Søketips
- Du kan bruke * for å søke på deler av et ord. Et søk på bolig* gi treff på alle ord som starter med bolig.
Søkeresultat
Bergens Tekstilfabrikk [Bedrift]
Fabrikk ved Haukeland Sykehus, øverst i industriveien Møllendalsbakken, som produserte herredresstøy og vattolin.
Biobe - Birger O. Berg A/S [Bedrift]
Metall- og plastbedriften Biobe i Fredrikstad ble startet av Birger O. Berg (1928-1981) i Ås. Den be flyttet til Langøya på Kråkerøy i 1968, og til Lisleby i 2009. Bedriften har hele tiden hatt spalteventiler til vinduer som spesialprodukt, men har også en rekke andre metall- og plastprodukter. Bedriften overtok Norsk Teknisk Porselensfabriks herdeplastavdeling i 1993.
Brager papirfabrikk [Bedrift]
Brager papirfabrikk lå nær de store papirfabrikkene på Grønland (Union), men på nordsiden av Drammenselva. Fabrikken spesialiserte seg på silkepapir og tynt innpakningspapir. Etter flere år med store underskudd ble fabrikken lagt ned i 1979, og 60 ansatte mistet jobben.
Bratsberg Teglverk [Bedrift]
Vi har hatt brenning av teglstein i Norge siden middelalderen, men i november 2014 ble de aller siste teglsteinene produsert på Bratsberg Teglverk i Lunde. Norges siste teglsteinsovn er slukket for siste gang og produksjon av teglstein i Norge er historie.
Bredalsholmen Dokk [Bedrift]
Dokken ble påbegynt i 1873 av Christiansand Dokcompagnie, og var da landets største private dokkanlegg. Tre år senere kunne det første skipet dokkes. I 1908 ble dokken overtatt av Kristiansands Mekaniske Verksted og var i bruk som reparasjonsdokk til KMV ble nedlagt i 1988.
Brødrene Ottesens Dampchocoladefabrikk [Bedrift]
Brødrene Ottesens Chocolade & bonbonfabrik var en av landets første og største sjokoladefabrikker. Den startet på Bryn, var en periode på Grønland før den endte ved Akerselva i et bygg som fortsatt står, og som inntil få år siden fortsatt hadde firmanavnet synlig i fasaden til tross for at fabrikken ble lagt ned i 1913.
Brødrene Repstads Karosserifabrikk A/S [Bedrift]
"Smia på Lunde" er fremdeles et begrep i dag i Søgne, mange år etter at Brødrene Repstads Karosserifabrikk la ned produksjonen av busser. Og ennå kan man finne busser som ruller på veien, som har den karakteristiske runde BRK-logoen fremme i fronten i grillen.
Carl F. Johannessen AS, Tobakksfabrikk [Bedrift]
Sigar- sigarett og tobakksfabrikk med produksjonslokaler på Vaterland, senere fusjonert med Glotts tobakksfabrikk før disse ble fusjonert med Langaard i 1950-årene og samlet på Bislett.
Carl Kraffts Chocoladefabrik [Bedrift]
Den danske farmasøyt, destillatør og parfymør Carl Krafft etablerte seg i 1837 i Christiania med et bredt utvalg likører og essenser, såper og parfymer. Sjokolade kom også raskt på menyen. I 1852 startet han Norges første ordentlige sjokoladefabrikk i butikklokalene sine, utstyrt med dampdrevne sjokolademaskiner fra Frankrike. I 1867 bygde han ny fabrikk i Hausmanns gate som var i drift til 1914.
Christiania Bryggeri [Bedrift]
Christiania Bryggeri ble etablert i 1855 av fire hedmarkinger, og ble gradvis utbygd til et av de største og mest moderne bryggeriene i Christiania, beliggende i Maridalsveien 3 ned mot Akerselva. Her ble Selters og Solo produsert til kommunen kjøpte anlegget i 1971. I dag er det Oslo Byarkiv som dominerer.
Christiania Jernseng- og jernvarefabrik [Bedrift]
Jernseng- og stålrørsmøbelfabrikk som produserte mange norske møbelklassikere. Fabrikken i Trondheimsveien ble en av mange Oslobedrifter som med statsstøtte re-etablerte seg som hjørnesteinsfabrikk i distrikts-Norge, i dette tilfelle i Nissedal, hvor sengeproduksjonen fortsatte til 2001.
Collett & Co [Bedrift]
Emil Collett var en av de driftige ingeniørene og industrilederne i kretsen rundt Sam Eyde. Han var leder av Hydros salpeterfabrikk på Notodden, han var blant initiativtakerne til Norsk Aluminium i Høyanger og en av de første direktørene i Elkem. Han var dessuten svært opptatt av vitaminer. På sine eldre dager startet startet han Collett & Co AS sammen med sin yngre bror. Målet var å få til det som den farmasøytiske industrien for øvrig ikke hadde greid: Lage et vitaminprodukt som smakte godt! Etter en kort utviklingsperiode ble en norsk klassiker lansert: Sana-Sol!
Condor Konfeksjonsfabrikk [Bedrift]
Den polske immigranten Moritz Rabinowitz bygde en av landets mest moderne konfeksjonsfabrikker i Haugseund i 1938. To år senere ble han arrestert av norsk politi og utlevert til den tyske okkupasjonsmakten. Han ble drept i tysk fangeleir i 1942. Tekstilfabrikken ble drevet videre etter 2. verdenskrig, men historien om fabrikken i funkisbygget som fortsatt står i Flotmyrgata forblir fortellingen om en engasjert gründers tragiske skjebne.
Dale Garn [Bedrift]
Dale i Hordaland er et av de mest kjente tekstilindustristedene i Norge, ikke minst fordi stedsnavnet har vært det samme som merkenavnet til særlig garn og strikkeplagg.
Damsgård Motorfabrikk [Bedrift]
To brødre fra Flekkefjord dro til hver sin av landets tekniske skoler for å få utløp for sine mekaniker-interesser, og møttes i Bergen hvor de satte opp sin egen fabrikk for produksjon av båtmotorer som skulle være bedre enn noe de hadde sett. SABB-motoren skulle bli en av de mest brukte i kystens småbåtflåte.
Den Norske Fiskegarnsfabrik [Bedrift]
En markant fabrikkbygbning i Sannergata 11 bærer årstallet 1914. Norsk Fiskegarnsfabrik lå her til bygningen ble overtatt av ymse virksomhet fra 1941, bl.a. emballasjefabrikk og parfymeimport.
Den Norske Kjøleskapfabrikk [Bedrift]
Den Norske Kjøleskapfabrikk ble startet av familien Wessel i 1937. Wessel & Co Elektrotekniske Fabrikk på Grønvold startet kjøleskapsfabrikken basert på ing. Sverre Steensens patent, og skal ha vært det første norskproduserte elektriske kjøleskap på markedet. Det ble bygd en egen fabrikk på nabotomten, hvor det ble produsert et stort antall kjøleskap til et stykke ut på 1950-tallet.
Den Norske Næringsmiddelfabrik [Bedrift]
Fabrikken på Skøyen som ble innlemmet i ALs medisinfabrikk, startet før AL som mineralvannsfabrikk. Denne produksjonen ble erstattet av landets første makaroni- og spagettifabrikk, som lanserte dette produktet i Norge under merkenavnet Sopps. Makaronifabrikken ble overtatt av AL og flyttet til Elverum, der den forble som datterselskap for medisinkonsernet til den ble solgt til Rieber i 2006. Den gamle fabrikken på Skøyen ble erstattet av nye kontor- og fabrikklokaler for AL i 1960. Disse bygningene ble revet i 2017.
Den Norske Reiseeffektfabrik [Bedrift]
Flott funkis i Halden minner om storhetstid for hjemmeproduksjon av kofferter, vesker og mye annet
Den Norske Sukatfabrik [Bedrift]
Sukatfabrikken ble registrert i 1926, med forretningsadresse i Akersgata 1 og fabrikk i Lofotgata 2. Fabrikken produserte sukat og kandiserte frukter, fruktblandinger og syltetøy for baker- og kontitornæringen.
Det norske kokosveveri [Bedrift]
I 1924 var dette den eneste fabrikken i Norden som kunne fremstille helvevede kokostepper i følge Lindesnes 4.januar 1924.
DNN Aluminium, Tyssedal [Bedrift]
DNN sine fabrikkar i Eydehavn og Tyssedal starta som dei største aluminiumsfabrikkane i verda og enda opp som dei minste. Fabrikken i Tyssedal var i drift frå 1916 til 1981. DNN produserte for eksport og hadde for det meste utanlandske eigarar. Utviklinga på 1970-talet var lenge usikker i Tyssedal og skapte stor uro lokalt og politisk. Fabrikkanlegget blei rive i 1981/82. Både i Tyssedal og i Eydehavn blei fabrikken kalla ”Nitriden”. Offisielt var namnet Det Norske Nitridaktieselskap, forkorta DNN AS, og frå 1970 DNN Aluminium A/S. ”Nitriden” var ei hjørnesteinsbedrift og den største arbeidsplassen i Tyssedal. På 1980-talet kom eit ilmenittsmelteverk på same området.
Drammen Slip & Verksted [Bedrift]
På 1970-tallet hadde Drammen et skipsverft som gjorde seg internasjonalt kjent for å bygge store kjøle- og fryseskip av eget design. De fleste ble levert til utenlandske redere. Skipsbyggeriet Drammen Slip & Verksted var i lang tid et industrieventyr, eiet og ledet av to generasjoner Berg. I en periode var bedriften den tredje største industribedrift i Buskerud fylke.
Drammens Glassverk [Bedrift]
Historien om glassverket på Tangen i Drammen varte i 116 år. Verket utviklet seg fra ren håndverksproduksjon av flasker og småglass til å bli det eneste glassverket i Norge som har produsert vindusglass med maskiner. Vindusglass fra Drammen hadde en meget høy markedsandel på hjemmemarkedet. På 1960-tallet kom franske eiere inn, men verket ble utkonkurrert på slutten av 1970-tallet.
Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted [Bedrift]
Et lite jernstøperi på Tangen ble kimen til en av landets største verkstedbedrifter i sitt slag. Fra 1890-årene var virksomheten en mangesidig teknologibedrift av høy rang og i perioder senere var ”støperi” byens største industribedrift. Sett i ettertid er det gjerne bedriftens kjølemaskineri som trekkes fram som det gjeveste. Andre snakker om kranene eller veiskrapene. Historieinteresserte med andre lidenskaper vil peke på at det ble støpt ovner i 130 år.