Bedrifter

Dette er en seksjonstekst

Du har filtrert på bransje:

  • Alfa Skofabrik A/S

    Fabrikken spesialiserte seg til å begynne med på finere dame- og barnesko. I dag er Alfa først og fremst jakt- og fjellsko, militærstøvler, arbeids- og vernesko, samt bundadssko. Fabrikken startet i Oslo, men flyttet til Brandbu på Hadeland i 1956 der den var i produksjon til 2007. Etter dette har Alfa vært et varemerke- og salgsselskap med produksjon utenlands.

  • Amorett Konfektionsfabrik A/S

    Firmaet produserte dameundertøy og lettere damekonfeksjon, nattkjoler, pyjamas etc. Fabrikken fremstilte alle stoffer ved eget veveri. Lokalene i den såkalte Bilgården på Skøyen ble revet i 1997 og erstattet av en boligblokk.

  • Arne Fabrikker

    Hjørnesteinsbedrift i Ytre Arna grunnlagt av brødrene Jebsen i 1846. Den ble en av landets største tekstilfabrikker, med over 1200 ansatte på det meste. Den formet også Ytre Arna til et typisk brukssamfunn som etter hvert ble integrert som en bydel i Bergen.

  • Bergans Meis og Ryggsekk A/S

    Sykkelfabrikant, oppfinner og senere bilforhandler Ole Bergan i Tønsberg fikk i 1909 patent på en ryggsekk med en nyskapende konstruksjon som ga bedre vektforfeling og passform enn tidligere ryggsekker. Bergans Meis ble et nasjonalt ikon, og Bergans et varemerke på fritidsutstyr og klær som fortsatt er et av Norges mest kjente. Produksjonen i Norge ble nedlagt i 1990, men etter det har omsetningen økt voldsomt i et ekspanderende fritidsmarked.

  • Bergen Skofabrikk

    1880-årene fikk Bergens mange skomakere konkurranse fra fremveksten av en moderne skoindustri. Bergen Skofabrikk ble en av landsts største, men måtte i likhet med de fleste andre i bransjen innstille produksjonen på 1970-tallet, da den internasjonale konkurransen ble for sterk. Universitetsbiblioteket i Bergen har en stor bildesamling etter bedriften.

  • Bergens Tekstilfabrikk

    Fabrikk ved Haukeland Sykehus, øverst i industriveien Møllendalsbakken, som produserte herredresstøy og vattolin.

  • Berger og Fossekleven fabrikker

    Berger fabrik ble etablert av Jens J. Jebsen. Familien Jebsen eide flere tekstilfabrikker i Arna, utenfor Bergen, og ville etablere seg på Østlandet. Det var vinter 1879, og Jens og hans far Jürg Jebsen med følge, gikk over isen fra Holmestrand på vei mot Akerselva og hovedstaden hvor de hadde tenkt å etablere ullveveri. De tok inn på Berger gård i Strømm kommune for natten. Der bodde det en enke som var interessert i å selge gården med de vannrettighetene som hørte til. Jebsen slo til, og allerede året etter sto de første fabrikkene klare. Produksjonen startet umiddelbart og varte helt frem til 2003.

  • Biong Oskar Lærfabrik

    Bedriften produserte sportsartikler og skotøy. Fra 1910 holdt firmaet til i en egen gård hvor de disponerte 2000 kvm.

  • Bostrøm P.

    Skofabrikk grunnlagt i 1921 av skomakermester Olav P. Bostrøm. Den hadde under toppdrift 25 og under ordinær drift 10 ansatte. Firmaet drev særlig med beksøm for jenter, gutter, damer og herrer.

  • Bredesen & Jørgensen

    Firmaet produserte reiseeffekter, sportsartikler, plastartikler, lærvarer, skistaver, ryggsekker, sportskonfeksjon, campingutstyr m.m.

  • Brænne, Bernhard A/S

    Firmaet var opprinnelig fargeri og klesmølle, men startet i 1883 ullspinneri og senere veveri og appretur. Det produserte og solgte grovere ullvarer.

  • Christiania Seildugsfabrik (Oslo Seildugsfabrik A/S)

    Christiania Seildugsfabrik fra 1856 er en av de flotteste farbikkbygningene ved Akerlseva, med sin beliggenhet øverst på Grünerløkka. Øvre Foss er en av de fem naturlige fossene i Akerselva, og også her ble det tidlig anlagt møller og sager. Agers Mechaniske Værksted ble i 1842 den første industribedriften som i 1842 etablerte seg med nybygg på østsiden rett nedenfor fossen. Akers Mek flyttet til Holmen ved Pipervika for å satse på skipsbygging. Dette ga plass til den nye tekstilfabrikken. "Seildugen" ble oppført «etter engelsk mønster» med imponerende bygninger tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann. Nest etter slottet var Seildugsfabrikken den største bygningen «i Christiania og Omegn». Folk kom langveis fra for å beundre den.

  • Condor Konfeksjonsfabrikk

    Den polske immigranten Moritz Rabinowitz bygde en av landets mest moderne konfeksjonsfabrikker i Haugseund i 1938. To år senere ble han arrestert av norsk politi og utlevert til den tyske okkupasjonsmakten. Han ble drept i tysk fangeleir i 1942. Tekstilfabrikken ble drevet videre etter 2. verdenskrig, men historien om fabrikken i funkisbygget som fortsatt står i Flotmyrgata forblir fortellingen om en engasjert gründers tragiske skjebne.

  • De Forenede Skofabrikker

    De Forenede Skofabrikker i Drammen ble overtatt av Norges Kooperative Landsforening i 1929. Fabrikken hadde da en kapasitet på opp mot 150 000 par sko i året.

  • De Forenede Ullvarefabriker A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1916 ved sammenslutning av Aalgaards Uldvarefabrikker i Gjesdal og de to filialfabrikkene Tricotagefabriken Figgjo og Uldvarefabriken Aasen, samt firmaene Fredfoss Uldvarefabrik, Vestfossen, Frysja Uldvarefabrik og Grorud Tekstilfabrik.

  • Eidsvåg Fabrikker

    Christian Petersen, som tidligere hadde vært med på å starte både Hop Spinderi & Tricotagefabrik og Petersen & Dekke Tricotagefabrik etablerte også Eidsvåg Fabrikker (1896 – 1972).

  • Engeseth & Christiansen A/S

    Engeseth & Christiansen A/S, en gros forretning ble grunnlagt i 1902 som Engeseth & Friddheim og gikk i 1912 over til aksjeselskap med navnet Engeseth & Christiansen A/S. Firmaet drev en gros forretning i tøfler, gummisko, kalosjer og skotøy for øvrig – blant annet beksømstøvelen ”Kikut” – samt sportsutstyr.

  • Folkedals O Farveri

    Firmaet ble grunnlagt i 1927 av O. Folkedal som var utdannet i Tyskland og senere var ansatt som teknisk leder ved to av landets største farverier. Firmaet drev med farging av garn, strømper og trikotstoffer i ull og silke.

  • Fredriksstad Skofabrik

    Fredriksstad Skofabrik ble etablert i 1916 og produserte dame- og herresko under navnet "Fresko".

  • Fuglesangs Sønner A/S

    Har du noen gang sovet i en Ajugilak? Norges mest kjente sovepose ble produsert av Fuglesang ved Akerselva. Firmaet var landets første vattfabrikk. Det produserte vatt for vattepper, madrasser, puter og soveposer. Fra 1890 ble soveposer produsert under navnet "Ajungilak"

  • Galla Slipsfabrikk

    Slipsfabrikk som var en av leietakerne i det nye store industrileiehuset i Innherredsveien 7 i Trondheim.

  • Gerners Konfeksjonsfabrikk A/s

    Firmaet ble opprettet under navnet A/S Gerner & Heftye. Firmaet produserte først og fremst kjoler som i hovedsak ble solgt til detaljister utenfor Oslo.

  • H. Astrup & Co. A/S

    H. Astrup & Co. A/S, engrosforretning, grunnlagt i 1914. Firmaet forhandlet bilgummi, bilrekvisita og bildeler. I tillegg drev firmaet konfeksjonsfabrikk.

  • H. Sørbye A/S

    H. Sørbye A/S ble grunnlagt i 1922. Firmaet drev en gros- og detaljhandel i trikotasje, strømper, garn etc. Firmaet hadde 14 funksjonærer i 1938.

  • Haldens Bomuldsspinderi & Væveri

    "Mads Wiels Bomuldsfabrique" ble startet i 1813, og kom i drift i 1815 ved Tistafossen i Tistedal. Med det kom den industrielle revolusjon, slik vi ofte tenker den som, til Norge: Tekstilmaskiner til spinning og veving i moderne fabrikkbygninger, med vannkraft som energikilden til industrimaskinene. Fabrikken holdt spindlene og skytlene i gang i over 150 år før tekstilkrisen innhentet også Halden Bomuld i 1971. I dag er anlegget en del av Østfoldmuseene, med Bomuldsspinderiet - Industrimuseet i Tistedalen i en av de gamle veverihallene.

  • Hallén's Skofabrik

    Halléns Skofabrik ble grunnlagt i 1924 av Thor Hallén. Firmaet produserte beksømskistøvler, randsydd og weltsydd skotøy, samt lettere gjennomsydd dameskotøy.

  • Hanssen & Bergh A/S

    Hanssen & Bergh A/S ble grunnlagt i 1872. Firmaet drev detaljsalg og en gros salg av manufakturartikler og produserte konfeksjonsartikler, spesielt arbeidstøy, skjorter og sportsklær.

  • Herkules Confektionsfabrikker A/S

    Herkules Confectionsfabrikker ble grunnlagt i 1898 i Pløens gate. Ved starten var det 35 arbeidere og funksjonærer ved fabrikken. Etter ti år var antall syersker steget til 200, og maskinparken var bygget ut. Herkules var en av Kristianas største konfeksjonsfabrikker. De tilvirket finere herreklær, gutteklær og gummikapper.

  • Hjula Veveri

    Fra Beyerbrua - fabrikkjentenes bru - ser vi en gammel mursteinsbygning med karakteristiske fasader med trappegavler ut mot elva. Restauranten Månefisken ligger i lokalet nederst ut mot elva. Fabrikken som lå her var Hjula Væveri. Bygningene ved elva har forandret seg overraskende lite siden den gang da bygningen var ny, tegnet av sivilingeniør Oluf Roll på oppdrag av svogeren Halvor Schou. Hjula veveri ble en av de største og mest kjente fabrikkene ved Akerlseva. Ikke bare var merket kjent fra gardin- og kjolestoff, arbeidsklær og sengetøy. Publikum fikk besøke fabrikken på "åpen dag"-arrangementer, Hjula ble malt av kunstnere, diktet om av Oscar Braathen, satt som scene i bøker, skuespill og filmer, og sunget om i en stor slager av Inger Jacobsen på 1950-tallet.

  • Holm Hansen & Co.

    Holm Hanssen & Co, konfeksjonsfabrikker ble grunnlagt i 1889. Firmaet drev fra starten av herrekonfeksjonsfabrikk, og var banebrytende på dette feltet i Norge.

  • Hop Spinderi & Tricotagefabrik

    Ved Hopsfossen i Fana lå Hop Spinderi & Tricotagefabrik (1879 – 1976), som skulle bli forgjengeren til Petersen & Dekke Tricotagefabrik: en av de største tekstilfabrikkene i landet. I nesten hundre år, var det tekstilproduksjon på Hop, startet av to tekstilgründere fra Slesvig-Holstein.

  • Horn H. & Co.

    H. Horn & Co. herreekviperingsforretning ble grunnlagt i 1856. Firmaet drev også skjorteskredderi. Butikken fikk plass ved Egertorget i 1881, og bygde Oslos første skyskraper der i 1929 - Horn-gården. Lokalene ble overtatt av Dressmann på 1970-tallet, mens Horn flyttet til Vika og Majorstuen. Bygget ble solgt av Horn-familien på 1990-tallet.

  • Hylkje Spinneri

    I Åsane nord i Bergen skjedde fleire etableringar i tekstilindustrien: Eidsvåg, Salhus og Hylkje som dei fremste. På Hylkje, som dei fleste andre stadar, kom tekstilfabrikkane på stader der vasskraft også tidlegare hadde blitt utnytta, særleg til mølledrift. Spinneriet på Hylkje etablerte seg på eit dampskipsknutepunkt for eit stort oppland av råvareleverandørar, og knytte seg tidleg til resten av industrien i regionen som underleverandør til bl.a. Salhus. Spinneriet heldt det gåande til 1982.

  • Høie Fabrikker

    Høie fabrikker var en av de tidlige norske tekstilbedriftene og bomullsspinneriene. Den startet opp i 1845, da i et annet område. Fem år sendere flyttet den til Høie nord for Kristiansand. Etter mange år med både oppgangs- og nedgangstid, ble produksjonen lagt ned i 2007. Men varemerket Høie eksisterer ennå, men nå er Høieprodukter produsert et annet sted enn på Mosby, nord for Kristiansand.

  • Ihle & Nielsen A/s

    Ihle & Nielsen A/S konfeksjonsfabrikk ble grunnlagt i 1933. Fabrikkens spesialitet var kåper og drakter. Produktene ble solgt direkte til butikker over hele landet.

  • Janusfabrikken / Stephansen

    En av få tekstilfabrikker som fortsatt produserer i Norge er Janusfabrikken (1895-). Tross i en vanskelig start med lite kapital klarte Anton Stephansen å få i gang fabrikken på Espeland, som nå eksporterer varer helt til Kina.

  • Joh. Aass & Co.

    Firmaet produserte trikotasje, undertøy, gensere, jumpere, luer og pullovere.

  • Joh. Petersen Aktieselskab

    Firmaet ble grunnlagt i 1852 i Bergen av Johan Petersen (1828-1906), som var en betydelig norsk tekstilgründer og manufakturhandler. Firmaet i Bergen ble utviklet til Kløverhuset, mens veveriet han startet i Skuteviken ble flyttet til Brumunddal og deretter i 1889 til Bryn i Oslo. Dette veveriet ble et av de største i Oslo, og slo seg sammen med Christiania Seildugsfabrikk i 1960 til selskapet Fortex. Driften på Bryn fortsatte til konkurs i 1974. Da mistet de siste 83 arbeiderne arbeidet.

  • Kvernevik

    I Kvernevik mellom Tertnes og Morvik i Åsane ligg ein gammal fabrikkbygning. Her vart det etablert sagbruk, og staden høyrer med i Vestlandets tekstilindustrielle historie, og vitnar om den store etableringsbølgja bransjen opplevde på slutten av 1800-talet. Dessutan vitnar den om den neste industrielle etableringsbølgja: sildoljeindustrien, som òg vart forsøkt her. Kvernevik blei aldri noko stort verken innan tekstil eller sildolje, og difor er fabrikken òg eit vitne om ein del av industrihistoria som er typisk, men ikkje så mykje omtala som suksesshistoriene: Mellomstore fabrikkar som berre går sånn passe bra...

  • Lauritsen & Sørensens Tricotagefabriker A/S

    Etbl. 1898 på grunnlag av sammenlutning mellom C.N.Lauritsens trikotfabrik, startet 1878 og N.Sørensens trikotfabrik, startet 1883. Produksjonen omfattet trikotasje og strømper, med merket "Lasør". På 1950-tallet hadde firmaet 250 funksjonærer og arbeidere.[

  • Mylna Shoddyfabrikk

    Denne flotte funkisbygningen ved Langevågen ble bygd som shoddyfabrikk for Devold, ikke langt unna. Shoddy ble brukt bl.a. i stopping i møbelfabrikkene. Pr. 2016 var det er kommunal tilrettelagt industribedrift i lokalene.

  • Nielsen Leif W

    Firmaet startet i 1925 med linsømfabrikasjon. Etter noen år gikk firmaet over til konfeksjon av forklær og huskjoler, sommerkjoler og pyjamaser. Firmaet hadde stor suksess i mellomkrigstiden og utvidet virksomheten med jevne mellomrom.

  • Norgesplaster

    I dag ligger Norgesplaster i Vennesla kommune. Men bedriften ble startet som en "avlegger" av Høie fabrikker, og var fram til 1970-åra lokalisert inne på samme område som tekstilfabrikken.

  • Norsk Fjærfabrik

    Aktieselskapet Norsk Fjærfabrik ble startet i 1929 med dr.ing Bjørn B. Bjørnson som direktør. Fabrikken hadde avdelinger i Fredrikstad og Langesund. Den gikk konkurs i 1991.

  • Norsk Kamgarn Industri

    Firmaet var en etterfølger av Roff Kamgarn Industri A/S. Firmaets varemerke var "Garnmannen" og ullgarn med dette merket ble solgt over hele landet.

  • Nydalens Compagnie

    En av landets første og største tekstilfabrikker ble anlagt ved et av Akerselvas øverst fall i 1845 av Adam Hiorth. Industrieventyret varte i drøyt 100 år, men bygningene er blant de best bevarte industrianleggene fra den tidligste industrialiseringen i Norge.

  • Odlo Fabrikker

    Odlo Fabrikker A/S ble grunnlagt av Odd Lofterød i 1945. Firmaet var en fortsettelse av firmaet Union Farveri og Silkeveveri A/S. Firmaet produserte til å begynne med undertøy for voksne og barn og sportstrikotasje. Det hadde også en egen avdeling for produksjon av dame- og barnekonfeksjon og sportskonfeksjon. Søsterfirmaet A/S Laheim Fargeri lå i samme bygning. I 1946 tok firmaet ut enerett på merkevaren Odlo.

  • Okko Konfeksjonsfabrikk

    Firmaet var en fortsettelse av Christiania Corsetfabrik som ble grunnlagt i 1892. Firmaet startet som forretning, men startet etter hvert produksjon av bluser, korsettartikler og annen damekonfeksjon.

  • Oslo Baand & Lidsefabrik

    Midt i industriklyngen på Rodeløkka blant maskiner og sjokolade ble det produsert bukseseler, skolisser og alle mulige andre bånd. I 1974 flyttet fabrikken til Halden, samtidig som selskapet fusjonerte med erkerivalen Trengereid fabrikker i Bergen. Fabrikken ble gjenbrukt til bl.a. dansestudio, før den ble delvis revet og omgjort til boliger i 2001-2004.

  • Oslo Plissé-Fabrik

    Firmaet utfører plissé, broderi, navning, all slags spesialsøm, stoffknapper, klubbmerker, faner, bannere osv.

  • Oslo Skofabrik A/S

    Firmaets spesialitet var randsydde spasersko, og beksøm- og sportsskotøy.

  • Petersen & Dekke Tricotagefabrik (Pedek)

    Petersen & Dekke Tricotagefabrik (1887 – 1976) var bedre kjent som «Pedek», og en av de første tekstilfabrikkene i Bergen med et stort marked både i Norge og Sverige. Fabrikken startet opp på Georgernes Verft, men fusjonerte senere med Hop Spinderi & Tricotagefabrik og flyttet hele driften til Hop.

  • Salhus Tricotagefabrik

    Gamle Salhus Tricotagefabrik er lokalisert i Salhus omkring en mil fra Bergen sentrum. Fabrikken var i drift fra 1859 til 1989. Salhus Tricotagefabrik produserte strikkede klær – trikotasje betyr strikket stoff. I dag holder Norsk Trikotasjemuseum til i de gamle fabrikklokalene.

  • Salhus Væverier

    Salhus Væverier ble etablert i 1894. Fabrikken lå i Salhus, som var et lite industristed en mil nord for Bergen. I dag er fabrikkanlegget bygget om til leiligheter.

  • Salomons Skofabrik A/S

    Etablert 1893 av brødr. Siegm. og Simon Salomon, først i Lakkegt, senere Grensen, I 1898 sto egen fabrikkbygning i Darresgt ferdig. Skofabrikken ble lagt ned i 1958.

  • Sandefjord Skofabrikk

    Sandefjords Skofabrik ble stiftet av Anders B. Hasle i 1907. Fra en beskjeden start hadde den i 1914 arbeidet seg opp til å være en landskjent bedrift med en arbeidsstokk på omtrent seksti kvinner og menn. Skofabrikken eksisterer fortsatt som salgsorganisasjon, men uten egen produksjon.

  • Sandvika Veveri

    Sandvika Veveri startet i Sandvika i 1936, og bygde egen fabrikk på Haslum der bedriften ble en toneangivende tekstilbedrift i etterkrigsårene med betydelig produksjon av vevde stoffer, tekstiltrykk m.v. Firmanavnet er videreført via Seiersborg tekstil, og er pr. 2018 fortsatt eksisterende som Sandvika Interiørtekstiler, som importerer metervarer, duker og spesialtekstiler.

  • Scandia Konfeksjonsfabrikker

    Konfeksjonsfabrikk i dame- og sportsklær. I fabrikken på Kapp, Ø.Toten ble det produsert damekåper, drakter o.l., mens den øvrige produksjonen foregikk i Oslo.

  • Sellgrens Veveri A/S

    Sellgrens Veveri ble startet opp på parsellen Selheim på Leangen i Trondheim av fabrikkeier Axel Sellgren. Bedriften produserte møbelstoffer og møbelplysj, og drev jacquardververi og fabrikk for håndvevstoler. Veveriet er særlig kjent for sine møbelstoffer. Bedriften flyttet i 1987 til Tingvoll på Nordmøre.

  • Skofabriken Norge A/s

    Skofabrikken Norge ble bygd opp fra 1911 til en av landets ledende skofabrikker, beliggende på Rodeløkka. Innen 1921 var det over 100 ansatte. Fabrikken produserte sydde skol i ulike kvaliteter, inkludert skisko og slalåsmtøvler. fabrikken ble lagt ned i 1956, og bygningen solgt til Elektrisk Bureau, senere av ulike brukere, bla. til menighetsforsamlinger.

  • Skofabrikken

    Firmaet ble grunnlagt i 1953 av Ole T. Heiestad for å drive produksjon av skotøy

  • Skofabrikken Amulet A/s

    Skofabrikken Amulet var en av flere bedrifter som tok plass i ded gamle Gulowsens Motofrabrikk på Dælenga da denne gikk inn i 1933. Amulet ble lagt ned i 1962.

  • Skofabrikken California

    Skofabrikken California kjøpte i 1956 en fabrikkbygning hvor den tidligere Maismølla på Havstad ved Arendal lå, og produksjon ble satt igang samme år. Ambisjonen var å ha 40 mann i arbeid i løpet av året.

  • Standard - Den Norske Skofabrik A/S

    Firmaet produserte skotøy under merkenavnet "Standard". Firmaet produserte for hjemmemarkedet, men drev også noe eksport til USA og Canada av skistøvler. Mot slutten av 1930-årene produserte firmaet rundt 8000 par sko i uken og var Norges største skofabrikk

  • Stenersens Konfeksjonsfabrik / S. Stenersen

    Stenersens Konfeksjonsfabrik i Brugata var en av landets første moderne konfeksjonsfabrikker for finere herrekonfeksjon, kjent for merkenavnet Ess. Firmaet drev også engros og detaljforretning i herrekonfeksjon. Farbikken ble nedlagt i 1967.

  • Stokkeland Øistein & Co.

    Konfeksjonsfabrikk som produserte kåper, drakter, fritids- og sportsklær. Virksomhetens spesialitet var sportsklær og fritidsklær som de også eksporterte. Forøvrig produserte firmaet lette sommerklær, shorts og strandklær og sommerjakker.

  • Stokstad, A. & Co.

    Firmaet produserte trikotundertøy av silke og nylon, byste- og hofteholdere og bluser. Firmaets varemerke var "Astola".

  • Stor-Ko-Fa (Storgatens Konfeksjonsfabrikk) Olaf Røsberg

    Stor-Ko-Fa presenterte seg slik i 1957: "En spesialforretning i finere herre- og guttekonfekson. Fra en meget beskjeden begynnelse med 2 små rom har fabrikkeier Røsberg arbeidet sitt firma frem til å bli et av de ledende i bransjen og disponerer nå samtlige etasjer i den store forretningsgård, Storgt 7. "

  • Sverre Røss

    Firmaet begynte som agenturforretning, men gikk over til å produsere dame- og herrebelter, og i 1924 startet firmaet produksjon av bukseseler. Herreartiklene ble solgt under varemerket "Jarl", mens dameartiklene ble solgt under varemerket "Jarlett"

  • Sålingseksperten

    Firmaet ble etablert i 1928 av Bjarne Thorstensen og utviklet seg raskt og fikk mange filialer rundt i Oslo. I 1933 startet firmaet en spesiell Garderobeservice som en videreutvikling av foretaket.

  • Tangens Gardinfabrikk

    Frå 1890 til 1972 blei det produsert gardiner på Nygårdstangen i Bergen. Ein kan enno skimte fabrikknamnet på mursteinsbygningen i Lars Hilles gate, der bedrifta heldt til i 82 år. Bygget til Noregs eldste gardinfabrikk husar no Fretex.

  • Tefas - Nye Hjula

    Tefas (Tekstilforedling AS) ble grunnlagt i 1946 som en sammenslutning av 17 små og store tekstilfabrikker. De største aktørene var Hjula Veveri og Nydalens Compagnie. Det ble bygd et moderne anlegg for farging, etterbehandling og trykking av stoffer på Frysja. Denne rasjonalisering av Oslos gamle tekstilindustri hjalp så vidt gjennom 1950-årene.

  • Tele Silkeveveri A/S

    Tele Silkeveveri ble startet på Notodden i 1936 og firmaet eksisterer fortsatt under navnet Tele Textiles AS

  • Thowsen, Brødrene

    Konfeksjonsfabrikk. Firmaets spesialitet var vevning av silketrikot for levering til systuer.

  • Tingvoll Ullvarefabrikk A/S

    Veveri grunnlagt i 1898 i Tingvoll på Nordmøre. I 1967 ble firmaet avviklet og solgt til Sellgren Veveri.

  • Trengereid Fabrikker / Cebelle-Trengereid

    Trengereid Fabrikker (1895–1999) var ein av dei store norske produsentane av lisser, band, snorer og strikk. Fabrikken produserte alt frå isolasjonsband og etikettar, til BH-stropper og selar. Trengereid leverte òg varer som halvfabrikat til andre bransjar: frå linning og etikettar i konfeksjon til vikleband i elektroindustrien.

  • Tønsberg Skofabrikk-Nasko A/s

    Fimaet produserte dame- og herresko, først og fremst spasersko og selskapsko. På slutten av 1930-tallet produserte de omkring 250 par sko om dagen. Fabrikken lå i Tønsberg og salgskontoret i Oslo.

  • Volda Ullspinneri

    Volda Ullspinneri ble startet i 1887. Den eides i 1950-årene av Johan Kiperberg og Asbjørn Eidheim. Kipenberg og hans tre sønner drev fabrikken, med ca. 20 arbeidere. Produksjonen var ullgarn fra ull og filler, damestrømper, ulltrikot og husflidsgarn. Fabrikken ble lagt ned og lokalene er i dag kjøpesenteret Spinneriet.

Vis bare treff innenfor

Bransjer

Tema

Områder