Fredrikstad
Fredrikstad var en rolig garnisjonsby i og rundt festningsverkene ved Glommas utløp i sine første 300 år, før den etter 1850 ble forvandlet til en industriby. Det var Glommas rolle som hovedtransportåre for tømmer som la det første grunnlaget: Sagbruk og treforedling skapte Plankebyen, tegl og steinindustri ble også en hovedgren sammen med kystbyens tradisjonsrike skipsbyggings- og utstyrsvirksomhet, som også ble industrialisert. Med DeNoFa og Stabburet kom også næringsmiddelindustri tungt inn som en del av Fredrikstads industri-image.
Fredrikstad Byleksikon gir en oversikt over ulike industrietableringer i tiårene mellom 1890 og 1970, som gir et bilde av konjunkturer og næringer hvor Fredrikstad utmerket seg, men samtidig var representativ for industriutvikling generelt:
Etablert før 1890:
1. Fredrikstad Mek. Verksted
2. Nordmark & Andersen, senere PB Andersen (maskiner og støpegods)
3. Fredrikstad bryggeri
1891-1900:
4. Brendeløkken Mek. Verksted
5. Fredrikstad armaturfabrikk, senere Glommen Mek. Verksted
6. Fredrikstad Centralbryggeri,
7. Fredrikstad Listefabrikk Kråkerøy
8. Fredrikstad Mineralvannfabrikk senere Brynildsens fabrikker
9. Fredrikstad Regnklæde og Presenning fabrikk
10. Fredrikstad reperbane
11. Fredrikstad Textilfabrik (Johan Mostad),
12. Fruktkonserveringen Idunn
13. Hansen og co. (rengklædefabrikk),
14. J.H. Scheeles Rebslageri,
15. Nabbetorp Mek. Verksted
16. Union Støberi (Gullbergsiden)
Etablert 1901 til 1910:
17. C. Gullichsens Sønner(Trevarefabrikk)
18. Det norske Cheviotspinneri
19. Fredrikstad ansjos fabrikk senere Grundvig & Engelsviken
20. Fredrikstad Reperbane
21. Fredrikstad Træmelfabrik
22. Sleipner Motorfabrikk, senere Sleipner motor
Etablert i 1911 til 1920:
23. DeNoFa og Lilleborg fabrikker,
24. East Norway Canning Co.
25. Engelsviken Preservering
26. Fredrikstad Blikk og Metallvarefabrikk
27. Fredrikstad Montering Co. og Metallstøperi, senere Fredrikstad Montering Co.
28. Fredrikstad Motorfabrikk,
29. Fredrikstad Preserving Co.
30. Fredrikstad Skofabrikk Fresko (S Galtung Sætvedt)
31. Ideal Mek. Verksted
32. J. Berthelsen Mek. Verksted
33. Kråkerøy Støberi og Mek. Verksted (Jøtul)
34. Norsk Spiralseng og Madrassfabrik
35. Norsk Teknisk Porselen
36. Seiersborg Textilfabrik senere Seiersborg tekstil
37. Seiersborg Trevarefabrikk
38. Seutelvens Verksted
39. Titan Co, Kronos titan,
40. Aas seil- og motorbåtbyggeri
Etablert 1921 til 30:
41. Ariel Vatt- og Teppefabrik
42. Engelsviken Canning
43. Fredrikstad Jern og Metallindustri senere ABB
44. Fredrikstad Såpefabrikk, senere Unger fabrikker
45. Fredrikstad Træuldfabrik
46. Norsk Zinkvalseverk
47. Onsøy Trevarefabrikk
48. Saxegaard Sag og Høvleri AS
Etablert 1931 til 1940:
49. Borgar Margarinfabrikk senere Agra Borgar
50. C.H. Evensen Industriovner,
51. Chicasaw Tønnefabrikk
52. Gressvik Pap & Papir
53. Gressvik teknisk kjemisk fabrikk (vaskemidler)
54. Høiax
55. Norsk Sko senere Sun Chris
56. Øra fabrikker (papirfordeling)
57. Østfold radio senere Mascot elektronikk.
Etablert 1941 til 50:
58. Birger O. Berg & sønn senere Biobe
59. Norsk Fett- og Limindustri
60. Panco Edelplast
61. Real Penselfabrikk
62. Simo
63. Skalles Mek. Verksted
64. Stabburet
65. Tapetfabrikken Norma
Etablert i 1951 til 1960:
66. Jackon (isolasjon og emballasje)
67. Lloyds industri
68. Plast og Form senere Hamax,
69. Standex International
Etablert i 1961 til 1970:
70. Brødrene Bøckmann (glass)
71. E. Slorer Jacobsen og co.
72. G. Block Watne
73. Hollung Stålindustri
74. Norcem Betong senere Fredrikstad elementbygg
75. Norsk Leca avdeling Borge,
76. Seiersten Mek. Verksted, senere Gressvik industrier
77. Solberg Industri (kjemikalier)
78. Sønnichsen Rørvalseverket, senere Sønnichsen
Oversikt over kulturminner
I dette kartet får du oversikt over alle kulturminner knyttet til gjeldende område
Trykk på en markør i kartet for ytterligere informasjon om kulturminnet
Last ned datagrunnlaget i KML-format
Den geografiske informasjonen om kulturminner og bedrifter for gjeldende område er også tilgjengelig i filformatet KML. Last ned KML-filen her.
KML er et filformat for vise geografiske data i programvare som støttere dette formatet, som for eksempel Google Earth. KML er en internasjonal standard vedlikeholdt av Open Geospatial Consortium