I dag går turen til...

Halden

Halden var og er en av Østfolds viktigste industribyer, særlig kjent for hjørnesteinsbedriften Saugbrugsforeningen, og med en solid plass i norsk industrihistorie med det som regnes som Norges første industribedrift: Bomullsfabrikken i Tistedalen fra 1815. Halden var også kjent for sine bekeldnings- og skotøyfabrikker. Da disse industriene fikk vanskeligheter i et økt globalt konkurransemarked på 1950- og 1960-tallet, ble Halden ekstra sterkt rammet. Et program for ny industriutvikling som ble satt i verk av lokale og statlige myndigheter rundt 1970, sikret at Halden fortsatt er en industriby å regne med.

Saugbruks (Ingressbilde)

Halden Sagbruksforening. Papiret satineres, ca 1970

Norgens første?

Haldenseren Mads Wiel (1791-1835) var den første som importerte mekaniske tekstilmaskiner til Norge. Under et opphold i København fikk han vite at importforbudet for bomull ville bli ophevet, og han ville stille seg klar til å starte produksjon av bomullsstoff i Norge så fort det ble tillatt å importere råstoffet. HAn skaffet spinnemaskiner og vevstoler, og satte opp en fabrikk i Tistedalen som brukte kraft fra Tistafossen mekanisk overført til maskinene i fabrikken. Den var i drift til 1971.

Hjørnesteinen Saugbruks

Saugbruksforeningen kan på et vis karaktereiseres som Haldens hjørnesteinsbedrift. Den oppsto da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, som en samling av sagbruk i området. Sagbruksvirksomheten ble suksesivt supplert med alle typer treforedlingsindustri, inkludert tremasse og cellulose, papp og papir. I 1989 ble papirfabrikken solgt til Norske Skog, som fortsatt driver papirfabrikken i HAlden, som en av de få gjenværende i Norge. 

Samtidig har Halden hatt en stor underskog av industribedrifter i helt andre næringer, typisk beklednings- og skoindustri. De denne gikk tilbake var Saugbriks en stabil faktor, og det lyktes å erstatte endlagt industri med nye industribedrifter i andre næringer slik at hjørnesteins-preget forble dempet.  

Industrisatsing med Distriktenes Utbyggingsfond

Aftenpostens utsendte reporter kunne 15. august 1974 rapportere fra en industriby preget av ny optimisme etter tiår med utforbakke for byens klassiske industrier. Etter 1968 hadde det som ble betegnet som en sterk industriell oppbyggngsperiode blitt gjennomført. 900 nye arbeidsplasser var skaffet i nye industrier, til erstatning for alle arbeidsplassene som gikk tapt i tekstil- og skoindustrien.

Det hadde kostet kommunen en god del å legge til rette for ny industri, men først og fremst var det Distriktenes Utbyggingsfond (DU) som fikk æren for å ha gjort det attraktivt med industrietablering i kommunen. DU kunne bidra både med risikokapital, billige lån, tilskudd til industribygg og rene tilskudd til bedrifter.

De siste fabrikkene som hadde kommet til i 1974 var Cebelle Trengereid / Oslo Baand- og Lidsefabriks nye anlegg i Tistedalen, som ville gi 130 arbeidsplasser. Travenol Laboratories (senere div. navn,  Fresenius Kabi pr. 2015) skulle drive avansert farmasøytisk industri og gi 200 arbeidsplasser. Fra før hadde Standard Telefon og Kabel (STK) bygd en fabrikk med 60 nye arbeidsplasser. En annen Oslofabrikk, Chr. Holters Lysfabrikk hadde vært først ute i 1968 med 75 arbeidsplasser. Rieber & Sønn etablerte plastfabrikk med 110 arbeidsplasser i 1970, Helly Hansen etablerte seg med 50 arbeidsplasser og Lehmkuhl bygde en fabrikk med 120 arbeidsplasser. Totalt hadde det siden 1968 blitt etablert 15 industribedrifter og 900 arbeidsplasser i Halden, inennfor ulike industrigrener slik at man var spredt ut over flere bransjer.

(Kilde: Aftenposten 15.8.1974)

Dagens industiby Halden

 

 

 

Oversikt over kulturminner

I dette kartet får du oversikt over alle kulturminner knyttet til gjeldende område

Trykk på en markør i kartet for ytterligere informasjon om kulturminnet

Last ned datagrunnlaget i KML-format

Den geografiske informasjonen om kulturminner og bedrifter for gjeldende område er også tilgjengelig i filformatet KML. Last ned KML-filen her.

KML er et filformat for vise geografiske data i programvare som støttere dette formatet, som for eksempel Google Earth. KML er en internasjonal standard vedlikeholdt av Open Geospatial Consortium