Bedrifter

Dette er en seksjonstekst
  • A. H. Andersson & Co.

    Bedriften produserte armaturer for vann, damp, gass etc. Firmaet ble etablert i 1875 av A.H.Andersson som i 1897 også etablerte metallvarefabrikk ved Ljung ved Gøteborg.
  • A. Hansens Jern- & Metalvarefabrik (Jotun Metal)

    A. Hansen Jern- og Metalvarefabrik ble grunnlagt i 1898. Det hadde et av byens mest moderne metallstøperier på Sandaker fra 1948, og drev produksjon av armatur for vann, damp, meierier, brannslukning, pressluft etc. Firmaet ble grunnlagt i 1898 og hadde opprinnelig fabrikk i Nannestadgt. 7 på Kampen.
  • A/S Sveiseverket i Holmestrand

    A/S Sveiseverket ble etablert i 1916, og utviklet seg til en viktig industribedrift. Dette var den første bedriften i landet som spesialiserte seg på sveising av aluminium, og som av den grunn skulle medvirke til at Holmestrand ble aluminium-byen slik vi kjenner den i dag.
  • Aanonsen Fabrikker

    Jernvareprodusenten Aanonsen ekspanderte voldsomt i årene etter 2. verdenskrig, og bygde en stor fabrikk på Økern. I 1965 ble deler av fabrikken kjøpt av naboen Emaljeverket. Datterselskapet Aanonsen Jernvarefabrikk fortsatte med bl.a. baderoms- og kjøkkenutstyr, førts i Aanonsens opprinnelige lokaler i Lakkegata, og siden tilbake på Økern. I dag lever merkenavnet videre administrert fra Oppaker i Nes i Akershus.
  • Aluminium Foredling A/S

    Virksomheten omfattet eloksering og farging av aluminium og produksjon av aluminiumsartikler.
  • Aluminiumssmelteriet A/S

    Virksomheten besto i nedsmelting og raffinering av aluminium som i blokker ble solgt til støperier og annen industri
  • Arnesen, H & O

    Firamet ble grunnlagt i 1911 av Hans og Ottar Arnesen. Firmaets spesialitet var siloanlegg for cinders, koks og kull, samt produksjon av vektredskaper.
  • Baklandets Støperi

    Firmaet drev jern- og metallstøping og hadde spesialisert seg på klokkestøping.
  • Becotek - Johnson Metall (E. Engebretsen & Sønn)

    Da støperibedriften Becotek på Modum ble lagt ned i 2012 var det slutt for en høyt spesialisert metallstøperibedrift som ble startet i 1948 av Eugen Engebrektsen og hans sønner ved Kongsfossen i Modum. Bedriften hadde under navnet Johnson Metall og skiftende eierkonstellasjoner fått en solid plass på verdensmarkedet, med kulelagre for oljeindustrien som siste store produkt.
  • Bessegg fabrikker

    Barberbladet Bessegg fra Sarpsborg var nok det mest kjente og brukte barberbladet i Norge fra mellomkrigstiden og fram til begynnelsen av 1960-tallet. Deretter tok importerte blader - og etter hvert barbermaskinen - over.
  • Bildeler A/S

    I 1949 opprettet firmaet en egen avdeling for fabrikasjon av bil-, båt- og motorsykkelskilter. Bildeler, rekvisita, verktøy og lakker ble importert fra ledende fabrikker i USA og Europa. Firmaet drev også produksjon av diverse varer som speil, fjærsjakler og trakter for Jerry kanner.
  • Biobe - Birger O. Berg A/S

    Metall- og plastbedriften Biobe i Fredrikstad ble startet av Birger O. Berg (1928-1981) i Ås. Den be flyttet til Langøya på Kråkerøy i 1968, og til Lisleby i 2009. Bedriften har hele tiden hatt spalteventiler til vinduer som spesialprodukt, men har også en rekke andre metall- og plastprodukter. Bedriften overtok Norsk Teknisk Porselensfabriks herdeplastavdeling i 1993.
  • Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik A/S

    Mekanisk verksted etablert i 1890 av tre brødre. Br. Sundt var de første i landet som startet produksjon av verktøymaskiner, og ble raskt anerkjent i inn- og utland.
  • Bærums verk

    Bærums verk var en av landets eldstre støperibedrifter med røtter tilbake til 1610. Ved siden av produksjon av ovns- og bygningsstøpegods spesialiserte firmaet på 1950-tallet seg på masseartikler av støpejern og leveret maskingods av forskjellig slag.
  • Castor Mekaniske Verksted

    Castor Mek. Verksted ble stiftet i 1942 og etablerte verksted i Trondhjemsveien 100, Oslo. Stiftet av Castor Hansen og brødrene Arthur og Bernhardt Langseth. I 1962 flyttet firmaet inn i eget, nytt bygg lokalisert i Stanseveien 14 på Nedre Kalbakken og her holder bedriften fortsatt til.
  • Christiania Jernseng- og jernvarefabrik

    Jernseng- og stålrørsmøbelfabrikk som produserte mange norske møbelklassikere. Fabrikken i Trondheimsveien ble en av mange Oslobedrifter som med statsstøtte re-etablerte seg som hjørnesteinsfabrikk i distrikts-Norge, i dette tilfelle i Nissedal, hvor sengeproduksjonen fortsatte til 2001.
  • Christiania Spigerverk (I)

    Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.
  • Christiania Stålverk

    To store industrihaller på Ensjø kalles Stålverkshallene, og en vei i området er kalt opp etter samme stålverk - som aldri kom i drift. Mellomkrigstidens ustabile konjunkturer satte stopper for Christiania Stålverk. Planene og drømmen om et stål-selvforsynt Norge levde videre, og lå til grunn for etableringen av Norsk Jernverk i etterkrigstiden. I Oslo ble det Christiania Spigerverk som tok opp tråden.
  • DNN Aluminium, Tyssedal

    DNN sine fabrikkar i Eydehavn og Tyssedal starta som dei største aluminiumsfabrikkane i verda og enda opp som dei minste. Fabrikken i Tyssedal var i drift frå 1916 til 1981. DNN produserte for eksport og hadde for det meste utanlandske eigarar. Utviklinga på 1970-talet var lenge usikker i Tyssedal og skapte stor uro lokalt og politisk. Fabrikkanlegget blei rive i 1981/82. Både i Tyssedal og i Eydehavn blei fabrikken kalla ”Nitriden”. Offisielt var namnet Det Norske Nitridaktieselskap, forkorta DNN AS, og frå 1970 DNN Aluminium A/S. ”Nitriden” var ei hjørnesteinsbedrift og den største arbeidsplassen i Tyssedal. På 1980-talet kom eit ilmenittsmelteverk på same området.
  • Den Norske Slipeskivefabrik A/S

    Like mellom den travle rundkjøringen ved Nydalen og kulverten til T-baneringen, mellom BI og Storosenteret, ligger et lavt industribygg i rød tegl. Her lå Slipeskivefabrikken som produserte slipemidler for industrien og håndverk til den ble kjøpt av en konkurrent i Fet og flyttet i 1986.
  • Det Norske Nitridaktieselskap

    Selskapet hadde aluminiumsfabrikker i Eydehavn og Tyssedal. Selskapets formål var opprinnelig å produsere aluminium nitrid ved verkene i Eydehavn etter Serpeks metode. I stedet ble verket i oppført for fremstilling av metallisk aluminium av importert aluminiumoksyd. Ved fabrikken ble det også fremstilt elektroder til bruk ved verket i Tyssedal. Anlegget i Tyssedal ble bygget under 1. verdenskrig.
  • Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted

    Et lite jernstøperi på Tangen ble kimen til en av landets største verkstedbedrifter i sitt slag. Fra 1890-årene var virksomheten en mangesidig teknologibedrift av høy rang og i perioder senere var ”støperi” byens største industribedrift. Sett i ettertid er det gjerne bedriftens kjølemaskineri som trekkes fram som det gjeveste. Andre snakker om kranene eller veiskrapene. Historieinteresserte med andre lidenskaper vil peke på at det ble støpt ovner i 130 år.
  • Eckhardt Chr. & Co. A/s

    Firmaet hadde lager for formjern, stangjern, sort akselstål samt alle slags jernplater. Det hadde leveranser til de større verksted landet over samt fra verk. Fra 1934 var selskapet en av hovedforhandlerne for Det Internationale Staalkartel.
  • Eidsfos verk

    Et lite industrisamfunn ved elva som renner fra Bergsvannet til Eikeren. Mange bygninger og installasjoner framstår i dag som intakte og kan formidle hvordan livet var i det vesle samfunnet.
  • Elektrokjemisk A/S (ELKEM)

    Elkem ble grunnlagt i 1904 som Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri. Det endret navn til Elektrokemisk 1946 og til Elkem 1969 (1972-80 Elkem-Spigerverket). Elkem er en av verdens ledende produsenter av metaller og materialer med produksjon i Europa, Amerika og Asia. Hovedprodukter er aluminium, ferrosilisium, silisiummetall, karbon og mikrosilika.
  • Elospol A/S

    Firmaet produserte elektrisk oksyderte aluminiumsspoler. En stor del ble eksportert, særlig til England, Tsjekkoslovakia, Belgia, Sverige, Frankrike og Holland.
  • Emaljeverket A/S

    Metall- og interiørbutikk som ble mest kjent for badekar og vaskemaskinen Evalet. Fabrikk på Hasle og fra 1960-årene på Lørenskog. I 1970 ble selskapet slått sammen med innredningsprodusenten Nordia, og under navnet NOREMA ble særlig butikk- og kjøkkeninteriør hovedsatsingen på en ny storfabrikk på Jevnaker. All virksomhet ble samlet her etter 1988.
  • Esco Armaturfabrik og Mekanisk Verksted A/S

    Bedriften ble etablert i Oslo i 1877, under navnet E. Sunde & Co. (derav Esco). Allerede fra starten hadde bedriften et bredt spekter av produkter, i tillegg til de fleste typer av armaturer for vann. Bedriften ble flyttet til Kongsberg i 1964, og spesialiserte seg da på produkter for vannforsyning.
  • Forenede Nagle & Skruefabrikk A/S

    Datterselskap av Christiania Spigerverk etablert i 1929 ved CS' utskillelse av skrue- og nagleproduksjonen og samtidig oppkjøp av Den Norske Naglefabrik og Kampens Skrue- og Møtrikfabrik.
  • Fritzøe verk

    Området ved Farriselva var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene.
  • Galvaniseringskompagniet A/S

    Bedriften drev cadmering av alle typer metallgjenstander, radiodeler, skibindinger, beslag for tørkemaskiner, artikler for skipsindustrien etc. Firmaets kunder var radiofabrikker, skipsbyggerier, sportsforretninger, jerngrossistfirmaer, elektrisitetsverk og telegrafverk.
  • Grorud Jernvarefabrikk

    Grorud Jernvarefabrik A/S var en av de mest tradisjonsrike bedriftene i Groruddalen. Det var Ragnvald Bratz som sto bak etableringen på Grorud etter at han i 1917 kjøpte A/S Fet Jernvarefabrik. I jakten på en mer sentral beliggenhet for virksomheten fant han en NSB-eid tomt på Grorud. Overføringen fra Fet tok cirka to år. Den 2. januar 1920 begynte maskinene å gå i den nye fabrikken. Da hadde firmanavnet allerede skiftet til A/S Grorud Jernvarefabrik.
  • Hydro Aluminium AS, Holmestrand

    Hydro Holmestrand ble etablert i sentrum av Holmestrand i 1917, og er fortsatt i full drift. Anlegget består av enkelte eldre bygninger (inne på anlegget) samt nyere produksjonshaller. Den eldste delen, smia, huser i dag Aluminiummuseet, en avdeling i Vestfoldmuseene.
  • Høvik verk

    Bærum er en industrikommune som også rommer flere klassiske brukssamfunn. Høvik Verk er et typisk eksempel, hvor en industrihistorisk utvikling kan leses fra etableringen av en glassfabrikk i 1855 , med et rundtvoksende samfunn av arbeiderboliger, en prangende brukseiervilla, skole, butikk osv. Også de siste tiårene i verkets historie kan være typiske: Først en industriell satsing på moderne produksjon før struktursamarbeid og distriktspolistiske virkemidler leder mot flytting av fabrikken og omdisponering av den attraktive tomten ved Oslofjorden til et stort kontorkompleks - Veritas - og parkanlegg.
  • Jon Sivert Nielsen

    Historien til det mekaniske verkstedet og metallvarefabrikken Jon Sivert Nielsen er karakteristisk for mye av den mindre industrien i Oslo. Firmaet ble etablert i 1927, vokste jevnt etter krigen, flyttet ut av bykjernen på begynnelsen av 1960-tallet og ble nedlagt på midten av 1980-tallet.
  • Kristiania Kunst - og Metallstøberi

    Visste du at ”Sinnataggen” og den store fontenen som står i Vigelandsparken ble støpt her? Her lå nemlig Kristiania Kunst & Metalstøberi. Det ble stiftet av Ernst Poleszynski i 1894 og er regnet for å være "Norges første kunststøperi”. Satsingen på kunst alene tok slutt da støperiet gjorde suksess med Il-ov-an aluminiumsgryter i 1912.
  • Kristiania Kunst- & Metalstøperi A/s

    Firmaet produserte metallvarer, metallstøpegods, drev støping av byster og statuer, og produserte aluminiumsvarer. I tillegg drev firmaet bronsestøperi og utførte bekledning av metallfasader og metallinnredninger for banker og butikker.
  • Legeringsverket

    Dei to første fabrikkane i Tyssedal, Legeringsverket og Jern- og stålverket, blei aldri store lokomotiv i industriutviklinga. Dei hadde kort levetid, men erfaringane dei gjorde var viktige, og investeringane i bygg og infrastruktur blei bruka til annan produksjon etterpå.
  • Nobø Fabrikker A/S

    Firmaet omfattet A/S Norsk Bøttefabrikk, A/S Trondheim Blikemballagefabrik og A/S Norsk Radiatorfabrik. Bedriften produserte radiatorer, blikkemballasje og galvaniserte og lakkerte jernvarer.
  • Norsk Aluminium Company A/S (Naco)

    Firmaet produserte aluminium og elektroder ved smelteverket i Høyanger. Hovedkontoret lå i Oslo. I tillegg hadde firmaet datterselskapet Nordisk Aluminiumindustri A/S som produserte aluminiumsvarer av forskjellig slag, kjøkkenutstyr, utstyr for meierier etc. ved fabrikkene i Holmestrand.
  • Norsk Gjærde- og Metalduksfabrik A/S

    Firmaet besto av en gjerdefabrikk som produserte flettverksgjerder, piggtråd, smijernsporter, tørkestativer, garderobeskap, arkiv- og lagerreoler, virer, sieberduker, sikteduker av metall og jern m.m. Firmaet hadde også et stort mekanisk verksted hvor det produserte sveisede og naglede jernkonstruksjoner og platearbeider.
  • Norsk Jernverk A/S

    A/S Norsk Jernverk var et norsk industriforetak, vedtatt bygd i Mo i Rana av Stortinget den 10. juli 1946, for å gjøre Norge mer selvforsynt av stål, samt bidra til styrking av landsdelen Nord-Norge. Stortinget vedtok den 9. juni 1988 å avvikle statens eierskap i A/S Norsk Jernverk, som ledd i en omfattende omstilling av den statseide industrien i Mo i Rana.
  • Norsk Staaltaugfabrik A/S

    Firmaet produserte galvanisert ståltau til skips- og fiskeribruk, heisetau til gruver og industri, bærekabler til taubaner m.m. Dessuten produserte de lossenett og skytematter av ståltau etter eget patent. Produksjonkapasiteten i 1940 var 1500 tonn ståltau til en verdi av 1,5 mill. kr. i 1940.
  • Odda Smelteverk

    Odda Smelteverk, også kjent som Oddafabrikkane, var ein fabrikk som vart etablert i Odda i 1906 og hadde produksjonsstart i 1908. Etter mange år som ein stor hjørnesteinsbedrift i Hardanger gikk fabrikken konkurs i 2003. Fabrikken produserte kalsiumkarbid, kalsiumcyanamid, dicyandiamid og hydrogencyanamid. Under oppstart i 1908 var fabrikken verdas største karbidfabrikk.
  • Olav Fahre

    Firmaet drev stål- og metallvarefabrikk med rørartikler og bygningsartikler som spesialitet. Det fremstilte ekspansjonsbolter som ble brukt av rørleggere og av industrien, fjellbolter til sikring av taket i gruver og friskluftventiler. Firmaet hadde fabrikk på Lindeberg i Sørum.
  • Oslo Metallvarefabrikk

    Firmaets hovedproduksjon var tinnvarer. Det produserte for øvrig stanseverktøy og utførte stansearbeid, mekanisk arbeid med dreining, fresing osv.
  • Rolf Bakke

    Gjenvinningsindustri med metaller som spesialitet. Egen fabrikk med lager i Skedsmo. Der ble det smeltet sink, bly og aluminium av avfallsprodukter til blokkmetall. Videre ble det produsert råvarer for tekstilindustrien av filler og ull.
  • Spiralfabriken

    Firmaet produserte spiralfjærer spiralovnsknapper og håndtak for elektriske komfyrer. Firmaet hadde eget reparasjonsverksted og forniklingsanlegg. Det leverte til skipsbyggerier, mekaniske bedrifter, bilverksteder, bryggerier, NSB, sporveien og til Forsvaret.
  • Strømmens Værksted og Strømmen Staal

    Det de fleste i dag kjenner som Strømmen Storsenter var i en årrekke et industrielt tyngdepunkt på Romerike, med bl.a. stålverk og støperi, bilfabrikk og produksjon av t-bane- og jernbanevogner. Stålproduksjonen ble avviklet på 1970-tallet, mens produksjonen av jernbanemateriell fortsatte helt til flytogproduksjonen frem til 2001.
  • Sønnichsen Rørvalseverket A/s

    Etablert av Francis Sønnicsen (Sønnico) i 1919. Til å begynne med produserte firmaet først og fremst stålrør til elektriske installasjoner. Senere produserte firmaet også gass- og vannrør og rør til møbelindustrien og til konstruksjoner.
  • Tandhjulfabriken

    I bakfløyen til Peter Petersens funkispregede bygg ved Sannerfrua lå det som på 1950-tallet var Norges største fabrikk for produksjon av tannhjul og tannhjulsveksler.
  • Trio Fabrikker / A/S De forenede norske Laase- og Beslagfabriker

    Firmaet ble grunnlagt i 1902 ved en sammenslåing av 4 norske bedrifter i bransjen i Holmestrand, Skien, Stavanger og Oslo. Fabrikkene i Holmestrand og Skien ble nedlagt og fabrikkene i Stavanger og Oslo utvidet. Firmaet produserte dørlåser, dørvridere, hengsler m.m.
  • Vaalerengens Jernstøperi

    Firmaet drev støping av alt mulig i jernstøpegods. Det leverte varer til blant annet NSB, Sporveiene og flere mekaniske bedrifter.
  • Victoria Pletvarefabrik A/S

    Firmaet produserte plettvarer for salg til gullsmeder og plettservise og bestikk for levering til skip, hoteller og restauranter.
  • Viig & Vraalsen & A.P.Foss A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1919 etter fusjon av firmaene Viig & Vraalsen, som var etablert i 1879 og A.P.Foss, som ble grunnlagt i 1878. Firmaet produserte vekter for industri og forretninger, pengeskap og andre artikler i stål for kontorer, lager, bibliteker og banker.
  • Vire & Metalldukfabrikken A/S, Eidsfoss

    En viktig del til papir- og treforedlingsindustriens maskiner er metallduk, kalt vire. I 1961 ble det etablert en egen spesialfabrikk for dette produktet ved det gamle jernverket i Eidsfoss i Vestfold. Selskapet klarte raskt å etablere seg med innenlands produksjon som erstattet et viktig produkt som industrien hadde importert. Fabrikken ble lagt ned i 1988.
  • Årdal og Sundal Verk A/S

    Årdal Verk ble opprettet i 1946 for å fullføre aluminiumsfabrikkene som var påbegynt av tyskerne under krigen. Verket var statlig eiet og flaggskipet i Arbeiderpartiets industripolitikk. Etter innvielsen av ny aluminiumsfabrikk på Sunndalsøra i 1954, ble selskapet hetende Årdal og Sunndal verk, et navn som eksiterte fram til 1986, da virksomheten ble overtatt av Norsk Hydro.