Bedrifter

Dette er en seksjonstekst

Du har filtrert på område:

  • A. Gulowsen - Gulowsens Motorfabrikk

    Denne motorfabrikken ble startet av Anders Gulowsen (1869-1935) i 1889, da han var 20 år gammel og nyutdannet fra Oslo Handelsgymnas. Fra start var det et maskinagentur, med danske Alpha som hovedprodukt. Da broren Wilhelm kom inn i bedriften i 1897 med ingeniørutdannelse fra Oslo og Tyskland ble agenturet utvidet til å bli en motorfabrikk.

  • A. Hansens Jern- & Metalvarefabrik (Jotun Metal)

    A. Hansen Jern- og Metalvarefabrik ble grunnlagt i 1898. Det hadde et av byens mest moderne metallstøperier på Sandaker fra 1948, og drev produksjon av armatur for vann, damp, meierier, brannslukning, pressluft etc. Firmaet ble grunnlagt i 1898 og hadde opprinnelig fabrikk i Nannestadgt. 7 på Kampen.

  • Aerosol Fylling A/s

    Firmaet drev med kjemisk teknisk produksjon for industri og transportvesen, produksjon av rensemidler samt trykkfylling av bokser og flasker for kjemisk-teknisk industri.

  • Akerselvens Maskinverksted

    Akerselvens Maskinverksted ble etablert i 1891. Firmaet drev mekanisk verksted, plateverksted, maskinverksted og montasje.

  • Alfa-Laval Norsk A/S

    Selskapet ble etablert i 1927 som et datterselskap av det svenske konsernet A/B Separator i Stockholm.

  • Aluminium Foredling A/S

    Virksomheten omfattet eloksering og farging av aluminium og produksjon av aluminiumsartikler.

  • Andfossen Bruk A/S

    Andfossen Bruk startet opp på Hadeland, satset stort i Oslo og ble siden en del av Petersons papp og emballasje-konsern med hovedsete i Moss. Bedriften på Sandaker var en spesialfabrikk for bølgepappemballasje.

  • Asola Chokoladefabrikk A/S

    Asola var en av Oslos tre ledende sjokoladefabrikker, sammen med Freia og Bergene. Alle tre ble startet av samme mann - Olaf Larsen. Asola produserte sjokolade, drops, karameller og pastiller, hvor særlig pastillen IFA ble en klassiker. Asola flyttet til Vestby i 1965, ble overtatt av Tiedemanns Tobakksfabrikk og avviklet som sjokoladefabrikk i 1974.

  • Autogen, Sveise- og Mekanisk Verksted

    I lokalene hvor Eureka startet opp i 1884 overtok et mindre mekanisk verksted med variert virksomhet som omfattet sveise-, plate- og mekanisk verksted i 1913. Verkstedet var fortsatt i full drift i 2007.

  • Automobilfabriken Aamodt & Fiske A/S

    Ingeniør Ivar Fiske var direktør på den første store norske bilfabrikksatsingen, Norsk Automobilfabrik A/S, på Kambo i Moss i 1916. Denne norske lisensprodusenten av Scania Vabis gikk inn i 1922. Fiske fortsatte i lokalene på Kambo til han i 1928 flyttet til Oslo, og overtok Brødr. Christensens Motorindustri ved Myren sammen med kompanjongen Aamodt. Sammen bygde de en ny karroserifabrikk på Sandaker som bygde og tilpasset lastebiler, tankbiler og busser til den gikk inn i 1972.

  • B.M.Heede A/S

    Firmaets virksomhet besto av import , eksport, produksjon, installasjon, engros- og detaljsalg, samt agentur- og ingeniørvirksomhet.

  • Bentse Brug - industrielt gjennombrudd for papir

    Mellom Bentsebrua og Lilleborg troner Lilleborgs lagerbygg fra sekstitallet. Her lå Bentse Brug - den første ordentlige papirfabrikken ved Akerselva. Den ble nedlagt i 1899 etter 200 turbulente år. Ole Bentsen startet moderne papirproduksjon etter hollandsk mønster her i 1696. Det var håndverksbasert produksjon av tekstilpapir. Etter få år ble Bensten skvist ut av sin kompanjong Treschow. På folkemunne og med senere eiere var det likevel Bentsens navn som ble værende på bruket.

  • Berger Bergersen Smie & Mek. Verksted

    Firmaet het frem til 1935 Bergersen & Hornaas. Verkstedet produserte varmtvannsberedere, badstuovner, oljetanker, trykktanker, fettsamlere og betongblandere og utførte stålkonstruksjoner og smijernsarbeider.

  • Biong Oskar Lærfabrik

    Bedriften produserte sportsartikler og skotøy. Fra 1910 holdt firmaet til i en egen gård hvor de disponerte 2000 kvm.

  • Bjølsen Valsemølle A/s

    Bjølsen Valsemølle fra 1884 er den lengstvarige produksjonen ved Akerselva, og representerer også den lengste tradisjonen for hva elva har vært brukt til: Maling av korn. Dette ble fallene i Akerselva brukt til alt i middelalderen. Dagens produksjon av Regal-mel foregår i de samme lokalene som i 1884. Mølla eies siden 1999 av kornproduktselskapet i det svenske landbrukssamvirket, Lantmännen Cerealia.

  • Brekke & Sønner mek.v.

    Firmaet ble grunnlagt av Peter Brekke som hadde sine tre sønner Morten, Emil og Arthur Brekke som medarbeidere. Firmaet hadde vaskerianlegg som sin spesialitet.

  • Brødrene Halléns hanskefabrikk

    Brødrene Ludvig og Wilhelm Hallen overtok rundt 1900 som tredje generasjon Halléns garveri og skinnvarefabrikk, og utvidet driften til landets største hanskefabrikk. Nellah-hansker fant veien til markedet helt til fabrikken ble lagt ned på slutten av 1970-tallet.

  • Brødrene Johansen Eskefabrikk A/s

    Firmaet var grunnlagt av brødrene Magnus og Sigvart Johansen og hadde som spesialitet sigarettesker, sammenleggbare esker, sjaktler og utstillingskartonger.

  • Brødrene Ottesens Dampchocoladefabrikk

    Brødrene Ottesens Chocolade & bonbonfabrik var en av landets første og største sjokoladefabrikker. Den startet på Bryn, var en periode på Grønland før den endte ved Akerselva i et bygg som fortsatt står, og som inntil få år siden fortsatt hadde firmanavnet synlig i fasaden til tross for at fabrikken ble lagt ned i 1913.

  • Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik A/S

    Mekanisk verksted etablert i 1890 av tre brødre. Br. Sundt var de første i landet som startet produksjon av verktøymaskiner, og ble raskt anerkjent i inn- og utland.

  • Brødrene Sæther

    Firmaet spesialiserte seg på elektrisk armatur og belysningsutstyr. Blant annet produserte de "notox"-behandlet messingutstyr.

  • Butikkmaskinverkstedet

    Virksomheten omfattet reparasjoner av kassaregistre, vekter, oppskjæringsmaskiner, samt kjøp og salg av brukte maskiner

  • Christian Holter Lysfabrikk

    Holter, Christian A/S, lys- og såpefabrikk, tranraffineri grunnlagt i 1893. Firmaet produserte til å begynne med grønnsåpe, håndsåpe, vognfett og sikori og omsatte hval- og fiskeoljer. Etter noen år startet firmaet produksjon av stearinlys og ble et av landets største og ledende firmaer på dette området. Firmaets hovedinntekt kom fra eksport av tran til alle europeiske og en rekke oversjøiske land.

  • Christiania Bryggeri

    Christiania Bryggeri ble etablert i 1855 av fire hedmarkinger, og ble gradvis utbygd til et av de største og mest moderne bryggeriene i Christiania, beliggende i Maridalsveien 3 ned mot Akerselva. Her ble Selters og Solo produsert til kommunen kjøpte anlegget i 1971. I dag er det Oslo Byarkiv som dominerer.

  • Christiania Damp- og Oliemølle A/s

    En del av Lilleborg fabrikker. Fabrikken behandlet linfrø og copra samt i mindre utstrekning rapsfrø og soyabønner. Linoljen ble brukt i maling, til produksjon av grønnsåpe, til impregnering av regntøy, til lakker og til linoleum. Av copra fikk man kokosolje som ble brukt i margarin og til produksjon av såpe.

  • Christiania Dropsfabrik A/S

    Fabrikken ble grunnlagt i 1896 og produserte drops, sukkervarer o.l. Etter tre år med Rolf Giørtz som disponent gikk fabrikken inn i sjokolade- og dropsfabrikken Asola.

  • Christiania Seildugsfabrik (Oslo Seildugsfabrik A/S)

    Christiania Seildugsfabrik fra 1856 er en av de flotteste farbikkbygningene ved Akerlseva, med sin beliggenhet øverst på Grünerløkka. Øvre Foss er en av de fem naturlige fossene i Akerselva, og også her ble det tidlig anlagt møller og sager. Agers Mechaniske Værksted ble i 1842 den første industribedriften som i 1842 etablerte seg med nybygg på østsiden rett nedenfor fossen. Akers Mek flyttet til Holmen ved Pipervika for å satse på skipsbygging. Dette ga plass til den nye tekstilfabrikken. "Seildugen" ble oppført «etter engelsk mønster» med imponerende bygninger tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann. Nest etter slottet var Seildugsfabrikken den største bygningen «i Christiania og Omegn». Folk kom langveis fra for å beundre den.

  • Christiania Spigerverk (I)

    Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.

  • Chromtrykk A/S

    Firmaet drev med trykk av skilt, plakater, radioskalaer, maskinskilt, linjaler etc.

  • Colbjørnsen & Co. A/S

    Tidligere bilforretning og importør i Oslo. Forhandlet tidligere særlig vinterutstyr, snowmobiler m.m., dieselmotorer for industrien. Hadde også eget verksted med en viss produksjon av bl.a. spesialploger.

  • Copal Kjemisk Fabrikk A/s

    Fremstilte kitt, maling, lakker, fernisser, beiser og kjem.tekn. Småart. Kjem. fabr. Gaten er sanert. Lå langs nordsiden av Østbanehallen ned mot Akerselva.

  • De Forenede Ullvarefabriker A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1916 ved sammenslutning av Aalgaards Uldvarefabrikker i Gjesdal og de to filialfabrikkene Tricotagefabriken Figgjo og Uldvarefabriken Aasen, samt firmaene Fredfoss Uldvarefabrik, Vestfossen, Frysja Uldvarefabrik og Grorud Tekstilfabrik.

  • De norske Gjær- & Spritfabrikker A/S

    I 2005 forsvant en meget karakteristisk lukt fra byen: Lukten av gjær hadde vært godt merkbar langt utenfor Bjølsen-området, om vinden var slik. For mange var det en plagsom lukt, og noe som ble brukt som argument for å legge ned fabrikken. Andre sørget over at en gammel og særnorsk levende gjærkultur som var grunnstammen i produksjonen forsvant, og mente et viktig element i tradisjonelt bakverk ble borte!

  • Den Norske Remfabrik A/S

    Den Norske Remfabrikk var en av de mange fabrikkene som vokste seg store på å levere utstyr til industrien. Industrialiseringen forsterket seg selv på den måten. Reimer og akslinger var sentralt for overføring av kraft fra turbiner, stasjonære dampmaskiner og senere elektromotorer direkte til arbeidsmaskiner i industrien og verksteder. Gjennom store industribygg gikk det intrikate systemer av akslinger, gir og veksler som alt ble bundet sammen av reimer av lær, gummi eller senere syntetiske materialer. Da prisene og størelsene på elektormotorer sank drastisk etter 1950, fikk hver maskin sin egen motor. Behovet for reimer forsvant nesten helt, og de mange reimfabrikkene ble lagt ned. Den Norske Remfabrikk fant imidlertid markeder for sine spesialprodukter i mange tiår til.

  • Den Norske Slipeskivefabrik A/S

    Like mellom den travle rundkjøringen ved Nydalen og kulverten til T-baneringen, mellom BI og Storosenteret, ligger et lavt industribygg i rød tegl. Her lå Slipeskivefabrikken som produserte slipemidler for industrien og håndverk til den ble kjøpt av en konkurrent i Fet og flyttet i 1986.

  • Den Norske Speilfabrik

    Firmaet drev produksjon av speil, samt sliping av glass. Fabrikken hadde egen avdeling for reklame som omfattet speilreklame, plastisk reklame, innramming av plakater, samt rammefabrikk. Det ble produsert barberspeil, speil til bad, veggspeil, ovale og firkantede, kaminspeil, hallspeil og konfeksjonsspeil.

  • Den norske Pyjamasfabrikk

    Liten konfeksjonsfabrikk i tredje etasje i en bakgård i det sanetre Vaterland. Elvegata gikk omtrent der dagens Vaterlandpark ligger. Bygningene ble revet i 1959.

  • Desmoineaux & Co. A/S

    Parfymefabrikk og import. Firmaet ble grunnlagt i 1901 av franskmannen Auguste Desmoineaux. Virksomheten omfattet først vinhandel, senere også parfymeagenturer og konsentrerte seg senere om produksjon og import av parfymeartikler.

  • Eckhardt Chr. & Co. A/s

    Firmaet hadde lager for formjern, stangjern, sort akselstål samt alle slags jernplater. Det hadde leveranser til de større verksted landet over samt fra verk. Fra 1934 var selskapet en av hovedforhandlerne for Det Internationale Staalkartel.

  • Elospol A/S

    Firmaet produserte elektrisk oksyderte aluminiumsspoler. En stor del ble eksportert, særlig til England, Tsjekkoslovakia, Belgia, Sverige, Frankrike og Holland.

  • Fjeldstads Lakkfabrikk

    Dagfin Fjeldstads lakkfabrikk produserte segllakk på Vaterland, med kontorer i Ulelvålsveien 88.

  • Folkedals O Farveri

    Firmaet ble grunnlagt i 1927 av O. Folkedal som var utdannet i Tyskland og senere var ansatt som teknisk leder ved to av landets største farverier. Firmaet drev med farging av garn, strømper og trikotstoffer i ull og silke.

  • Forenede Nagle & Skruefabrikk A/S

    Datterselskap av Christiania Spigerverk etablert i 1929 ved CS' utskillelse av skrue- og nagleproduksjonen og samtidig oppkjøp av Den Norske Naglefabrik og Kampens Skrue- og Møtrikfabrik.

  • Formica A/S

    Firmaet produserte kjemisk-tekniske preparater

  • Francis Sønnichsen

    Sønnichsens batterifabrikk produserte Sønnak batrerier. Finske Neste Battery kom inn på eiersiden i 1980-årene, og i 1990 ble selskapet, som da het Anker Sønnak A/S, i Oslo nedlagt.

  • Friskolet A/S

    Iskremprodusent og omsetning av delikatesser og fiskemat. I sentrumsekspedisjonen i Arbeidergata 2 drev firmaet frukt- og sjokoladeforretning.

  • Fuglesangs Sønner A/S

    Har du noen gang sovet i en Ajugilak? Norges mest kjente sovepose ble produsert av Fuglesang ved Akerselva. Firmaet var landets første vattfabrikk. Det produserte vatt for vattepper, madrasser, puter og soveposer. Fra 1890 ble soveposer produsert under navnet "Ajungilak"

  • Galvaniseringskompagniet A/S

    Bedriften drev cadmering av alle typer metallgjenstander, radiodeler, skibindinger, beslag for tørkemaskiner, artikler for skipsindustrien etc. Firmaets kunder var radiofabrikker, skipsbyggerier, sportsforretninger, jerngrossistfirmaer, elektrisitetsverk og telegrafverk.

  • Gasaccumulator Norsk A/S

    Firmaet produserte og forhandlet apparater og materiell for gassveising, elektrisk sveising og skjæring samt fyrbelysning. Fabrikker i Bergen, Harstad, Larvik og Oslo

  • Gløersen E & Co A/s

    Gløersen, E & Co ble grunnlagt i 1910. Virksomheten omfattet salg en gros og i detalj av jern, stål, metaller og støpegods. Firmaet hadde egen avdeling for ovner, komfyrer og kaminer og en avdeling for papir.

  • Gummifabriken National A/S

    Gummifabriken National A/S ble grunnlagt i 1916 som spesialfabrikk for tekniske gummivarer som slanger, plater, pakninger, strips og formatikler, gummibelegg for valser, gummibelegg på trallehjul, vrimaskinvalser, konservboksringer, sylteglassringer, dørmatter og løpere, samt rørleggerartikler i gummi.

  • Gustafson J

    Gustafson, J. porteføljefabrikk ble grunnlagt i 1921. Firmaet produserte alt i porteføljebransjen, vesentlig damevesker. Firmaet hadde 17 ansatte i 1938.

  • H. Astrup & Co. A/S

    H. Astrup & Co. A/S, engrosforretning, grunnlagt i 1914. Firmaet forhandlet bilgummi, bilrekvisita og bildeler. I tillegg drev firmaet konfeksjonsfabrikk.

  • Haglund Edv. & Sønn fabr.

    Snekkerverksted som produserte alle slags møbler. Spesialiteten var innredning av peisestuer, butikker og kontorer.

  • Hallén's Skofabrik

    Halléns Skofabrik ble grunnlagt i 1924 av Thor Hallén. Firmaet produserte beksømskistøvler, randsydd og weltsydd skotøy, samt lettere gjennomsydd dameskotøy.

  • Hartog & Co. A/s

    Hartog & Co. A/S ble grunnlagt i 1912 og produserte sigarer og sigaretter. Firmaet ble i 1923 overtatt av Johan H. Andresen og ble dermed en del av J.L.Tiedemanns Tobakksfabrikk.

  • Heger Plastics A/s

    På tomten der Norsk Teknisk Museum ligger i dag lå en av Norges første plastindustrifabrikker. De lagde blant annet grammofonplater.

  • Helios elektron A/s

    Selskapet ble etablert i 1947 under navnet Neon Installator AS. Siden ble selskapet delt i Helios Elektron AS som produserte neonrør, og Neon Electric AS som laget metallbokstaver. I 1952 leverte firmaet skilt til OL i Oslo. Etterhvert som teknologien skred frem og datastyrt produksjon ble et krav, ble den mekaniske produksjonen lagt ned. I 2002 ble selskapene igjen slått sammen.

  • Herkules Confektionsfabrikker A/S

    Herkules Confectionsfabrikker ble grunnlagt i 1898 i Pløens gate. Ved starten var det 35 arbeidere og funksjonærer ved fabrikken. Etter ti år var antall syersker steget til 200, og maskinparken var bygget ut. Herkules var en av Kristianas største konfeksjonsfabrikker. De tilvirket finere herreklær, gutteklær og gummikapper.

  • Hess Egil & Co A/s

    Egil Hess & Co. A/S ble grunnlagt i 1933. Firmaet drev kjemisk fabrikk for fremstilling av kosmetikk og forhandlet parfymeartikler.

  • Hestbek Christensen

    Hestbek Christensen såpefabrikk ble grunnlagt i 1890. Firmaet fremstilte grønnsåpe, håndsåpe, såpespon, såpepulver og skokrem. Vår Barnesepe var et av de kjente merkene.

  • Hildischs Lærfabrikk

    Garveri og lærfabrikk på Sandaker, flyttet dit fra Horten i 1869. Et av Oslos største garverier, i virksomhet til 1936. I 1940- og 50-årene ble lokalene brukt av danske Premier Iskremfabrikk, og av Norske Siemens / Proton frem til 1970, da anlegget ble solgt og brukt videre til lager for diverse bedrifter. I 1980 ble det totalrehabilitert til kontorer for staten. I 2004 ble det omgjort til leiligheter, til dels som en del av reality-TVserien "Nr 15" på TV3.

  • Hillestad E A/s

    E.Hillestad A/S ble etablert i 1889. Firmaet drev med kjemisk rensing og farging av garderober, samt tepperensing.

  • Hjula Veveri

    Fra Beyerbrua - fabrikkjentenes bru - ser vi en gammel mursteinsbygning med karakteristiske fasader med trappegavler ut mot elva. Restauranten Månefisken ligger i lokalet nederst ut mot elva. Fabrikken som lå her var Hjula Væveri. Bygningene ved elva har forandret seg overraskende lite siden den gang da bygningen var ny, tegnet av sivilingeniør Oluf Roll på oppdrag av svogeren Halvor Schou. Hjula veveri ble en av de største og mest kjente fabrikkene ved Akerlseva. Ikke bare var merket kjent fra gardin- og kjolestoff, arbeidsklær og sengetøy. Publikum fikk besøke fabrikken på "åpen dag"-arrangementer, Hjula ble malt av kunstnere, diktet om av Oscar Braathen, satt som scene i bøker, skuespill og filmer, og sunget om i en stor slager av Inger Jacobsen på 1950-tallet.

  • Ihle & Nielsen A/s

    Ihle & Nielsen A/S konfeksjonsfabrikk ble grunnlagt i 1933. Fabrikkens spesialitet var kåper og drakter. Produktene ble solgt direkte til butikker over hele landet.

  • Il-O-Van Aluminiumvarefabrikk A/S

    Aluminiumsstøperiet Il-O-Van ble etablert i Moss i 1922 etter ti år som undervirksomhet for Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvregate ved Akerselva. Fabrikken i Moss ble gradvis utbygd til en av landets ledende aluminiumsvarefabrikker, etter hvert innlemmet ÅSV-konsernet og med merket Høyang Polaris. Det var en del av finske Hackmann da produksjonen, som var flyttet til Rygge i 1971, ble lagt ned i 2007.

  • Indigo

    Denne fabrikkbygningen blir fortsatt kalt Indigo. Den er reist i tilknytting til Brenneriveien 9 (Blå) på andre siden av elva. Tekstilfabrikken Indigo ble stiftet i 1891, men de trengte større plass og utvidet med dette bygget i 1898. Tekstilfabrikken A/S Indigo spesialiserte seg på trykking av bomullstøy.

  • Jacobsens Trykfarvefabrik

    Fabrikk startet i 1896 av Christianias ledende fargehandler, Jacob Jacobsen, for å sikre en stadig økende grafisk industri tilgang til norskprodusert trykkfarge. Til da hadde all trykkfarge måttet importeres. Fabrikken i Tomtegata på Vaterland ble regulert for sanering for å gi plass til ny t-bane og Oslo Sentralstasjon. Fabrikken ble flyttet til Alna, samlokalisert med Alna Chemiske Fabrikker, som hadde samme eier.

  • Jarlsberg Mineralvann / Coca-Cola

    Jarlsberg var Norges første lisensierte produsent av Coca-Cola. Jarlsberg Mineralvann startet i Barkåker ved Tønsberg, men på grunn av kravene fra Coca-Cola måtte det bygges et nytt tapperi. Dette ble lagt til Oslo, og åpnet i 1938 som det andre Coca-Cola-tapperiet i Europa. Senere ble det bygget en stor fabrikk på Ensjø, før Jarlsberg gikk inn i Oslo-bryggeriene anført av Ringnes i 1981.

  • Jernløkken Mekanisk Verksted

    Verkstedet fremstilte tannhjul, gear, løfteinnretninger for anoder for aluminiumsindustrien og spesialmaskiner for forskjellige formål.

  • Johs. Warhuus & Co. A/S

    Firmaet var en direkte fortsettelse av firmaet Kart- og Litograferingskontoret. Firmaet drev litografisk trykkeri og grafisk anstalt. Ved siden av trykkerivirksomheten drev selskapet papirhandel. Firmaet spesialiserte seg på etiketter, aksjebrev og alminnelige trykksaker.

  • Knud Graah & Co A/S

    Danske Knud Graah kom til Kristiania som 16-åring i 1833, jobbet seg opp i handelsstanden og ble en foregangsmann for norsk tekstilindustri. Han etablerte Vøiens Bomuldsspinderie i 1846 sammen med sin svoger, grosserer Niels Young. Graah hadde, på samme måte som tekstilgründerne Schou og Hiorth, hatt flere studieturer til Manchester og andre ledende industribyer. Teknologi, arkitektur og ekspertise ble importert fra England. Fabrikken ble stadig utvidet. Etter en brann i 1859 fikk han hjelp av industriarkitekten Roll til å bygge et dobbeltså høyt bygg som ble et ruvende symbol på industrireisingen i sin samtid. De imponerende fabrikkbygningene står fortsatt som et av mest imponerende industriminnene langs Akerselva, i dag best kjent som Mølla, etter restauranthuset som tok plass i bygningen etter 1980.

  • Knutsen Kolbjørn & Co. A/s

    Fabrikk for sportsatikler og lærvarer. Firmaet produserte porteføljer, skibindinger og ryggsekker. Varene ble solgt over hele verden og hadde reisende i Canada, USA og på kontinentet.

  • Koren & Gedde A/s

    Fabrikk for maltekstrakter etablert i 1881. Eier var farmasøyten Sverre Blix, som senere ble direktør og hovedaksjonær i Nyegaard & Co. Fra 1921 var Nyegaard & Co A/S eneeier av firmaet, og de to smeltet etter hvert sammen.

  • Kristiania Kunst - og Metallstøberi

    Visste du at ”Sinnataggen” og den store fontenen som står i Vigelandsparken ble støpt her? Her lå nemlig Kristiania Kunst & Metalstøberi. Det ble stiftet av Ernst Poleszynski i 1894 og er regnet for å være "Norges første kunststøperi”. Satsingen på kunst alene tok slutt da støperiet gjorde suksess med Il-ov-an aluminiumsgryter i 1912.

  • Kristiania Kunst- & Metalstøperi A/s

    Firmaet produserte metallvarer, metallstøpegods, drev støping av byster og statuer, og produserte aluminiumsvarer. I tillegg drev firmaet bronsestøperi og utførte bekledning av metallfasader og metallinnredninger for banker og butikker.

  • Lau Rolf G

    Fimaet ble grunnlagt som Georg Lau A/S og ble ved hans død i 1933 overtatt av sønnene Wilhelm og Rolf Lau. Fabrikken lå opprinnelig i Tomtegata, men flyttet i 1916 til Chr. Krohgs gate. De fremstile alle typer børster og pensler.

  • Lilleborg Fabriker A/s

    Lilleborg AS ble stiftet i 1897 som en videreutvikling av Kildahls Lilleborg. Det nye selskapet viste at Lilleborg var blitt en storindustri med internasjonale kontakter og moderne merkevarestrategier og stykkemballasje. Merker som Blenda, Zalo, Lano, Krystal og Solidox ble etter hvert innarbeidet i Norge av Lilleborg, sammen med en rekke internasjonale merkevarer som Lilleborg fikk lisens for gjennom samarbeid med Unilever, som også ble Lilleborgs største eier mellom 1930 og 1959 gjennom oljeprodusenten Denofa i Fredrikstad. Borregaard kjøpte selskapene i 1959 og slo dem sammen til Denofa Lilleborg, som fra 1986 ble en del av Orkla. Lilleborg hadde i 2006 tre fabrikker i Norge, to i Kristiansund-området, og en stor fabrikk i Ski, hvor produksjonen i Østlandsområdet ble samlet i 1997. Samtidig ble produksjonen i Oslo avviklet, og fabrikkområdet ved Akerselva utviklet til boligområde.

  • Margarinfabrikken Norge

    Margarinfabrikken Norge ble startet i Bergen i 1910, men er mest kjent for den storslåtte fabrikkbygningen på Bjølsen i Oslo. Den er fredet og ombygd til Norges største barnehage. NKL overtok margarinfabrikken allerede i 1911, og hadde i tillegg til fabrikkene i Bergen og Oslo avdelinger i Bodø og Tromsø.

  • Marmor og Skiferindustri A/S

    Firmaet drev marmorvarefabrikk og granittsliperi. Det utførte steinarbeider blant annet for Akers Sparebank, Torvgatens Bad, Centralteatret og Eldorado kino.

  • Mekanik A/S

    Maskin- og rekvisitaforretning. Firmaet drev kjøp og salg av brukte maskiner og motorer. Maskiner og materiell ble ettersett og komplettert på eget verksted.

  • Metall A/S

    Firmaet kjøpte opp filler, gamle metaller, metallavfall, gammelt tauverk, gummi og andre avfallsartikler, som ble sortert etter kvalitet. Metallene ble benyttet ved verksteder og kjemiske fabrikker, mens det ble fremstilt nytt tøy, papir, papp og fiberstoffer av fillene.

  • Myrens Verksted A/S

    Myrens Mekaniske verksted ved Sagene i Oslo var fabrikkenes fabrikk. Myrens produserte turbiner, dampamskiner, sagbruks- og høvlerimaskiner og en mengde annet utstyr for industrien, og ble særlig kjent som en av verdens ledende produsenter av treforedlingsutstyr. Det var over 1000 ansatte på verket alt i 1890. Myrens startet Fredrikstad Mek. Verksted, samarbeidet med Karlstad Mek Verksted og ble kjøpt av Kværner i 1928. Fabrkken på Myren ble stadig utvidet etter 1950, og var en høyt spesialisert tungindustribedrift som hadde et godt rykte på verdensmarkedet . I 1988 ble produksjonen flyttet til Lier da eierselskapet Kværner samlet Myren, Thune, Eureka og andre datterselskaper.

  • N. Jacobsen Karosserifabrikk

    Fabrikkanleggene ved Ny York stammer fra slutten av 1800-tallet, og hadde huset mange ulike industrier, bl.a. tekstil og fargeri (Indigo). Fortsatt er det fabrikk her - men nå en "kulturfabrikk".

  • National Reklamefabrik A/S

    Firmaet drev med kunst- og reklametrykking. Det produserte avtrykksplakater, esker og pakninger, utstansede figurer, skilt, plakater og vindusutstillinger.

  • Nedre Foss Mølle A/s

    Nedre Foss var det nederste fallet i Akerselva. Allerede i middelalderen kunne munkene på Hovedøya seile helt hit med korn til møllen som ble drevet av kraft fra fossen. Kongen overtok mølla etter reformasjonen, og i 1928 ble mølla overtatt av Bjølsen Valsemølle. Driften fortsatte enda noen år før den ble lagt ned. I dag inneholder de fredede bygningene bl.a. kontorer for miljøstiftelsen Bellona.

  • Nielsen Leif W

    Firmaet startet i 1925 med linsømfabrikasjon. Etter noen år gikk firmaet over til konfeksjon av forklær og huskjoler, sommerkjoler og pyjamaser. Firmaet hadde stor suksess i mellomkrigstiden og utvidet virksomheten med jevne mellomrom.

  • Nilsen S & Sønner

    Firmaet produserte båndpussemaskiner for treindustrien. De produserte også transportanlegg og utførte montasje og reparasjoner.

  • Nora Fabrikker A/s

    Mineralvannfabrikken i "Norabakken" på Bislet flyttet til Akerselva, og ble landets største mineralvannfabrikk, kjent for bl.a. Selters og Solo. Siden ble Nora et av de største industrikonsernene i Norge - Nora Industrier. I dag er dette en del av Orkla.

  • Norbit A/S

    Firmaet produserte asfaltemulsjon og la veidekker.

  • Norcasco A/s

    Den svenske limgiganten Casco ble startet i Kristinehamn i 1928 av nordmannen Lars Amundsen, den kjente polfarer Roalds nevø. Han hadde studert produksjon av kasein-basert lim i Sør-Amerika, og ville etablere samme industri i Skandinavia. Marcus Wallenberg sørget med sin kapital for at Sverige ble startlandet. I 1935 etablerte Amundesn også et norsk firma, Norcasco. Det både solgte og produserte casco-produkter fra hovedanlegget på Sagene. I 1965 flyttet det til Kolbotn.

  • Nordstrøm & Due A/s

    Fabrikkens hovedprodukt var toalettsåpe, særlig kjent var Egg-Melk Sepe, men også tjæresåpe og andre spesialsåper. I tillegg ble det produsert kremer, parfymer, talkum, pudder, flytende såpe, hårvann og barbersåpe. Pussemiddelet Gloria er også kjent for mange.

  • Norex A/s

    Firmaet produserte bakepulver, buljong, eddik og sennep.

  • Norsk Dynamo Verksted NDV

    Firmaet produserte elektriske maskiner, apparater og ventilatorer, med vekselstrømmontorer som spesialitet.

  • Norsk Elektromotor Co

    Elektrisk reparasjonsverksted for dynamoer, motorer og transformatorer med tilbehør. Bedriften hadde reparasjoner for stat og kommuner, samt flere større bedrifter i Oslo.

  • Norsk Essenasfalt Co. A/S.

    Firmaet produserte essenasfalt og asfaltert singel ved egen fabrikk i Nydalen. Firmaet drev også med leggin av alle slags asfaltveidekker. De leverte også trafikkskilt, reflekterende og ikke reflekterende, i alle utførelser.

  • Norsk Kamgarn Industri

    Firmaet var en etterfølger av Roff Kamgarn Industri A/S. Firmaets varemerke var "Garnmannen" og ullgarn med dette merket ble solgt over hele landet.

  • Norsk Kemisk Fabrik A/s

    Produserte blant annet skokrem under merket Pingvin, samt loddepasta og andre kjemiske forbruksartikler for industri og husholdning. Disponent var Finn Th. Skullerud. Etablert rundt 1910, avviklet en gang mellom 1960 og 1970.

  • Norsk Knekkebrødfabrikk

    Norsk Knekkebrødfabrikk holdt til i denne fabrikkbygningen reist av Peter Petersens manufakturhandel.

  • Norsk Trelast Industri A/S

    Firmaet var en sammenslutning av Mandalsgaden Høvleri, Lørenskog Bruk A/S og Lillestrøm Dampsag og Høvleri. Det drev sagbruk, høvleri og trelasthandel.

  • Norske Eggcentraler S/L

    Sentralen var en landsomfattende produsentorganisasjon for omsetning av egg og fjærfeslakt. Firmaet hadde 14 distrikssentraler og 9 fjærfeslakterier over hele landet.

  • Norske Tresonit Co. A/s

    Fabrikken fremstilte byggeplater til isolering på betong- og bindingsverkhus. Det produserte også tresonit-lameller til betongbindingsverk.

  • Nydalens Compagnie

    En av landets første og største tekstilfabrikker ble anlagt ved et av Akerselvas øverst fall i 1845 av Adam Hiorth. Industrieventyret varte i drøyt 100 år, men bygningene er blant de best bevarte industrianleggene fra den tidligste industrialiseringen i Norge.

  • Nyegaard & Co. A/s

    Nyegaard & Co., kjent som Nyco, ble et av de ledende farmasøytiske firmaene i Norge, ikke minst takket være systematisk markedsarbeid med innarbeidelse av merkevarer som Globoid. Vellykket salg av husholdningslegemidler ga overskudd til forskning og utvikling som ga verdensledende posisjoner innen spesialområder på diagnostikk og behandling. I dag er det GE Healthcare som viderefører diagnostikk-delen av virksomhten, mens Nycomed lever som merkenavn på reseptfrie legemidler produsert av japanske Takeda. Den opprinnelige fabrikken på Sandaker ble revet i 2017, men tvers over veien lever fabrikken fra 1960-tallet i beste velgående som en av de siste gjenværende industriproduksjonsanlegg innenfor Ring 3 i Oslo.

  • Nylands verksted

    Ved utløpet av Akerselva, der den nye Operaen nå ligger, lå et av landets betydeligste skipsverft. Den enorme ekspansjonen i handelsflåten etter 1850, og omleggingen til stål og damp gjorde Nyland til et ledende skipsverft.

  • O. Jakobsons Maskinverksted A/S

    Et av landets eldste mekaniske verksteder, etablert i 1845. Flere patenter på klesruller. I 1934 startet verkstedet produksjon av vaskerimaskiner med varemerke "JAKO". Hovedproduksjon i 1957 var vaskerimaskiner og betongblandere. Pr 2006 salgs- og verkstedsvirksomhet for vaskerianlegg.

  • O.Mustad & Sønn (Kjelsås Bruk)

    I 1855 etablerte kjøpmannen Johan Henrik Schmelck fabrikken Kjelsås Bruk for produksjon av spiker og ståltråd. I samme bransje var Gjøvik-firmaet O.Mustad og Sønn, som ble verdensledende på fiskekroker. Mustad produserte også alt fra spiker til margarin, blant annet på Lilleaker vest i Oslo. I 1884 kjøpte de Kjelsås Bruk og flyttet produksjonen av hesteskospiker hit. Bruket ble utvidet med ståltrådtrekkeri og et lite valseverk.

  • Olav Fahre

    Firmaet drev stål- og metallvarefabrikk med rørartikler og bygningsartikler som spesialitet. Det fremstilte ekspansjonsbolter som ble brukt av rørleggere og av industrien, fjellbolter til sikring av taket i gruver og friskluftventiler. Firmaet hadde fabrikk på Lindeberg i Sørum.

  • Oslo Gassverk

    Oslos første bygassverk ble satt i drift i 1848 og ble avviklet etter 130 års drift i 1978

  • Oslo Kjemiske Industri

    Virksomheten omfattet fremstilling av halvfabrikata for konditorer og bakere, iskremfabrikker, meierier og sjokoladefabrikker. Fusjonerte i 1988 med Nora Industrier AS, i dag en del av Orkla-konsernet.

  • Otto Falch

    Trykkeri, papirindustri og forretning. Produksjon av "Merkur" løsbladprotokoll.

  • Otto Karud fabrikk A/S

    Spesialverksted i bilbransjen. Firmaet hadde egne støperier for jern og lettmetall, og drev motorreparasjoner og produksjon av motordeler. Firmaet var særlig kjent for produksjon av bilstempler under varemerket OK-stempel. Blant storkundene var SAAB.

  • Papirindustri A/S

    Selskapet produserte emballasje og reklameartikler i papp og plast.

  • Philips, Norsk Aksjeselskap

    Den nederlandske elektronikkgiganten Philips hadde i perioder stor produksjon også i Norge, i tillegg til import og omsetning av produkter fra Philips' øvrige verdensomspennende produksjonsnett. Med dette er Philips fortsatt en gigant på mange ulike markeder fra belysning og småelektrisk utstyr, TV/radio/musikk til avansert medisinsk utstyr.

  • Poulsen Hans & Søn

    Firmaet drev eksport av hermetikk fra egen fabrikk i Kragerø. I tillegg importerte og solgte firmaet farger, lakker og teknisk-kjemiske artikler. Firmaet hadde egen fargefabrikk i Oslo. Det solgte også råvarer og maskiner til plastindustrien.

  • Prior radiofabrikk

    Prior radiofabrikk ble etablert av Norges Kooperative Landsforening og startet produksjon av Prior radioer i 1947.

  • Radio Industri A/s

    AS Radio Industri ble startet av et norsk konsortium i 1928, med en god avtale med nederlandske Philips om lisensproduksjon av Philips-radioer. Philips' norske datterselskap Norsk Philips A/S hadde avtale om å kjøpe alle produktene fra fabrikken, og fabrikken fikk full tilgang til nederlendernes seneste teknologier.

  • Ringnes Bryggeri A/s

    En flott fabrikkpipe med en ring med store "R"-logoer står igjen som et godt synlig spor etter arnestedet for det som i dag er Norges største bryggerikonsern: Ringnes. Bryggeriet ble grunnlagt i 1876 av Amund og Ellef Ringnes og konsul Axel Heiberg. Fabrikken på Sagene ble stadig utvidet, og var produksjonssted for øl helt til 2001. Etter at Ringnes flyttet all produksjon til Gjelleråsen ble mye av bryggeriet revet for å gi plass til boliger, forretninger og kino. Noen av de eldste og mest karakteristiske fabrikkbygningene - og pipa - er bevart.

  • Rolf Bakke

    Gjenvinningsindustri med metaller som spesialitet. Egen fabrikk med lager i Skedsmo. Der ble det smeltet sink, bly og aluminium av avfallsprodukter til blokkmetall. Videre ble det produsert råvarer for tekstilindustrien av filler og ull.

  • Romo fabrikker

    Sannsynligheten er stor for at du har sittet på en stol fra Romo, i hvert fall om du gikk på skole på 1960-og -70-tallet, eller har kjørt trikk og buss i Oslo! Romo fabrikker produserte stålrørsmøbler, garderobeskap, arkivskap, arkivreoler og annet kontorutstyr. Fabrikken ble nedlagt i 1974 og bygningen revet i 2012 etter å blant annet ha tjent som dansestudio i noen år. Fernanda Nissen skole ble reist på tomten for å ta imot de mange barna som flyttet inn i de mange nye boligene som ble bygd langs Akerselva mellom gamle Idun gjærfabrikk og Nydalen.

  • S. Nilsen & Sønner

    S. Nilsen hadde bakgrunn fra montering av tresliperier og sliperibestyrer.

  • Salomons Skofabrik A/S

    Etablert 1893 av brødr. Siegm. og Simon Salomon, først i Lakkegt, senere Grensen, I 1898 sto egen fabrikkbygning i Darresgt ferdig. Skofabrikken ble lagt ned i 1958.

  • Salve Staubo A/S Radiofabrikk (Høvding)

    Firmaet ble grunnlagt i 1930 under navnet A/S ILDIS, senere A/S Artik. I 1939 ble navnet forandret til Salve Staubo A/S. Firmaet startet egen radioproduksjon i 1932, men måtte innstille radioproduksjonen i 1949/50. Firmaet gikk over til fremstilling av elektriske komfyrer. Firmaets varemerker var Songa og Høvding, som ble produsert i forskjellige typer.

  • Scandia Konfeksjonsfabrikker

    Konfeksjonsfabrikk i dame- og sportsklær. I fabrikken på Kapp, Ø.Toten ble det produsert damekåper, drakter o.l., mens den øvrige produksjonen foregikk i Oslo.

  • Schous Bryggeri

    Et landemerke ved Nybrua der Grünerløkka starter er Schous bryggeri. Dette var et av byens ledende bryggerier, startet i 1821 av Christian Schou. Det lå først ved Fjerdingen i Chr. Kroghs gate, fra 1873 i Trondheimsveien 2. Bryggeriet ble fusjonert med Frydenlund i 1962, oppkjøpt av Nora i 1978, og nedlagt i 1982. Anlegget omdisponert til bl.a. Undervisningslokaler for BI. I dag rommer Schou-kvartalet bl.a. Oslo kommunes Kulturskole og Pop-senteret.

  • Seutelvens Verksted A/s

    Verkstedet utførte jernkonstruksjoner, platearbeider og kraner og verktøy for entreprenørvirksomheten. Det bygget også lektere, lastebåter, tankbåter og passasjerbåter. Verkstedet lå like ved Fredrikstad med kontor i Oslo.

  • Spiralfabriken

    Firmaet produserte spiralfjærer spiralovnsknapper og håndtak for elektriske komfyrer. Firmaet hadde eget reparasjonsverksted og forniklingsanlegg. Det leverte til skipsbyggerier, mekaniske bedrifter, bilverksteder, bryggerier, NSB, sporveien og til Forsvaret.

  • Splitkeinfabrikken Laila Schou Nilsen & Co

    Firmaet ble etablert i 1947 da Laila Schou Nilsen kjøpte Østbye Salgskontor etablert av Peter Schou Østbye i 1935. Firmaet var enefabrikant av Splitkeinski, som fikk Grand Prix på Verdensutstillingen i Brüssel i 1935. I 1950 flyttet fabrikken til Hønefoss. Bedriften fremstilte også hagemøbler, campingutstyr og seilbåter.

  • Stenersens Konfeksjonsfabrik / S. Stenersen

    Stenersens Konfeksjonsfabrik i Brugata var en av landets første moderne konfeksjonsfabrikker for finere herrekonfeksjon, kjent for merkenavnet Ess. Firmaet drev også engros og detaljforretning i herrekonfeksjon. Farbikken ble nedlagt i 1967.

  • Stokkeland Øistein & Co.

    Konfeksjonsfabrikk som produserte kåper, drakter, fritids- og sportsklær. Virksomhetens spesialitet var sportsklær og fritidsklær som de også eksporterte. Forøvrig produserte firmaet lette sommerklær, shorts og strandklær og sommerjakker.

  • Sveiseindustri A/S

    Firmaet var et av Norges første spesialverksteder for elektrisk sveising.

  • Sønnichsen Rørvalseverket A/s

    Etablert av Francis Sønnicsen (Sønnico) i 1919. Til å begynne med produserte firmaet først og fremst stålrør til elektriske installasjoner. Senere produserte firmaet også gass- og vannrør og rør til møbelindustrien og til konstruksjoner.

  • Tandbergs Radiofabrikk

    Vebjørn Tandberg fra Bodø startet radiofabrikk i Oslo samme år som NRK startet, og "alle" skulle ha radio. Tandbergs Radiofabrikk ble landets største radio- og TV-fabrikk og et lokomotiv i norsk elektronikkindustri. Selskapet gikk konkurs i 1978, men deler av virksomheten levde videre.

  • Tandhjulfabriken

    I bakfløyen til Peter Petersens funkispregede bygg ved Sannerfrua lå det som på 1950-tallet var Norges største fabrikk for produksjon av tannhjul og tannhjulsveksler.

  • Toron A/S

    Firmaet produserte asfaltemulsjoner og tjæreprodukter.

  • Triumf A/S

    Firmaet drev teknisk-kjemisk fabrikk og kortevarer engros. Spesialiteten var blomstergjødning.

  • Unica A/S

    Firmaet produserte reiseeffekter og var kjente for Unica-kofferter. Firmaet produserte også butikkesker, bakeriemballasje, spesialemballasje, transportkasser og vogner for industrien, samt spinnekanner og lærbelter. Firmaet var i produksjon til 1980-tallet, og leverte bl.a. kofferter til de flrste norskproduserte mobiltelefonene.

  • Victoria Pletvarefabrik A/S

    Firmaet produserte plettvarer for salg til gullsmeder og plettservise og bestikk for levering til skip, hoteller og restauranter.

  • Vulkan A/S

    På gavlveggen på den nye Mathallen på Vulkan, ved Dansens hus, står det AA - initialene til ingeniør Aksel Amundsen som startet Vulkan mekaniske verksted og jernstøperi i 1873. Nå blir det kompakte industriområdet mellom Maridalsveien og Nedre Foss gjenskapt som en moderne bydel med kultur, utdanning, mathall og boliger og park ved elva. Bevarte industribygg får nye funksjoner og selskap av nye bygg og moderne arkitektur.

  • W. Jordan Børste & Penselfabrik A/S

    Firmaet ble etablert i 1837 som kammakeri. Senere ble firmaet utvidet til børstebinderi. Det importerte tresorter og produserte sigaresker (skilt ut som egen virksomhet i 1879). Firmaet staret opp i Skippergt. 44, men kjøpte Holms Hattefabrikk Wm. Thranesgt. i 1917. I tillegg startet firmaet egen produksjon av tannbørster, toalettbørster og kammer i ny fabrikk i Ulvenveien 45 på Løren.

  • Warhuus Johs & Co. A/s

    Litografisk- og boktrykkeri, samt papirhandel. Firmaet ble grunnlagt i 1920 som en fortsettelse av firmaet Kart og Litograferingskontor. Firmaet produserte blant annet sjekkpapir.

  • Weiders Farmasøytiske A/s

    Firmaet drev produksjon av legemidler, næringsmidler og kosmeitikk. Firmaet hadde en egen avdeling i Kragerø som produserte halvfabrikata som ble viderebehandlet ved hovedavdelingen i Oslo.

  • Wennesland & Waarli

    Kjemisk fabrikk på Vaterland i Oslo, flyttet da området ble sanert rundt 1970.

  • Wilhelm E. Clemp

    Firmaet produserteesker, sjaktler, kalendere og spill. Varene ble solgt til industrien og til kunstforlag og andre kunder.

  • Ødegaard Bernt

    Firmaet produserte børster for blant annet Oslo Kommune, Norges Statsbaner og Kjeller flyplass

Vis bare treff innenfor

Bransjer

Tema

Områder