Bedrifter

Dette er en seksjonstekst

Du har filtrert på område:

  • ABB

    Frognerkilens Fabrikk ble tidlig en del av et internasjonalt system med svenske og sveitsiske kapitalinteresser i førersetet: Sveitstiske Brown Boveri sørget først for at fabrikken på Skøyen ble hetende NEBB, før BBs samarbeid med svenske ASEA førte til det internasjonale konsern-navnet ABB som etter 1992 ble navnet på alle norske datterselskaper som til da hadde hatt sine egne norske navn.

  • Barnengens Tekniske Fabrik, Norsk Aktieselskap

    Firmaet ble startet i 1911 vesentlig som agenturfirma. Agenturvirksomheten opphørte i 1916. Fra da av beskjeftiget firmaet seg kun med salg og produksjon av egne varer. I 1919 ble Elektrokemisk (Elkem) avdeling ved Lysaker innkjøpt og ombygd til såpefabrikk, hvor all produksjon foregikk.

  • Blå-skia - Ivar Halvorsens skifabrikk

    "Blå-skia" fra Ivar Halvorsens skifabrikk ble et begrep og et merke som utkonkurrerte skifabrikkens opprinnelige merke: Snøgg! På beina til stjerneløpere ble Blå-skia et vinnermerke, og med gilde farger og dekor ble nye standarder satt for hvordan ski kunne se ut: Det trengte ikke være trehvitt!

  • Brødrene Berntsen A/S

    Firmaet produserte elektrisk ledningsmateriell, forankringsklemmer, kontaktklemmer, armatur for hengeisolatorer, pigger, krokerog beslag m.m. Firmaet leverte blant annet armatur til Rjukan-overføringen, hele Nore-ledningen,etc. Det leverte materiell til NSB og så og si alle kraftverk i landet.

  • Bærums verk

    Bærums verk var en av landets eldstre støperibedrifter med røtter tilbake til 1610. Ved siden av produksjon av ovns- og bygningsstøpegods spesialiserte firmaet på 1950-tallet seg på masseartikler av støpejern og leveret maskingods av forskjellig slag.

  • Diplom is

    I 1930 tok Melkeforsyningen i Oslo opp iskremproduksjonen, og registrerte Diplom-Is som varemerke for sin iskrem.

  • Ekornes Fetsund

    I 1934 startet Jens Ekornes det som skulle bli et norsk industrieventyr på Ikornnes i Sykkylven. Helt siden etableringen av Ekornes-avdelingen på Nerdrum i 1962 har bedriften også vært en av de største sysselsetterne i Fet kommune.

  • Electrolux -fabrikken i Eidsvoll

    Bønsdalen ved Eidsvoll hadde vært preget av papir- og tremasseproduksjon i stort omfang føste halvdel av 1900-tgallet. På 1950-tallet gikk det dårlig for papirfabrikken, og eieren Mathisen lyktes i å lokke en ekspanderende ASEA Per Kure i plassnød på Hasle til å flytte produksjonen av husholdningsapparater til Eidsvoll. Etter at Electrolux overtok Kures Elektra-fabrikk ekspanderte Eidsvoll-fabrikken til Norges største fabrikk for komfyrer, kjøleskap og frysebokser. Den ble lagt ned i 2002

  • Electrolux Industrier AS

    Den svenske giganten Electrolux fikk sitt norske datterselskap i 1920. Det skulle bli en stor markedsaktør så vel som industriproduksjonsbedrift i Norge, med en av sine hovedfabrikker for komfyrer, på Eidsvoll, som den lengst levende Electrolux-fabrikken til den også ble nedlagt i 2002.

  • Ferdigbeton A/S

    Firmaet hadde sentralanlegg for betongblanding på Lysaker og leverte betong i Oslo, Asker og Bærum.

  • Fjeldhammer Brug A/S

    Fjeldhammer Brug A/S ble etablert på Fjellhamar i Skedsmo (dagens Lørenskog) i 1882. Firmaet produserte bokpapp, bygningspapp, guvbelegg, samt asfalt. Firmaet eksisterer fortsatt under navnet Icopal.

  • Frantzefoss Bruk A/S

    Franzefoss’ virksomhet startet i 1919 med produksjon av kalksteinsmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. I dag produserer selskapet pukk og driver med gjenvinning.

  • Grubernes Sprængstoffabrikker AS

    Grubernes Sprængstoffabrik i Ski var en ledende produsent av sprengstoff fra 1917, og gikk sammen med konkurrenten og dannet DYNO i 1971. Fabrikken ved Døntorp ble lagt ned i 1984, da produksjonen ble samlet ved DYNO-fabrikken på Gullaug i Lier. Industriområdet ble gjort om til bl.a. Døntorp Videregående Skole. Bare veiene i industriområdet øst for Ski vitner i dag om den tidligere virksomheten, med navn som Anolitveien og Dynamitveien.

  • Høvik verk

    Bærum er en industrikommune som også rommer flere klassiske brukssamfunn. Høvik Verk er et typisk eksempel, hvor en industrihistorisk utvikling kan leses fra etableringen av en glassfabrikk i 1855 , med et rundtvoksende samfunn av arbeiderboliger, en prangende brukseiervilla, skole, butikk osv. Også de siste tiårene i verkets historie kan være typiske: Først en industriell satsing på moderne produksjon før struktursamarbeid og distriktspolistiske virkemidler leder mot flytting av fabrikken og omdisponering av den attraktive tomten ved Oslofjorden til et stort kontorkompleks - Veritas - og parkanlegg.

  • Jo-Bu Mekaniske Verksted

    Jo-Bu Mekaniske Verksted AS i Drøbak ble grunnlagt av trelasthandler Trygve Johnsen og børsemaker Gunnar Busk. Fabrikkens formål var å produsere skogbruksmaskiner og redskaper. Firmaet ble særlig kjent for produksjon av motorsagen Jo-Bu som lenge var markedsledende i Norge.

  • Lysaker kemiske Fabrik A/S

    Lysaker kemiske Fabrik ble grunnlagt i 1859. Det første anlegget besto av en svovelsyreavdeling med tilhørende gjødselfabrikk for produksjon av fosforsyre- og kvelstoffgjødning.

  • N. Jacobsen Karosserifabrikk

    Fabrikkanleggene ved Ny York stammer fra slutten av 1800-tallet, og hadde huset mange ulike industrier, bl.a. tekstil og fargeri (Indigo). Fortsatt er det fabrikk her - men nå en "kulturfabrikk".

  • Norsk Sprængstofindustri A/S

    Datterselskaper: Nitroglycerin Compagniet, Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S (Lier + Lillestrøm), Norsk Svovelsyrefabrik A/S (Hurum), Nitedals Krudtværk A/S (Nittedal).Firmaet produserte sivile sprengstoffer som dynamitt, geomitt og lunte. I tilegg leverte firmaet militære sprengstoffer og krutt.

  • Norske Kunstharpikser A/S

    Norske Kunstharpikser A/S ble dannet i 1948 med Norsk Sprængstofindustri A/S og en rekke maling- og lakkfabrikker som aksjonærer.

  • Nyegaard & Co. A/s

    Nyegaard & Co., kjent som Nyco, ble et av de ledende farmasøytiske firmaene i Norge, ikke minst takket være systematisk markedsarbeid med innarbeidelse av merkevarer som Globoid. Vellykket salg av husholdningslegemidler ga overskudd til forskning og utvikling som ga verdensledende posisjoner innen spesialområder på diagnostikk og behandling. I dag er det GE Healthcare som viderefører diagnostikk-delen av virksomhten, mens Nycomed lever som merkenavn på reseptfrie legemidler produsert av japanske Takeda. Den opprinnelige fabrikken på Sandaker ble revet i 2017, men tvers over veien lever fabrikken fra 1960-tallet i beste velgående som en av de siste gjenværende industriproduksjonsanlegg innenfor Ring 3 i Oslo.

  • Odlo Fabrikker

    Odlo Fabrikker A/S ble grunnlagt av Odd Lofterød i 1945. Firmaet var en fortsettelse av firmaet Union Farveri og Silkeveveri A/S. Firmaet produserte til å begynne med undertøy for voksne og barn og sportstrikotasje. Det hadde også en egen avdeling for produksjon av dame- og barnekonfeksjon og sportskonfeksjon. Søsterfirmaet A/S Laheim Fargeri lå i samme bygning. I 1946 tok firmaet ut enerett på merkevaren Odlo.

  • Olav Fahre

    Firmaet drev stål- og metallvarefabrikk med rørartikler og bygningsartikler som spesialitet. Det fremstilte ekspansjonsbolter som ble brukt av rørleggere og av industrien, fjellbolter til sikring av taket i gruver og friskluftventiler. Firmaet hadde fabrikk på Lindeberg i Sørum.

  • Radionette

    Oslogutten Jan Wessel var svært radiointeressert, og så mulighet for å starte fabrikasjon av radioapparater i radioens barndom. Gjennombruddet kom i 1927 med Wessels konstruksjon av en enkel og nett radio som ble dervet av nettstrøm i stedet for batteri. Navnet Radionette skulle bli et av Norges mest kjente varemerker, og fabrikken sto bak en av Norges største salgssuksesser, radioen Kurér.

  • Sandvika Veveri

    Sandvika Veveri startet i Sandvika i 1936, og bygde egen fabrikk på Haslum der bedriften ble en toneangivende tekstilbedrift i etterkrigsårene med betydelig produksjon av vevde stoffer, tekstiltrykk m.v. Firmanavnet er videreført via Seiersborg tekstil, og er pr. 2018 fortsatt eksisterende som Sandvika Interiørtekstiler, som importerer metervarer, duker og spesialtekstiler.

  • Stabil A/S

    Stabil var Fred Olsens fabrikk for produksjon av skipsmaling og bunnstoff i Hvitsten. Den produserte brunnstoff, skipsmalinger, husmalinger, lakker og oljer under varemerket "Stabil". Fabrikken på "stabil-odden" ble liggende etter 1988 som en industriell ruin. Den ble revet etter en del diskusjon om hva den attraktive sjøtomten best kunne utnyttes til: Rive fabrikken og bygge boliger? Eller kunne den klassiske fabrikken danne grunnlag og identitet for et nytt konsept med kultur- og næringsvirksomhet, og allmenn tilgang til fjorden fra den fine tomten? Det endte med privat boligbygging...

  • Strømmen Trævarefabrik AS

    Strømmen Trævarefabrikk er kjent som en av de første norske ferdighusfabrikantene med stor eksport til fjerntliggende strøk. Byggevarer i mer tradisjonell betydning, som dører, vinduer, trapper og listverk, var bedriftens hovedproduksjon. Møbelproduksjonen deres er mindre kjent, men ikke desto mindre viktig.

  • Strømmens Værksted og Strømmen Staal

    Det de fleste i dag kjenner som Strømmen Storsenter var i en årrekke et industrielt tyngdepunkt på Romerike, med bl.a. stålverk og støperi, bilfabrikk og produksjon av t-bane- og jernbanevogner. Stålproduksjonen ble avviklet på 1970-tallet, mens produksjonen av jernbanemateriell fortsatte helt til flytogproduksjonen frem til 2001.

  • Svartdahl bruk

    August Iversen (1854-1927) anla et verksted på gården Solberg på Enebakkneset i 1892, Iversens smie og trevarefabrikk. Driften hadde preg av husflid og verkstedsproduksjon, og sto i en sterk lokal tradisjon. Både August Iversen og sønnen August Hermann hadde erfaring fra andre mekaniske produksjonsbedrifter.

  • Sætre Kjeksfabrikk

    Sætre kjeks er et av Norges mest kjente varemerker. Kjeksfabrikken startet på en gård i Asker, ble en stor fabrikk på Vålerenga i Oslo og storindustri på Kolbotn før det som et selskap i Orkla ble lagt ned som produkjsonsbedrift og dyrket videre som et rent varemerke.

  • Sørumsand Verksted - Kværner - Rainpower

    Sørumsand Verksted ble startet i 1903 av ingeniør Bøhn. Fra første stund var det turbiner som var hovedproduktet, i en tid med massiv vannkraftutbygging. Snart 120 år senere er verkstedet på "Sanden" den siste gjenværende rest av Kværners turbinproduksjon i Norge, under navnet Rainpower, eid av NLI-gruppen.

  • Tomten AS

    Tomten i Sandvika var en liten produksjonsbedrift med store merker, som Tomtegløgg og Vademecum. Bedriften er nedlagt, men mange av merkevarene ble husholdningsklassikere som fortsatt "selger seg selv", dvs. at de ikke trenger dyr markedsføring og derfor fortsatt gir god fortjeneste til nye produsenter som har fått rettigheter på merkevarene.

  • Victoria Linoleumsfabrikk A/S

    Victoria Linoleumsfabrikk A/S ble grunnlagt i 1898 rett ved Sandvika stasjon ned mot Sandvikselva, og var Norges eneste produsent av ekte linoleum. Fabrikken var i produksjon til 1968, og ble da bygd om til kjøpesenter. I 2006 ble Victoriagården revet for å gi plass til boliger.

Vis bare treff innenfor

Bransjer

Tema

Områder