Dette er en seksjonstekst
Bedrifter
-
-
A.M.Anderssen Mek. Verksted
Firmaet ble grunnlagt av A.M.Anderssen i 1921. Firmaet drev mekanisk- og sveiseverksted og produserte AMA sentralvarme- og høytrykkskjeler. Fabrikken på Furuset ble lagt ned midt på 1980-tallet. -
A/S Sveiseverket i Holmestrand
A/S Sveiseverket ble etablert i 1916, og utviklet seg til en viktig industribedrift. Dette var den første bedriften i landet som spesialiserte seg på sveising av aluminium, og som av den grunn skulle medvirke til at Holmestrand ble aluminium-byen slik vi kjenner den i dag. -
Agder Ovn-Industri A/s
Firmaet produserte elektriske bakerovner i Søndeled, Risør. -
Akerselvens Maskinverksted
Akerselvens Maskinverksted ble etablert i 1891. Firmaet drev mekanisk verksted, plateverksted, maskinverksted og montasje. -
Alfa-Laval Norsk A/S
Selskapet ble etablert i 1927 som et datterselskap av det svenske konsernet A/B Separator i Stockholm. -
Alfred Andersen
Alfred Andersen startet i 1893 i Larvik, og ble et stort verksted i Vestforld med hele landet som marked. Produktene ble tilpasset de til enhver tid største markeder, fra hvalfangstens behov til oljeindustrien eller byggnæringen. Fabrikkanlegget ligger på Torstrand ved Tjøllingveien. Etter en konkurs i 2012 drives virksomheten under navnet NLI Larvik. -
Arnesen, H & O
Firamet ble grunnlagt i 1911 av Hans og Ottar Arnesen. Firmaets spesialitet var siloanlegg for cinders, koks og kull, samt produksjon av vektredskaper. -
Atlas mek. Verksted - Sigurd Stave
Firmaet ble etablert i 1905 av Sigurd Stave. Det drev maskinforretning, og solgte som spesialitet motorer, maskiner og materiell for gruver og anleggsarbeider, samt for metallurgisk industri. -
Automobilfabriken Aamodt & Fiske A/S
Ingeniør Ivar Fiske var direktør på den første store norske bilfabrikksatsingen, Norsk Automobilfabrik A/S, på Kambo i Moss i 1916. Denne norske lisensprodusenten av Scania Vabis gikk inn i 1922. Fiske fortsatte i lokalene på Kambo til han i 1928 flyttet til Oslo, og overtok Brødr. Christensens Motorindustri ved Myren sammen med kompanjongen Aamodt. Sammen bygde de en ny karroserifabrikk på Sandaker som bygde og tilpasset lastebiler, tankbiler og busser til den gikk inn i 1972. -
B.M.Heede A/S
Firmaets virksomhet besto av import , eksport, produksjon, installasjon, engros- og detaljsalg, samt agentur- og ingeniørvirksomhet. -
B.N.M. A/S (Brødrene Nullmeyer)
Brødrene Nullmeyers Maskinværksted A/S produserte maskiner for pølsemakerier og hermetikkfabrikker og ble startet i 1868 av brødrene Adolf og August Nullmeyer. -
Bakerimaskiner A/S
Firmaet ble grunnlagt i 1930 som sepsialforretning i bakerimaskiner, bakerovner, sikteanlegg m.v. Virksomheten omfattet produksjon, import og eksport, samt agentur innen bransjen. Fimaet leverte maskiner og utstyr for store kjøkkener, næringsmiddelbedrifter og teknisk-kjemisk industri. -
Bakke, Tr., Mek Verksted
Spesialverksted for alle slags maskiner til trykkerier mm. -
Berg-Trygg A/S
Firmaet Berg-Trygg produserte brannslukningsapparater og materiell, jernbanemateriell, dressiner og traller. -
Berger Bergersen Smie & Mek. Verksted
Firmaet het frem til 1935 Bergersen & Hornaas. Verkstedet produserte varmtvannsberedere, badstuovner, oljetanker, trykktanker, fettsamlere og betongblandere og utførte stålkonstruksjoner og smijernsarbeider. -
Brekke & Sønner mek.v.
Firmaet ble grunnlagt av Peter Brekke som hadde sine tre sønner Morten, Emil og Arthur Brekke som medarbeidere. Firmaet hadde vaskerianlegg som sin spesialitet. -
Brevig & Skofsrud A/S
Firmaet utførte stålkonstruksjoner og platearbeider. -
Brevigs, O O, Maskinverksted A/S
Firmaet produserte sagbruksmaskiner. -
Brødrene Glymer, Stansefabrikk
-
Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik A/S
Mekanisk verksted etablert i 1890 av tre brødre. Br. Sundt var de første i landet som startet produksjon av verktøymaskiner, og ble raskt anerkjent i inn- og utland. -
Butikkmaskinverkstedet
Virksomheten omfattet reparasjoner av kassaregistre, vekter, oppskjæringsmaskiner, samt kjøp og salg av brukte maskiner -
C.A. Johansen & Co.
Firmaets virksomhet omfattet teknisk konsultasjon og agenturforretning i alle slags maskiner for treforedlingsindustrien, samt montering. Det prosjekterte nye fabrikker og var fkonsulenter ved utvidelse og modernisering av bestående anlegg. Firmaet hadde egen avdeling for meieri- og bryggerimaskiner. -
Castor Mekaniske Verksted
Castor Mek. Verksted ble stiftet i 1942 og etablerte verksted i Trondhjemsveien 100, Oslo. Stiftet av Castor Hansen og brødrene Arthur og Bernhardt Langseth. I 1962 flyttet firmaet inn i eget, nytt bygg lokalisert i Stanseveien 14 på Nedre Kalbakken og her holder bedriften fortsatt til. -
Central Sveise- & mek Verksted
Firmaet ble etabert i 1919 av Georg og Sig. Moene. Verkstedet lå opprinnelig i Elvegt. 23, men flyttet i 1934 til Jernbanetorvet. -
Damsgård Motorfabrikk
To brødre fra Flekkefjord dro til hver sin av landets tekniske skoler for å få utløp for sine mekaniker-interesser, og møttes i Bergen hvor de satte opp sin egen fabrikk for produksjon av båtmotorer som skulle være bedre enn noe de hadde sett. SABB-motoren skulle bli en av de mest brukte i kystens småbåtflåte. -
Dovre mek. Verksted A/S
Firmaet drev hovedsakelig med trebearbeiding og fremstilling av frysemaskiner. -
Drammen Slip & Verksted
På 1970-tallet hadde Drammen et skipsverft som gjorde seg internasjonalt kjent for å bygge store kjøle- og fryseskip av eget design. De fleste ble levert til utenlandske redere. Skipsbyggeriet Drammen Slip & Verksted var i lang tid et industrieventyr, eiet og ledet av to generasjoner Berg. I en periode var bedriften den tredje største industribedrift i Buskerud fylke. -
Eidsfos verk
Et lite industrisamfunn ved elva som renner fra Bergsvannet til Eikeren. Mange bygninger og installasjoner framstår i dag som intakte og kan formidle hvordan livet var i det vesle samfunnet. -
Elektrisk Sveisning A/S
På et ellers svært forandret Grønland i Oslo er et særpreget industrianlegg fra begynnelsen av 1900-tallet er bevart og gjenbrukt som teater og kulturhus. -
Erik Ruuds mek. Verksted
Firmaet ble grunnlagt i 1898 av smedmester Erik Ruud i lokaler i Klingeberggaten (Vika). I 1917 flyttet firmaet inn i egne lokaler, en stor moderne verkstedbygning på Grefsen. Verkstedlokalene var på 6000 kvm. og tomten på ca. 22 mål. Firmaet var et av landets største bro- og jernkonstruksjonsverksteder. I perioden fra 1924 til 1934 byde det over 57% av landets jernbane- og veibroer. Dessuten leverte det en rekke store jernkonstruksjonsbygg i inn- og utland. Firmaet produserte også større og mindre takanlegg, turbinrør, platearbeider, maskinarbeider og jernarbeider, så som rekkverk, dører og vinduer. -
Eureka mek. Verksted
Eureka startet opp ved Akerselva i 1889, og flyttet til Skøyen i 1907. Det var ing. G. Hartmann som eide bedriften da, og utviklet den til en ledende produsent av bla.. skipspumper. Hartmannfamilien solgte til Kværner i 1968, og den nye eieren slo Eureka sammen med en annen datter, Skøyen-naboen Thune, og flyttet begge til Lier i 1975. -
Fischer W & Søn A/S
Metallstøperi, mekanisk verksted og agenturforretning -
Fortuna mek. Verksted
Firmaet utførte i den første tiden forskjellige slags maskinarbeider, men da heisanlegg begynte å bli vanlige startet firmaet med produksjon av heiser. -
Foss Jernstøperi A/S
Bedriften begynte som smedforretning ved Øvre Foss på Grünerløkka. I 1880-rene ble bedriften utvidet til støperi. Bedriften fremstilte jern av bedre kvalitet enn allminnelig støpejern.Rundt første verdenskrig ble Foss jernstøperi lagt til Storo gårds jorder. Det meste av fabrikkanlegget til det mekaniske verkstedet inklusive kontorbygningen står fremdeles intakt, og den gamle støperihallen til Foss inngår i bygningsmassen til Storosenteret. -
Fram Mek. Verksted
Smie og mekanisk verksted -
Framnæs mekaniske værksted
Framnæs Mekaniske Verksted ble anlagt på østsiden av Sandefjordsfjordens indre del. Verkstedet var lenge den viktigste arbeidsplass i Sandefjord. Mange kjenner til noenkjente båter som er bygd der, blant annet "Christian Radich" og "Endurance" -
Fredriksstad Mekaniske Verksted (FMV)
Fredrikstad Mekaniske Verksted på Kråkerøy var i mer enn hundre år en av Fredrikstads største arbeidsplasser. Den tradisjonsrike verftstomta ble overtatt av brødrene Jensen og Knut Dahl, eierne av Myrens verksted ved Akerselva, for å betjene den fremvoksende sagbruksindustrien ved Glommas munning. I tillegg ble det produsert dampmaskiner og kjeler til båter og industri. Fra 1899 ble det satset for fullt på skipsbygging i Fredrikstad. Naboverftet Kråkerøy verft ("Krana") ble overtatt, og FMV ble en av de store leverandørene i overgangen fra seil til damp. Over 400 skip ble bygd før vanskelighetene meldte seg på slutten av 1970-tallet. Kværner overtok i 1981, og forsøkte å omstille FMV til offshore-leveranser. Dette lyktes ikke bedre enn at Kværner la ned verftet i 1988, og de siste 165 mistet jobben. FMV har siden vært brukt til forskjellig industri- og kulturformål, bla. filmstudio i en av de store hallene, og ny stadion for Fredrikstad Fotballklubb. Strandtomter, brygger og beddinger utbygd med attraktive leiligheter. -
Geijer & Co
A/S C. Geijer & Co ble stiftet av svensken Carl Axel Geijer i Kristiania i 1869 for å drive engroshandel med jern og andre metaller. Selskapet begynte etter hvert med produksjon av gjerder og porter, og senere bildeler og biler. -
Gulowsens Motorverksted A/S
Gulowsens Motorverksted A/S ble etablert i 1933 som en fortsettelse av A. Gulowsens Motorfabrikk som lå i Gøteborggata. Det nye firmaet produserte stempelringer, skraperinger, distanseringer, sliteringer, kompressorringer og utførte reparasjoner av motorer og industrimaskiner. -
Hansen & Bjørnerøds Elektriske og Mekaniske Verksted
Hansen & Bjørnerøds Elektriske og Mekaniske Verksted A/S ble grunnlagt i 1903. Bedriften startet som reparasjonsverksted for vare- og personbiler, samt varmeledninger. Firmaet drev senere med vedlikehold, modernisering og montering av vare- og personheiser. Firmaet produserte også smijernsgittere og markisebeslag. -
Hasle Brug A/S
Jernstøperi og Mekanisk verksted. Produserte sluseventiler, hydranter, rørformstykker for vannverker og gassverker, dampventiler og kondenspotter. -
Hjørnegaards Mek. Verksted A/S
Hjørnegaards Mekaniske Verksted A/S ble grunnlagt i 1924 og drev i tillegg til mekanisk verksted, smie og plateverksted. Firmaet produserte blant annet dreieskiver for biler, bastuovner, heiseapparater, automatpakkemaskiner og andre spesialmaskiner. -
Horten Verft
Horten verft ble etablert for å bygge for marinen. Da det ble gjenoppbygd etter annen verdenskrig leverte verftet også skip til handelsflåten. -
Husø Verft
Husø verft ligger på Husø i gamle Sem kommune. Verftet var først og fremst et vedlikeholdsverksted for mindre fartøy, men leverte også enkelte nybygg. -
Høllen Skipsverft A/S
I dag er det lite tilbake i Høllen som kan fortelle oss at her ble det bygget både store treskip og enda større skip i stål. Eneste som er tilbake er navnet "Verven" som boligområde innerst i Høllebukta heter. -
Isidor Nielsens mekaniske verksted A/S
I siste halvdel av 1800-tallet ble det oppført et trankokeri i Vollafallet, som delvis var bygd på pæler i Nidelva. Kort etter 1901 ble bedriften overdratt til danskfødte Isidor Nielsen, som grunnla et mekanisk verksted der. Verkstedet monterte Dan båtmotorer, som ble produsert i København. -
Jernløkken Mekanisk Verksted
Verkstedet fremstilte tannhjul, gear, løfteinnretninger for anoder for aluminiumsindustrien og spesialmaskiner for forskjellige formål. -
Jo-Bu Mekaniske Verksted
Jo-Bu Mekaniske Verksted AS i Drøbak ble grunnlagt av trelasthandler Trygve Johnsen og børsemaker Gunnar Busk. Fabrikkens formål var å produsere skogbruksmaskiner og redskaper. Firmaet ble særlig kjent for produksjon av motorsagen Jo-Bu som lenge var markedsledende i Norge. -
Jørgen S. Lien
Produksjon av Jøli pengeskap, Regna kassaapparater og Adwel regnemaskiner og gjorde Bergensbedriften Jørgen S. Lien til et stort industriselskap med en solid posisjon på verdensmarkedet. I mekanikkens tidsalder lå selskapet langt fremme med sine høyteknologiske presisjonsapparater. I omstillingen til elektroniske løsninger som skjedde på verdensmarkedet fra 1960- og 70-tallet tapte bergenserne terreng. Jørgen S. Lien gikk konkurs i 1971. -
K.O.Guttu Mekanisk Verksted
Bedriften drev maskinmontering, dampanlegg, transportanlegg og jernkonstruksjoner. I tillegg produserte firmaet sekkerutsjer, sneploger for biler og traktorer, jernkasser for oppbevaring av sprengstoff og lekeapparater for lekeplasser. Det konstruerte også hydrauliske maskintipper for biler. -
Karl Hantsch Mekaniske Verksted
Karl Hantsch arbeidet ved C.E.Sontums verksteder og ved Norsk Automobil og Vognfabrikk, hvor han konstruerte de første norske bilene. I 1909 tok han håndverksbrev og startet eget firma. Firmaet drev med bilreparasjoner, laget motordressiner for NSB og utførte patentmodeller. -
Krag Maskinfabrikk A/S
Fimaet ble etablert i 1920 som en direkte fortsettelse av Nils A. Krags maskinfabrikk som startet produksjon av poststemplingsmaskiner i 1903. Spesialiteten var produksjon av poststemplings- og frankeringsmaskiner. -
Løvig & Sukkestad Mekanisk Verksted
Mekanisk verksted som bl.a. lagde vifter, ventilasjonsanlegg og generatorer. -
Mandal Castings
Ut fra støpebehovet som oppsto gjennom suksessen til Mandal Motorfabrikks legendariske Marna-motor ble Mandal Støperi etablert. Videreføring av virksomheten lever fortsatt, lenge etter at Marna stengte fabrikken i 1984. -
Mandal motorfabrikk
Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Produksjonen av Marna-motorer startet i 1923. Marnamotoren ble et ikon for hele øst- og sørlandskystens kystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne design og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold. -
Mekanik A/S
Maskin- og rekvisitaforretning. Firmaet drev kjøp og salg av brukte maskiner og motorer. Maskiner og materiell ble ettersett og komplettert på eget verksted. -
Moss Verft
Moss verft ble lagt ned i 1986 etter over 100 års eksistens som storverft, og fire etterkrigstiårs voldsom ekspansjon som et av landets ledende verft, fra 1962 eid av Kværner. Utviklingen av nye skipstyper som LNG-tankerne har sikret "Værven" i Moss en fremskutt plass i verftsindustriens historie. I samarbeid med Moss by- og industrimuseum er historien også godt dokumentert. -
Moxy
Moxy er et anleggsmaskineventyr som gjennom turbulente tiår greide å holde et teknologiutviklingsmiljø i live i Fræna, med et stort verdensmarked for en spesiell type anleggsmaskiner: Rammestyrte dumpere. Det hele ble startet av Glamox-gründeren Birger Hatlebakk fra Fræna. Glamox var tidvis like kjent som et begrep i norsk industripolitisk debatt som for sine dumpere. Fire konkurser til tross har det snart blitt produsert 10 000 dumpere i Fræna. -
Møglestue A/S
Armaturfabrikk og mekanisk verksted. Verkstedet leverte en rekke apparater for kjemisk-teknisk industri, steriliseringsapparater og storkjøkkenanlegg for sykehus etc. -
NEBB på Skøyen - Norsk Elektrisk & Brown Boveri A/S
Frognerkilens Fabrik ble etablert i 1873 for produksjon av landbruksredskaper av jern. Ti år senere kastet fabrikken seg på elektrifiseringsbølgen, fra 1894 som Norsk Elektrisk Aktirbolag (NEA). I 1908 gikk NEA sammen med sveitsiske Brown Boveri, som hadde etablert seg i Norge ved å overta Myrens elektriske avdeling. Fra da av ble bedriften kjent som NEBB - en av landets ledende produsenter av elektrisk utstyr for vannkraftanlegg, kraftoverføringsutstyr, elektrisk utstyr og maskineri for NSB og sporveiene, samt elektrisk utstyr til industrien. Fabrikken på Skøyen ble lagt ned i 1987. -
New-York Stempelfabrik A/S
Firmaet produserte metallstempler, signeter, sjabloner og sjablonfarger, tresnitt, galvano, smijern, gummistempler og stempelfarger. -
Nilsen S & Sønner
Firmaet produserte båndpussemaskiner for treindustrien. De produserte også transportanlegg og utførte montasje og reparasjoner. -
Norheim-Larsen Industrier (NLI)
Industrikonsernet NLI startet i 1946 som et lite mekanisk verksted i Mjøndalen. Nordheim-Larsen Industrier vokste etter 2000 til et av landets største selskaper i verkstedindustrien med leveranser til bl.a. offshore. NLI omfattet i 2012 deler av gamle storheter som Nyland, Kværner og Mustad foruten en rekke lokale bedrifter i bl.a. Skien, Arendal og Odda. -
Norsk Calefax A/S
Spesialverksted for varmesveising av motor- og maskindeler av støpejern og aluminium. Dessuten sylinderboring, veivakselsliping, lagerstøping og linjeboring. Firmaet produserte "KISAB" automatiske fylle- og pakkemaskiner og "Calefax" transportable oljefyringsanlegg for bakerier. -
Norsk Dynamo Verksted NDV
Firmaet produserte elektriske maskiner, apparater og ventilatorer, med vekselstrømmontorer som spesialitet. -
Norsk Gjærde- og Metalduksfabrik A/S
Firmaet besto av en gjerdefabrikk som produserte flettverksgjerder, piggtråd, smijernsporter, tørkestativer, garderobeskap, arkiv- og lagerreoler, virer, sieberduker, sikteduker av metall og jern m.m. Firmaet hadde også et stort mekanisk verksted hvor det produserte sveisede og naglede jernkonstruksjoner og platearbeider. -
Norsk Mekanisk Verksted A/S
Firmaet produserte luftkompressorer, fjellboremaskiner, lastemaskiner, vinsjer, skrapespill, pressluftdrevne løftesylindre for ulike formål, olje- og vannutskillere for kompressoranlegg, tannhjul, snekkehjul mm. -
Norsk Viftefabrikk A/S
Fra sitt fabrikkanlegg på Bryn utviklet Norsk Viftefabrikk seg fra et enkelt produksjonsselskap for vifter og luftingsanlegg til et omfattende byggteknisk foretak, som også vant miljøpriser for nyskepande renseteknologi for industrien. Fra 1932 var bedriften et rent datterselskap av det Wallenberg-eide Svensk Fläkt AB, under ASEA. -
O. Jakobsons Maskinverksted A/S
Et av landets eldste mekaniske verksteder, etablert i 1845. Flere patenter på klesruller. I 1934 startet verkstedet produksjon av vaskerimaskiner med varemerke "JAKO". Hovedproduksjon i 1957 var vaskerimaskiner og betongblandere. Pr 2006 salgs- og verkstedsvirksomhet for vaskerianlegg. -
Olav Fahre
Firmaet drev stål- og metallvarefabrikk med rørartikler og bygningsartikler som spesialitet. Det fremstilte ekspansjonsbolter som ble brukt av rørleggere og av industrien, fjellbolter til sikring av taket i gruver og friskluftventiler. Firmaet hadde fabrikk på Lindeberg i Sørum. -
Otto Karud fabrikk A/S
Spesialverksted i bilbransjen. Firmaet hadde egne støperier for jern og lettmetall, og drev motorreparasjoner og produksjon av motordeler. Firmaet var særlig kjent for produksjon av bilstempler under varemerket OK-stempel. Blant storkundene var SAAB. -
P.A. Lundberg A/S
Firmaet ble etablert av P.A.Lundberg som hadde innvandret til Oslo i 1866 etter å ha fullført læretid ved Motala Verksted. Han grunnla samme år sin egen bedrift og hans første bestilling var sammensetning og montering av Karl Johan-monumentet utenfor slottet etter oppdrag fra billedhugger Bergslien. -
Progress Verktøimaskinfabrik A/S
Produserte dreiebenker, shapingmaskiner, boremaskiner, slipemaskiner og forskjellige freser og brotsjer. Firmaet lå opprinnelig på Bentse Bruk, men anla egen fabrikk i Trondheimsveien 113 (Ved Carl Berners Plass) i 1907. -
Rapp Motorfabrikk
Rapp-motoren er en av de mest kjente norske båtmotorene for lettere fartøyer. Rapp-fabrikken lever videre i Bodø, men dens opprinnelige lokaler på Rodeløkka finnes det også rester etter. -
S. Nilsen & Sønner
S. Nilsen hadde bakgrunn fra montering av tresliperier og sliperibestyrer. -
S.H. Lundh & Co Mek. Verksted
Firmaet produserte landbruksmaskiner, kraner og løfteverktøy, transportanlegg for kull, kis og annen massetransport, samt fyrlamper og fyrtårn. Verkstedet leverte blant annet tåkesignalanlegg til Færder, Svenner, Lista, Skomvær og Landegode fyr og bygde fyranlegg på Svalbard, Island og i Finland. -
Seutelvens Verksted A/s
Verkstedet utførte jernkonstruksjoner, platearbeider og kraner og verktøy for entreprenørvirksomheten. Det bygget også lektere, lastebåter, tankbåter og passasjerbåter. Verkstedet lå like ved Fredrikstad med kontor i Oslo. -
Sideros mek. Verksted
Firmaet drev mekanisk verksted for skips- og maskinreparasjoner og leverte reservedeler til dieselmotorer. Det leverte hjelpemaskineri og skipsutstyr for dekk og maskinrom. Fabrikklokalene i Sannergata var på 2000 kvadratmeter. -
Skabo Jernbanevognfabrikk A/S
Bergenseren Hans Skabo ble født i 1823, og gjorde en bemerkelsesverdig karriere fra han som tolvåring startet i lære som blokkmaker til han endte som fabrikkeier og foreningsmann i Drammen og Oslo. I 1874 flyttet han jernbanevognfabrikken sin til Skøyen i Oslo, og bidro med det til at dette området ble et kraftsentrum for jernbaneindustrien, med Thunes og NEBB som nye naboer. -
Skibsvedlikehold AS
Firmaet utførte skipsreparasjoner, sikpsvedlikehold, ombygging, rustbanking etc. Firmaets spesialitet var komplett levering av alle størrelser tankanlegg på kysten. -
Sørumsand Verksted - Kværner - Rainpower
Sørumsand Verksted ble startet i 1903 av ingeniør Bøhn. Fra første stund var det turbiner som var hovedproduktet, i en tid med massiv vannkraftutbygging. Snart 120 år senere er verkstedet på "Sanden" den siste gjenværende rest av Kværners turbinproduksjon i Norge, under navnet Rainpower, eid av NLI-gruppen. -
Tandhjulfabriken
I bakfløyen til Peter Petersens funkispregede bygg ved Sannerfrua lå det som på 1950-tallet var Norges største fabrikk for produksjon av tannhjul og tannhjulsveksler. -
Thomas Thiis Maskinforretning
Firmaet drev salg av maskiner, apparater, råstoffer og rekvisita for bryggerier, mineralvannfabrikker og andre næringsmiddelfabrikker. -
Thunes Mek. Værksted A/S
Thunes på Skøyen var i en årrekke kjent for sine lokomotiver, som den legendariske Dovregubben eller de mange røde el-lokene fra etterkrigstiden. Men Thunes var som en av landets største mekaniske industribedrifter også stor på annet industriutstyr til både kraftbransjen og treindustrien. Som en del av Kværner fra 1943 ble fabrikken på Skøyen etter hvert forlatt til fordel for samlokalisering av Kværnerbedrifter i Lier. Den særpregede fabrikken er et godt bevart landemerke på Skøyen ved trikkestoppet som fortsatt heter Thune. -
Trolla Brug
Trolla Brug ble utbygd med et stort mekanisk verksted, men spesialiserte seg på støping av ovner og maskindeler. Dessuten ble det bygd maskiner og fra slutten av 1860-tallet dampmaskiner. -
Trondhjems Mekaniske Verksted
Fabrikken ble opprinnelig grunnlagt i 1843 på Øvre Bakklandet under navnet "Fabriken ved Nidelven". Detet var bare to år etter etableringen av Akers Mekaniske Verksted i Oslo, og dermed et av de første i landet. Det første norsk-konstruerte dampskip ble bygd av Nidelvens, og noen år senere også det første damplokomotivet "Thrønderen": Verkstedet ble i 1890 flyttet til Rosenborgbassenget. Her ble det bygget skip, både passasjer- og lasteskip, for kyst og fjordfart. Det ble lagt ned i 1983. -
Vallø Saltverk
Vallø Saltverk ble startet for å forsyne kongeriket Danmark og Norge med havsalt. Navnet Vallø kommer av voll, og er et tradisjonsrikt industriområdet øst for Tønsberg sentrum. En rekke industrivirksomheter har hatt tilhold på halvøya. Foruten saltverket har det vært spinneri, mekanisk industri, tapetfabrikk og oljeraffineri på Vallø. I 1945 ble stedet bombet. -
Vulkan A/S
På gavlveggen på den nye Mathallen på Vulkan, ved Dansens hus, står det AA - initialene til ingeniør Aksel Amundsen som startet Vulkan mekaniske verksted og jernstøperi i 1873. Nå blir det kompakte industriområdet mellom Maridalsveien og Nedre Foss gjenskapt som en moderne bydel med kultur, utdanning, mathall og boliger og park ved elva. Bevarte industribygg får nye funksjoner og selskap av nye bygg og moderne arkitektur. -
Wisbech A/S
Grunnlagt i 1891 av Christian Wisbech. Firmaet var delt i tre deler, en avdeling for mekanisk og elektrisk virksomhet, en autorisert rørleggerbedrift og en egen en gros rørhandel. Wisbech A/S produserte kraner, heiser og vinsjer, samt transportanlegg. -
Ørens Mek. Verksted A/S
Firmaet var spesialisert på skips- og fabrikkreparasjoner. Det leverte jernkonstruksjoner, kjelanlegg, tankanlegg, transportanlegg, kraner og heiser m.m.