Bedrifter

Dette er en seksjonstekst
  • A.C. Smith & Co. A/S

    Firmaet konstruerte og produserte elektrisk spesialutstyr for industrien, spesielt kraner, transportinnretninger, heiser og automatiske produksjonanlegg.
  • ABB

    Frognerkilens Fabrikk ble tidlig en del av et internasjonalt system med svenske og sveitsiske kapitalinteresser i førersetet: Sveitstiske Brown Boveri sørget først for at fabrikken på Skøyen ble hetende NEBB, før BBs samarbeid med svenske ASEA førte til det internasjonale konsern-navnet ABB som etter 1992 ble navnet på alle norske datterselskaper som til da hadde hatt sine egne norske navn.
  • Brødrene Berntsen A/S

    Firmaet produserte elektrisk ledningsmateriell, forankringsklemmer, kontaktklemmer, armatur for hengeisolatorer, pigger, krokerog beslag m.m. Firmaet leverte blant annet armatur til Rjukan-overføringen, hele Nore-ledningen,etc. Det leverte materiell til NSB og så og si alle kraftverk i landet.
  • Brødrene Braathen

    Brødrene Braathen ble grunnlagt i 1904 opprinnelig som metallvarefabrikk, men gikk etter hvert over til fabrikk for elektrisk installasjonsmateriell. Firmaets spesialitet var elektriske masseartikler. Innehavere var brødrene Karl og Oscar Braathen. Firmaet utførte en betydelig pionervirksomhet på området norsk elektrisk installasjonsmateriell.
  • Brødrene Sæther

    Firmaet spesialiserte seg på elektrisk armatur og belysningsutstyr. Blant annet produserte de "notox"-behandlet messingutstyr.
  • Edda Radiofabrikk A/S

    Firmaet ble grunnlagt i Trondheim i 1939 av diplomingeniør Sverre Lund. Produksjonen besto av svakstrøms- og radioapparater. På det meste hadde firmaet 80 ansatte, og det ble produsert over 100 000 radioapparater. Fabrikken ble nedlagt i 1964.
  • Elektrisk Bureau

    Elektrisk Bureau (EB) var et lokomotiv i norsk elektronikk- og telekomindustri, og leverte bl.a. de fleste norske telefoner helt til markedet ble deregulert i 1988. EB ingikk i internasjonale konserner helt fra 1928, og ble i 1988 overtatt av svensk-sveitsiske ABB. Fra 2001 het selskapet ABB Norge, med deler av virksomheten overført til Ericsson og NERA.
  • Elektrisk Spoleindustri A/S

    Firmaet produserte spenningsspler for målere, spoler for retningsvisere på biler, magentspoler, releer for heiser og reaktorer for lysstoffør.
  • Emaljeverket A/S

    Metall- og interiørbutikk som ble mest kjent for badekar og vaskemaskinen Evalet. Fabrikk på Hasle og fra 1960-årene på Lørenskog. I 1970 ble selskapet slått sammen med innredningsprodusenten Nordia, og under navnet NOREMA ble særlig butikk- og kjøkkeninteriør hovedsatsingen på en ny storfabrikk på Jevnaker. All virksomhet ble samlet her etter 1988.
  • Francis Sønnichsen

    Sønnichsens batterifabrikk produserte Sønnak batrerier. Finske Neste Battery kom inn på eiersiden i 1980-årene, og i 1990 ble selskapet, som da het Anker Sønnak A/S, i Oslo nedlagt.
  • Gastor Radiofabrikk - "Minst to radioapparater i hvert norske hjem"

    Gastor var en av flere norske radiofabrikker som ble etablert i Oslo på 1930-tallet. Fra fabrikkens første lokaler i Prinsens gate ble radioapparatene solgt direkte til kjøperne. Etter hvert som produksjonen vokste og antall ansatte økte, ble det behov for større og mer egnede lokaler. I likhet med flere bedrifter flytte Gastor ut av sentrum - først til Rodeløkka, deretter til Grønvold på Valle.
  • Gunnar F. Kjølstad A/S

    Etablert 1946, produksjon av egenkonstruerte elektriske armaturer for lysrør av merket Mastro. Også representant for nederlandsk glødelampefabrikk Volt.
  • Høvik verk

    Bærum er en industrikommune som også rommer flere klassiske brukssamfunn. Høvik Verk er et typisk eksempel, hvor en industrihistorisk utvikling kan leses fra etableringen av en glassfabrikk i 1855 , med et rundtvoksende samfunn av arbeiderboliger, en prangende brukseiervilla, skole, butikk osv. Også de siste tiårene i verkets historie kan være typiske: Først en industriell satsing på moderne produksjon før struktursamarbeid og distriktspolistiske virkemidler leder mot flytting av fabrikken og omdisponering av den attraktive tomten ved Oslofjorden til et stort kontorkompleks - Veritas - og parkanlegg.
  • Jørgen S. Lien

    Produksjon av Jøli pengeskap, Regna kassaapparater og Adwel regnemaskiner og gjorde Bergensbedriften Jørgen S. Lien til et stort industriselskap med en solid posisjon på verdensmarkedet. I mekanikkens tidsalder lå selskapet langt fremme med sine høyteknologiske presisjonsapparater. I omstillingen til elektroniske løsninger som skjedde på verdensmarkedet fra 1960- og 70-tallet tapte bergenserne terreng. Jørgen S. Lien gikk konkurs i 1971.
  • KPS - Karl Pettersens Sønner A/S

    KPS var Norges største produsent av hvitevarer i 1950-1960-årene. KPS er et begrep for komfyrer og kjøleskap produsert i Norge, og overlevde som merkenavn først som eget merke etter at Husquarna overtok fabrikken, men også som begrep og på bruktmarkedet lenge etter at KPS-merket ble erstattet av svenske storebror.
  • Klaveness Radiofabrikk

    Klaveness Radiofabrikk i Oslo var først ute med TV-produksjon i Norge. I 1948-49 ble det utviklet en prototyp og i 1952 var den første "Vega Televisor" ferdig.
  • Lampefabrikken i Arendal

    De to Oslo-firmaene Sønnichsen og N.Jacobsen gikk i 1932 sammen om å starte egen produksjon av lyspærer. Valget falt på Arendal, og etter hvert kom en tredje kompanjong inn: Giganten Philips - som i årene etter krigen bygde opp en av landets tre store lyspærefabrikker i Arendal, og holdt den i gang til 1982.
  • Lehmkuhl A/S

    Industrimann og initiativtaker til Fedrelandslaget, Joakim Lehmkuhl startet sitt ingeniørselskap i 1926. Selskapet skulle produsere skipsradioer, dels på lisens, og dels drive agentur for ustyr på det norske markedet. Kjøle- og fryseteknologi var et annet område for Lehmkuhl. Selskapet ble kjøpt av Elektrisk Bureau på slutten av 1980-tallet, og innlemmet i systemet rundt ABB-oppkjøpet.
  • Leif Aasen

    Ingeniøren Leif Aasen og hans bedrift i Sandefjord startet etter 2. verdenskrig opp med produksjon av batterilamper, hvallamper og lanterner. På 1950-tallet eksperimenterte Aasen med et elektronisk piano og i 1964 startet bedriften produksjon av elektroniske orgler.
  • N. Jacobsens Elektriske Verksted A/S

    N. Jacobsens Elektriske Verksted ble etablert i Oslo i 1891. Etter hvert startet bedriften produksjon av blant annet tariffapparater, radioer og relevern. Bedriften flyttet til Hokksund i 1972, hvor den nå drives under navnet Jacobsen elektro.
  • National Industri

    Den legendariske Ingeniør Torkildsen la grunnlaget for mange ulike virksomheter i Drammen, så også hjørnesteinen National på Brakerøya. Da dette selskapet ble dannet i 1917 for å sikre selvforsyning av elektroteknisk utstyr, kom de til dekket bord da Thorkildsen sto klar til å selge den fabrikken han hadde bygd opp. I resten av Nationals levetid skulle skiftende internasjonale og nasjonale eiere og konjunkturer prege bedriften.
  • Nera A/S

    Firmaet ble opprettet i 1919 som Norsk Telefunken Radioaktieselskap. Selskapet skiftet navn til Nera etter 2. verdenskrig. Produktene var høyteknologisk telekommunikasjonsutstyr, og eierskap og bedriftsstruktur skiftet hyppig gjennom hele historien. Bedriften var per 2010 et heleid datterselskap av Eltek ASA under navnet Nera Networks med en ny fabrikk i Slovakia - og stadig hovedkontor i Bergen.
  • Noratel A/S

    Selskapet produserte transformatorer, fysikalske apparater og laboratorieutstyr.
  • Norsk Jugnerakkumulatorfabrikk

    Firmaet produserte blyakkumulatorer av alle typer, stasjonære, traksjonære og bilbatterier. Det produserte også elektrisk belysningsutstyr for fiskeskøyter og motorfartøyer. I tillegg ble det produsert lyskastere, bøyelykter, hvallamper o.l. (Fabrikk i Halden)
  • Norsk Signalindustri A/S

    Firmaet ble utskilt fra Elektrisk Bureau i 1955 som eget firma. Firmaets arbeidsområder var jernbanesikringsanlegg og trafikksignalutstyr.
  • Osram-fabrikken A/S

    Osram-fabrikken i Drammen startet opp som første norske produsent av lyspærer i 1916. Da produksjonen stanset i mai 2006 var det også slutt på all norsk lyspæreproduksjon.
  • Petersen, Lynne & Co. A/S

    Firmaet forhandlet elektrisk utstyr i Oslo og Trondheim, bl.a. i spesialforretningen "Det elektriske kjøkken" i Rosenktrtantsgaten 9. Det startet også egen produksjon i Arendal av komfyrer og kokeapparater, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner under eget merke "Økonom".
  • Prior radiofabrikk

    Prior radiofabrikk ble etablert av Norges Kooperative Landsforening og startet produksjon av Prior radioer i 1947.
  • R. Zeiner-Henriksen

    Firmaet produserte elektriske varmeapparater og elektriske spesialapparater for industrien.
  • Radionette

    Oslogutten Jan Wessel var svært radiointeressert, og så mulighet for å starte fabrikasjon av radioapparater i radioens barndom. Gjennombruddet kom i 1927 med Wessels konstruksjon av en enkel og nett radio som ble dervet av nettstrøm i stedet for batteri. Navnet Radionette skulle bli et av Norges mest kjente varemerker, og fabrikken sto bak en av Norges største salgssuksesser, radioen Kurér.
  • Salve Staubo A/S Radiofabrikk (Høvding)

    Firmaet ble grunnlagt i 1930 under navnet A/S ILDIS, senere A/S Artik. I 1939 ble navnet forandret til Salve Staubo A/S. Firmaet startet egen radioproduksjon i 1932, men måtte innstille radioproduksjonen i 1949/50. Firmaet gikk over til fremstilling av elektriske komfyrer. Firmaets varemerker var Songa og Høvding, som ble produsert i forskjellige typer.
  • Siemens A/S

    Den tyske industrigiganten Siemens fikk sitt norske datterselskap i 1898. Selskapet ble en av det viktigste teknologileverandørene til norsk elektrisitetsutbygging, industri, transport, telefon og radio så vel som private husholdninger. Siemens hadde flere store produksjonsanlegg over hele landet. Simens i Norge var i 2014 fortsatt et av landets viktigste industriselskaper med store oppgaver innen energi, industri- og infrastruktur, bygg og helsesektor. Det er også et stort merkenavn for husholdningsteknologi. Produksjon i Norge er i hovedsak knyttet til undervanns offshore-løsninger.
  • Simonsen Elektro

    Krigshelten Willy Simonsen var en av flere oppfinnsomme elektroingeniører som løste utfordringer for motstandsbevegelsen under krigen, fikk delta i de aliertes fremste utviklingslaboratorier i England, og som etter krigen etablerte seg med industrielle videreføringer av krigsinnovasjoner. Radarteknologi ble utnyttet sivilt for fiskeflåtens ekkolodd i selskapet Simrad. Simonsen Elektro ble etter 1970 en pioner på mobiltelefoni i Norge med fabrikker på Løkken og i Oslo.
  • Sønnico

    Grunnlagt 1910 av Francis Sønnichsen. Firmaet het Sønnico fra 1929. Firmaet produserte fra starten elektrisk utstyr for elektrisitetsproduksjon og forsyning samt belysningsutstyr.
  • Tandbergs Radiofabrikk

    Vebjørn Tandberg fra Bodø startet radiofabrikk i Oslo samme år som NRK startet, og "alle" skulle ha radio. Tandbergs Radiofabrikk ble landets største radio- og TV-fabrikk og et lokomotiv i norsk elektronikkindustri. Selskapet gikk konkurs i 1978, men deler av virksomheten levde videre.
  • Wascator A/S

    Wascator fremstilte vaskemaskiner og vaskerianlegg. Firmaet ble kjøpt opp av Electrolux i 1973 som fortsatt bruker varemerket Wascator på sine vaskemaskiner.
  • Wessel & co. Elektroteknisk Fabrikk

    Firmaet produserte brytere til elektriske apparater, lampeholdere og installasjonsbrytere. Firmaet var underleverandør til norske produsenter av koke- og varmeapparater. I tillegg eksporterte firmaet varer til Sverige, Finland, Danmark, Belgia, Frankrike og Tsjekkoslovakia.
  • Wisbech A/S

    Grunnlagt i 1891 av Christian Wisbech. Firmaet var delt i tre deler, en avdeling for mekanisk og elektrisk virksomhet, en autorisert rørleggerbedrift og en egen en gros rørhandel. Wisbech A/S produserte kraner, heiser og vinsjer, samt transportanlegg.