Foto: NTM C 22995
Årene rundt 1990 var svært dramatiske for norsk næringsliv. I skyggen av det som ble en stor bankkrise fra 1987, fallende oljepriser og sviktende eksport, ble det gjort store strukturendringer i norsk industri - enten det var økonomisk påkrevd eller et resultat av at den turbulente tiden skapte trend og ga rom for endringer uansett. Norske industrigiganter ble i tur og orden lagt ned, flyttet eller skiftet navn: Akers mek, Elektrisk Bureau, Per Kure, Standard (STK), Framnæs, Elektro Union osv.

SIste ordre på Myrens fullføres, utstyr til celloulosekoker. Foto: NTM C 23013Uværsskyene hadde også hengt tungt over Kværnerselskapet Myerns. Produksjonen gikk med underskudd, og staben hadde siden 1985 blitt redusert fra over 400 til drøyt 250.  Dette var likevel ikke nok for konsernledelsen i Kværner, som hadde eid Myrens siden 1928. Kværner så seg om etter måter å styrke selskapets økonomi. Dette inkluderte mer rasjonell produksjon på færre anlegg, og ikke minst det å utnytte potensialet som lå i eiendomsutvikling. Dette ble særlig viktig for de sentrale industritomtene i Oslo som på Skøyen og ved Akerselva.

En flytte- og rasjonaliseringsprosess hadde vært i gang lenge i Kværner-konsernet. Produksjonen ved datterselskapene Thune og Eureka på Skøyen hadde begynt flyttingen til nye og mer rasjonelle lokaler i Tranby i Lier allerede i 1969, og var helt borte fra Skøyen i 1975.

Samtidig var både Myrens og Kværner Brug igjen i gamle lokaler i Oslo, Kværner Kulde i Sandvika like så. Kværnerkonsernet hadde også skaffet seg flere anlegg utenlands. Det var ingen hemmelighet at det foregikk mye produksjon av samme slag på foskjellige steder i konsernet. Det var iblant slik at datterselskapene konkurrerte på samme marked. Mange hadde nok sett utviklingen komme.

Kværner-konsernet rasjonaliserer

Foto: NTM C 22995
I februar 1987 hadde konsernledelsen og ledelsen i datterselskapene Thune-Eureka, Kværner Kulde og Myrens Verksted i realiteten bestemt seg for å slå sammen de tre selskapene og samle alt i Lier. Saken ble sendt ut på høring til bedriftsforsamlinger og tillitsvalgte.

I Kværner-konsernet var meningene delte. Den legendariske fagforeningslederen Rolf Utgård ved Kværner Brug delte de berørte bedrifter og klubbers bekymring, men måtte som klubbleder ved Kværner Brug i Lodalen, som ikke var inkludert i rasjonaliseringsplanene, se den bedriftsøkonomiske verdien i planen, som indirekte ville være med på å trygge arbeidsplassenen for hans medlemmer i Lodalen. (Aftenposten 13.2.1987)

De ansatte ved Myrens ver på sin side ikke i tvil: Dette var en plan alle ansatte ved Myrens ville si blankt nei til! De ansatte mente at en negativ trend var snudd gjennom nedbemanning og nye selskapssamarbeid. Ordrebøkene var fulle, og fremtiden så lys ut for Myrens, mente de ansatte der. De så også verdien av rasjonalisering ved å samle lik produksjon, men mente forholdene lå like bra til rette for det i fabrikken ved Akerselva som "ute på landet", som mange av de ansatte omtalte søsterfabrikken på Lier som. (Aftenposten 18.2.1987)

Slutt for Myrens

Foto: Fredrik Oftebro / NTM
I løpet av våren 1987 ble det likevel klart at de ansattes stemmer ble hørt men ikke tatt hensyn til. Klubbformannen ved Myrens, Trond Brekke, slo fast at leieinntektene fra de ledige lokalene etter nedbemanningen på Myrens hadde vist vei for konsernledelsen: Fortjenesten var større av å leie ut lokalene enn å produsere utstyr for treforedlingsindustrien!

Tendensen var at industrien flyttet ut av byene for å tjene penger på eiendom. De ansattes ønsker om å heller trappe opp industriproduksjonen på Myrens ved å samle Kværnerproduksjon der, midt i byen, var lite bedriftsøkonomisk forsvarlig så fort eiendomsverdiene og leieinntektene var lagt i potten. Myrens direktør Kåre B. Imeland bekreftet at det ikke kunne fortsette slik at leieinntekter subsidierte underskudd i selve industriproduksjonen.

Dermed var saken avgjort - i juni kom den endelige meldingen om at fusjons- og flytteplanen skulle iverksettes så snart som mulig. De ansatte på Myrens tok det tungt, særlig de eldre. Å bli med på flyttelasset til Lier var ikke aktuelt for de fleste, som satte det å jobbe midt i byen høyt. Det var heller ikke plass for alle de ansatte i fabrikken på Lier - poenget var jo nettopp rasjonalisering og reduksjon i antall ansatte.

Både bedriften og fagforeningene gikk raskt i gang med prosjekter for å hjelpe ansatte over i nytt arbeid. De yngre fagrarbeiderne bekymret seg lite for at de ikke skulle få nytt arbeid. Men over 60 av de 130 arbeiderne hadde mer enn 30 års fartstid på Myrens. Tittel "hjelpearbeider" og manglende formell utdannelse gjorde det vanskelig å få annet arbeid. For mange av de ansatte på Myrens ble det derfor en tung tid som avslutning på et langt arbeidsliv ved Akerselva.

faksimile fra Aftenposten, 23.mars 1988Siste reportasje fra Myrens 23. mars 1988 berettet om en resignert og bitter stemning på Myrens. Klubbformannen på dette tidspunktet, Edvard Johansen, hadde bare fem år tidligere mistet jobben da Akers mek. / Nyland la ned i Vika, og nå ble han rammet igjen i et annet konsern med rasjonalisering ved flytting av arbeidsoppgaver og produkter til andre fabrikker. Det var ikke slik at produksjon og arbeidere på Myrens ble flyttet samlet til Lier. Ifølge klubbformannen ble Myrens "partert" og delene fordelt i hele konsernets fabrikknett, eksempelvis med produksjon av fiskemelproduksjonsutstyr til fabrikken i Spania.

Resultatet var at bare 45 av 240 ansatte på Myrens ble med til Lier. Av de 45 var det 6 arbeidere og 39 ingeniører og andre funksjonærer. Resten ble sendt til arbeidsformidlingen, inkludert en lokalt opprettet, støttet av store annonser i avisene der dyktige og erfarne arbeidere ble tilbudt. 

Siste produksjonsdag på MyrensMyrens verksteds dager var talte. Verkstedklubben ble lagt ned. Den store premiesamlingen fra bedriftsidrettslaget ble stuet i esker og sendt til Arbeiderbevegelsens Arkiv. Fotografen fra Norsk Teknisk Museum vandret rundt og dokumenterte de siste arbeidsoperasjonene etter 130 års drift, samt en del tomme saler. Det var fortsatt ingen forståelse å finne for at Kværner-konsernet skulle "sluke" Myrens, som hadde bidratt med så mye både kompetanse og fortjenseste til Kværner.

Nytt liv til Myrens

Foto: Dag Andreassen / NTM
Maskinhallen fra 1949 er i dag sportssenter med innendørs klatrehall. Nytt kontorbygg vegg i vegg.Utsiktene til fortjeneste i eiendomsutvikling var et viktig argument i spørsmålet om flytting av Myrens. Kværner hadde da også etablert sitt eget eiendomsselskap Kværner Eiendom høsten 1987 for nettopp å profesjonalsiere utviklingen av Kværner-eiendommer ikke bare i Oslo, men også i Lillehammer og Fredrikstad der Mesna BRug og FMK var under avvikling.

Foto: Dag Andreassen / NTM
Hopp i havet - lekeland for barn på gamle MyrensAllerede i april 1988 kunne den første planen for gjenbruk av industriområdet ved Akerselva presenteres. Arkitektkontoret Archus lanserte en plan som både skulle bevare enkelte industribygg og deler av det historiske miljøet, og legge inn nybygg til boliger og næring. Det ble også foreslått å etablere et eget industrimuseum på Myrens, som kunne fortelle historien til Akerselva og Myrens verksted.

Etter hvert ble det da også bygd både nye kontorbygg, og funnet nye funksjoner til de gamle fabrikkhallene tilpasset byens nye behov som kontorer dor forskning og datautvikling, eller studioer, kontor og lager for NRK.

Foto: Dag Andreassen, NTM 2006
Studioer for Hoten Cæcar fikk plass i maskinhallen fra 1961.Foto: Dag Andreassen
Det såkalte Strykejernet huset i noen åren privat skole for grafisk design.Typisk er det kanskje at den ene halvdelen av den store hallen fra 1949 ble treningsanlegg med innendørs klatrevegg, squashbane og golfsimulator, mens den andre ble hoppe- klatre- og lekeland for barn. Arbeidernes svette ble erstattet av svettende barn og voksen i lek og fritidsaktivitet.

På samme måte kan man se symbolikken i at produksjon av industrimaskiner og utstyr er erstattet av masseproduksjon av TV-drama i en annen industtrihall som i over ti år tente som studio for Norgeshistoriens lengstlevende dramaserie for TV, Hotell Cæcar.

Norsk Teknisk Museum dokumentertde den siste produksjonen på Myrens. Mange av bildene er å finne på Digitalt Museum, og en utvalgt serie kan du se her 

Tekst: Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum (c)2013 / 2018