabrikkene i Stavanger og Oslo utvidet. Firmaet produserte dørlåser, dørvridere, hengsler m.m.

  • Triumf A/S

    Firmaet drev teknisk-kjemisk fabrikk og kortevarer engros. Spesialiteten var blomstergjødning.

  • Tønsberg Skofabrikk-Nasko A/s

    Fimaet produserte dame- og herresko, først og fremst spasersko og selskapsko. På slutten av 1930-tallet produserte de omkring 250 par sko om dagen. Fabrikken lå i Tønsberg og salgskontoret i Oslo.

  • Ullstrøm, IF

    Tobakksfabrikk som fremstilte skråtobakk, sigaretter og røyketobakk, alt under varemerket "Gjetebukk"

  • Unica A/S

    Firmaet produserte reiseeffekter og var kjente for Unica-kofferter. Firmaet produserte også butikkesker, bakeriemballasje, spesialemballasje, transportkasser og vogner for industrien, samt spinnekanner og lærbelter. Firmaet var i produksjon til 1980-tallet, og leverte bl.a. kofferter til de flrste norskproduserte mobiltelefonene.

  • Unitor A/S

    Firmaet produserte elektriske sveisemaskiner, elektroder og utstyr, samt likerettere. De var eneforhandler i Norge er N.A. Gasaccumulator.

  • Vaalerengens Jernstøperi

    Firmaet drev støping av alt mulig i jernstøpegods. Det leverte varer til blant annet NSB, Sporveiene og flere mekaniske bedrifter.

  • Victoria Pletvarefabrik A/S

    Firmaet produserte plettvarer for salg til gullsmeder og plettservise og bestikk for levering til skip, hoteller og restauranter.

  • Viig & Vraalsen & A.P.Foss A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1919 etter fusjon av firmaene Viig & Vraalsen, som var etablert i 1879 og A.P.Foss, som ble grunnlagt i 1878. Firmaet produserte vekter for industri og forretninger, pengeskap og andre artikler i stål for kontorer, lager, bibliteker og banker.

  • Viking Elektriske Fabrikker A/S

    Viking Elektriske Fabrikker startet på Bislet i 1935 med produksjon av elektrisk installasjonsutstyr. fabrikken flyttet til Ensjø, i Skotvedt-gården, og siden til Gladengveien. Produksjon ble gradvis erstattet av agentur ev elektro- og telemateriell, elektroniske lås- og sikkerhetssystemer og annet. I 2015 ble Viking Elektro kjøpt av selskapet Melbye.

  • Viking Remfabrik A/S

    Firmaet produserte balata- og gummiremmer, gummitransportbånd og kileremmer og vifteremmer for biler og traktorer. Firmaet hadde stor eksport til Skandinavia, det øvrige Europa og oversjøiske land. Fimaet ble ombygget og modernisert etter en brann i 1947.

  • Vulkan A/S

    På gavlveggen på den nye Mathallen på Vulkan, ved Dansens hus, står det AA - initialene til ingeniør Aksel Amundsen som startet Vulkan mekaniske verksted og jernstøperi i 1873. Nå blir det kompakte industriområdet mellom Maridalsveien og Nedre Foss gjenskapt som en moderne bydel med kultur, utdanning, mathall og boliger og park ved elva. Bevarte industribygg får nye funksjoner og selskap av nye bygg og moderne arkitektur.

  • W. Hagfors Snekkerifabrik

    Firmaet produserte først og fremst dører, vinduer og bygningsinnredninger. Etter 2. verdenkrig bygget firmaet ny fabrikk i Gladengveien 1.

  • W. Jordan Børste & Penselfabrik A/S

    Firmaet ble etablert i 1837 som kammakeri. Senere ble firmaet utvidet til børstebinderi. Det importerte tresorter og produserte sigaresker (skilt ut som egen virksomhet i 1879). Firmaet staret opp i Skippergt. 44, men kjøpte Holms Hattefabrikk Wm. Thranesgt. i 1917. I tillegg startet firmaet egen produksjon av tannbørster, toalettbørster og kammer i ny fabrikk i Ulvenveien 45 på Løren.

  • W.B. Samson A/S

    Bakeriet W.B. Samson A/S ble etablert i 1894 av Wilhelm Bismark Samson. All produksjon foregikk den gang i underetasjen i lokalene på Egertorget i Oslo og utsalget var i etasjen over. I 1911 ble produksjonen flyttet til Gyldenløvesgt. 8 hvor den fremdeles er. Det drives fremdeles kafe i de opprinnelige lokalene på Egertorget.

  • Warhuus Johs & Co. A/s

    Litografisk- og boktrykkeri, samt papirhandel. Firmaet ble grunnlagt i 1920 som en fortsettelse av firmaet Kart og Litograferingskontor. Firmaet produserte blant annet sjekkpapir.

  • Wascator A/S

    Wascator fremstilte vaskemaskiner og vaskerianlegg. Firmaet ble kjøpt opp av Electrolux i 1973 som fortsatt bruker varemerket Wascator på sine vaskemaskiner.

  • Wdm. Schioldborg

    Firmaet produserte toalettsåpe, barberkrem, hårvann, pudder og kremer. Mest kjent er firmaet for sitt samarbeid med en norsk lege og direktør ved Rikshospitalet ved navn Mathias Greve - Dr.Greve. Schioldborg og Greve utviklet en mild såpe som ble et av Norges mest kjente varemerker.

  • Weiders Farmasøytiske A/s

    Firmaet drev produksjon av legemidler, næringsmidler og kosmeitikk. Firmaet hadde en egen avdeling i Kragerø som produserte halvfabrikata som ble viderebehandlet ved hovedavdelingen i Oslo.

  • Welhaven & Co. A/S

    Firmaet produserte syrefast stein, sement. Produktene ble brukt i celluloseindustrien og den teknisk-kjemiske industrien. Firmaet hadde fabrikk i Oslo og Barkevik Bruk i Brunlanes. Firmaet eksporterte sine produkter til flere land i Europa og til oversjøiske markeder.

  • Wennesland & Waarli

    Kjemisk fabrikk på Vaterland i Oslo, flyttet da området ble sanert rundt 1970.

  • Wessel & co. Elektroteknisk Fabrikk

    Firmaet produserte brytere til elektriske apparater, lampeholdere og installasjonsbrytere. Firmaet var underleverandør til norske produsenter av koke- og varmeapparater. I tillegg eksporterte firmaet varer til Sverige, Finland, Danmark, Belgia, Frankrike og Tsjekkoslovakia.

  • Wilh. Lüttichau Kem. Fabrik (Panter)

    Firmaet produserte kjemiske artikler til skotøyindustrien, papir-, møbel- og trevareindustrien. I tillegg produserte fabrikken maling- og lakkfjerner under merket "Pantex" og "Panter".

  • Wilhelm E. Clemp

    Firmaet produserteesker, sjaktler, kalendere og spill. Varene ble solgt til industrien og til kunstforlag og andre kunder.

  • William Nagel A/S

    Firmaet ble først opprettet som agentur for maskiner og rekvisita, men i 1923 bygget firmaet fabrikk for produksjon av impregneringsmidler for treverk, smøremidler og jordfarger. Firmaet produserte også impregneringsmiddel for seil, tau, fiskeredskaper.

  • Wisbech A/S

    Grunnlagt i 1891 av Christian Wisbech. Firmaet var delt i tre deler, en avdeling for mekanisk og elektrisk virksomhet, en autorisert rørleggerbedrift og en egen en gros rørhandel. Wisbech A/S produserte kraner, heiser og vinsjer, samt transportanlegg.

  • Årdal og Sundal Verk A/S

    Årdal Verk ble opprettet i 1946 for å fullføre aluminiumsfabrikkene som var påbegynt av tyskerne under krigen. Verket var statlig eiet og flaggskipet i Arbeiderpartiets industripolitikk. Etter innvielsen av ny aluminiumsfabrikk på Sunndalsøra i 1954, ble selskapet hetende Årdal og Sunndal verk, et navn som eksiterte fram til 1986, da virksomheten ble overtatt av Norsk Hydro.

  • Ødegaard Bernt

    Firmaet produserte børster for blant annet Oslo Kommune, Norges Statsbaner og Kjeller flyplass

  • Øystein Nielssen

    Firmaet leverte utstyr til hoteller, restauranter og kafeer. I tillegg solgte firmaet manufakturartikler.

Vis bare treff innenfor

Bransjer

Tema

Områder