Elvebakker, Anker og Ny York [Artikkel]

Akerlseva slynger seg rolig mellom Ny York på østsiden opp mot Grünerløkka og Elvebakkene og Ankerløkka på vestbreddene. I dette området var det ikke kraft og tomtestørrelser til stor industri, men mye som har vokst seg stort og kjent andre steder har hatt sitt opphav her: Skulpturene i Frognerparken er støpt her, både Hjula Veveri og Vulkan hadde sin spede start her, aluminiumsgryter, lyspærer og neonlys ble først produsert her. Da elektrifiseringen av byen tok til for alvor var det hit vannkraften fra Maridalen ble sendt først. De første moderne bryggeriene lå her. I dag er det kunst- og kulturaktivitet som preger området.

Brenna - en arbeiderbolig i Sagveien 8 [Artikkel]

Sagveien 8 går under navnet "Brenna" og er et svalgangshus i tre fra 1848, oppført av fabrikkeier Knut Graah. Boligbygging på 1800-tallet foregikk stort sett i privat regi, på intiativ fra fabrikkeiere og boligspekulanter. «Brenna» er sjelden i sitt slag fordi slike arbeiderboliger i tre etasjer eller mer ganske snart ble bygget i rød teglsten, akkurat som fabrikkene. Sagveien 8, i motsetning til flere av de lavere tre- og teglverkshusene i strøket, var bygget for rent boligformål, altså ingen tilsluttet næringsvirksomhet. I huset er det 12 leiligheter, alle så nær som en; på ett rom og kjøkken. I 1875 bodde det 63 personer her. Uthusene, opprinnelig to, inneholdt doer og vedskjul til hver leilighet, og i bakgården var det vannspring. Oslo Museum forvalter en museumsleilighet i 1.etg og formidler industri- og arbeider historie herfra, særlig til skoleklasser i Oslo og omegn. De øvrige leilighetene er i 2012 selveierleiligheter, fortsatt små men med moderne fasiliteter.

Myren mellom Sagene [Artikkel]

Ved dette flate partiet av Akerselva mellom de store Bjølsen- og Vøyenfossene var det navnet til tross ikke sagbruk naturen la best til rette for. Myra, som området ble kalt, ble verdenskjent som det finere Myren, etter verkstedindustribedriften som lå her til 1987.

Skipsteknisk Avdeling i Kværner [Artikkel]

I 1962 gikk industrigiganten Kværner for fullt inn i en industrigren selskapet til da ikke hadde vært direkte inne i: Skipsbygging. Kværner kjøpte Moss Verft, og i 1963 ble det Skipsteknisk Avdeling opprettet ved hovedkontoret i Lodalen. Kværner skulle komme til å levere viktige bidrag til skipskonstruksjoner, og satsingen førte også med seg en sterk internasjonal ekspansjon.

Episoder og hendinger - anekdoter fra ukjente sider av norsk kraftutbygging [Artikkel]

Det er skrevet mye om vår vannkraft, men vi har ikke funnet så mye som dekker mindre episoder og hendinger, det som bare er på folkemunne og ikke nedtegnet, eller kanskje bare finnes i et gulnet avisklipp fra en lokalavis. Her presenterer vi noen slike som vi har samlet inn, og oppfordre andre til å bidra!

Turbinen som kom inn fra kulden [Artikkel]

En iskald januarnatt i 1979 fikk en beboer i Gamlebyen i Oslo sitt livs sjokk: En 95 tonns turbindel på vei fra Strømmen til Kværner Brug buldret inn i veggen i Schweigårdsgate. Til alt hell hadde kald trekk fra vinduet gjort at beboeren hadde flyttet senga til et annet rom! Men kulden var også sterkt medvirkende til uhellet: Stål liker ikke kulde!

Reidar Aulies Elvefantasi - kantinedekorasjon i Spigerverket [Artikkel]

Inne i Redskapsfabrikken er det et bilde som heter ”Elvefantasi” fra 1944. Bildet er malt av Reidar Aulie, og beskrives som et ”eventyr fra Akerselvens Kværnsagn til Spigerverket”.

European Route of Industrial Heritage (ERIH) - Anchor Point Oslo [Artikkel]

Industrikultur er en viktig del av Europas kulturarv. Det arbeides over hele Europa med å bevare og dokumentere industrihistorie og arbeiderkultur. I de fleste land legges det til rette for opplevelser av industriens kulturminner i store og små turistattraksjoner.

Siste dag på Myrens [Artikkel]

25. mars 1988 var siste dag Myrens Mekansike Verksted. For 130 arbeidere og 110 funksjonærer betydde påskeferien farvel til en av de mest tradisjonsrike fabrikkene ved Akerselva - Myrens verksted fra 1848. Bare et fåtall fulgte med til det samlede Kværner-anlegget i Lier: 6 arbeidere og det meste av funksjonærstaben. De ansatte på Myrens følte stor bitterhet.

Gjør Akerselva farbar for prammene [Artikkel]

For hundre år siden var Kristiania-industrien på vei til å tape terreng i forhold til annen industri som lå nær jernbane og havn. "Gjør Akerselven farbar for pramme", lød det i et fellesskriv fra samtlige brukseiere til kommunen i 1908. Løsningen, mente mange, var å kanalisere Akerselva slik at lossefartøyene kunne seile oppover elva og losse lasten direkte inn i fabrikkene og verkstedene. Direktøren ved Vulkan, hevdet at “ Bare ved å mudre opp elva og gjøre den farbar for grundtgående prammer, kunne problemet løses. Trafikken på Kristianias gater ville bli lettere, ny industri ville lokkes til hovedstaden og den allerede ”nu stærkt optagne havn” ville få avlastning fordi "mange Fartøier kunde ligge paa Havnen og losse lige i Pramme".

Byen i arbeid 1950: Rolf Kirkvaag på Seilduksfabrikken [Artikkel]

Radiostjernen Rolf Kirkvaag i NRK lagde i 1950 et program om industrien i Olso i forbindelse med 900-årsjubileet for byen. Tittelen på programmet var "Byen i arbeid".

Akerselvasangen spilt på Rådhusklokkene [Artikkel]

Ved Lilleborg renner Akerselva omtrent på samme høyde over havet som Rådhusklokkene! Oslos egen klokkenist Vegard Sandholt spilte fra 1999 til 2013 ukentlige konserter "live" på Rådhusklokkene. På repertoaret sto selvsagt også Akerselva-sangen av Østerrikeren Sprowacher, som ble en "bysang" for Oslo etter at Dybwad satte en småironisk tekst til den til en forestilling på Centralteatret i 1906.

Grünerbrua [Artikkel]

Denne brua ligger nokså nøyaktig der hvor det eldste vadestedet over elva gikk, og det var også her den første brua ble anlagt i middelalderen, blant annet som kirkevei vestover til Akerskirken oppe på Akersberget. Lenge var den den eneste broforbindelsen og følgelig viktig for byens forsvar på en tid da byen lå på østre side av elva, der hvor bydelen Gamlebyen ligger i dag. Opp i gjennom historien har brua vært åsted for dramatiske hendelser; både branner og beleiring i forbindelse med stridigheter og angrep, ikke minst fra svensker og dansker under den Nordiske sjuårskrigen 1563-1570. Mange navn har den også hatt: Frysja bro, Aggers bro, Møllerbroa og Fossbroa.

En bestilling på kanten [Artikkel]

Kristiania Kunststøperi fikk en bestilling litt utenom det vanlige en dag under forbudstiden på 1920-tallet. Den kanskje naive verksmesteren Kristian Reistad fortalte om episoden:

Ved Nedre Foss Mølle [Artikkel]

Dikt av Haakon Bull- Hansen lest av Rolf Søder 27.5.1986.

Arbeiderboliger i Nydalen [Artikkel]

Nydalen Compagnie og Christiania Spigerverk skapte stor befolkningsvekst i Nydalen. Lange arbeidsdager og vanskelig transport gjorde det nødvendig å bo nær arbeidsplassen. Det ble bygd lave trehus øverst i Sandakerveien og Gjerdrums vei, og i Maridalsveien. De som fikk bygd hus hadde lett for å skaffe seg losjerende. Fabrikkene selv bygde hus rundt fabrikken der arbeiderne kunen få losji. Rundt fabrikkene ble det skapt et lokalsamfunn med tette bånd mellom de 2000 menneskene som bodde og jobbet i Nydalen.

Brekke Bruk [virksomhet]

Nybrua [Artikkel]

Nybrua ble anlagt av Karl Johan i 1827. Han ønsket en mer standsmessig innfart til byen enn det Vaterland lenger nede kunne tilby. Strøket fikk derfor et småborgerlig preg, og ble mål for byborgernes søndags-promenader. Her ble byens første offentlige park anlagt, og det første offentlige monument, nemlig Krohgstøtten. Men fattigdommen var aldri langt unna.

Akerselva Remix - Lilleborg [Artikkel]

Akerselva Digitalt: Kjenningsmelodi for Lilleborg. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og reklame for Lilleborg-såpe. .

Akerselva Remix - Myren [Artikkel]

Kjenningsmelodi for Myren. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra Hotell Cæsar, TV-serie produsert på Myren.

Akerselva Remix - Vøyenfallene [Artikkel]

Kjenningsmelodi for Vøyenfallene - hjertet av Akerselva. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden tekstilmaskiner.

Akerselva - et museum gjennom byen [Artikkel]

Akerselva er verdt en vandring. Enten om du tar en sving nedom eller setter av noen timers frisk gange tvers gjennom byen langs hele elvas nesten 10 kilometer, så får du deg en naturopplevelse, kanskje en aha-opplevelse, og du får kjenne Olso rett på hovedpulsåren. En vandring langs elva gir mulighet for å lese og oppleve vår egen historie. I Europeisk sammenheng er Akerselvas industrihistoriske landskap helt unikt og svært verdifullt av mange grunner. Akerselva er den eneste typiske industi-elv som renner tvers gjennom en hovedstad med start og slutt innenfor bygrensene. Elva er helt spesiell i representasjon av ulike industrigrener og tidsepoker. Her er 1700 tallets industribygg av tre, her er 1800-tallets typiske fabrikker av rød murstein med jernsprossede vinduer, shed-tak og høye murte fabrikkpiper, og her er moderne industribygg fra industrialismens senere faser og dagens eksisterende industri. Her er bevarte miljøer av arbeiderboliger fra ulike epoker. Her er mange spor av teknisk infrastruktur med demninger, broer, rørgater og dammer. Gjenbruk av industriområdene til nye formål er typiske og godt egnet til å studere avindustrialiseringsprosesser og gjenbruk av storbyers industriområder. Elva er tilrettelagt med turstier og parkanlegg, museer og andre institusjoner som bevarer og formidler industrihistorien, og kafeer og kulturtilbud langs hele elva fra Kjelsås til Bjørvika. Vi ønsker at alle som bor i Oslo og besøker Oslo skal få oppleve Akerselvas unike kulturminnelandskap i det som er et sammenhengende utemuseum gjennom byen. God tur!

Industrihistorie fra Holmlia og omegn [Artikkel]

​Det blir mer interessant å bo på et sted dersom man kjenner mer til historien i området. Enig? Dette spør lokalhistorieentusiaster på Holmlia på sin nettside, og svaret burde være enkelt: Ja! Enig! En ny lokalhistoriebok fra Holmlia tar for seg industrihistorien i denne sørøstlige delen av Oslo. Og at den som leter vil finne spennende historier står forfatteren Marius Park Pedersen som et levende bevis for.

Fargerik [Artikkel]

Her på Blå, i Brenneriveien 9, startet Halvor Schou sitt veveri og fargeri. I 1856 flyttet han tekstilfabrikken til Sagene, Hjula Væveri, hvor fabrikkbygningen fortsatt finnes i dag.

Verftene rundt Oslofjorden [Artikkel]

En av Østlandets sterkeste bransjer på 1900-tallet var skipsbygging. Store skipsverft preget bykjernene av de fleste større kystbyene. Der sørlandsbyene hadde dominert skipsbyggingen i treskutealderen, hadde nye områder overtatt hegemoniet innen stål, damp og motor.