O. C. Axelsens Fabrikker A/S [Bedrift]

Axelsens fabrikk ved Flekkefjord skal på et tidspunkt ha vært verdens største produsent av tretønner. I plastens tidsalder da tønnen forsvant satset fabrikken på karosseri for buser og lastebiler, og ble til slutt Norges brannbilfabrikk.

A.M.Andersen Sæpefabrik A/S [Bedrift]

A.M.Andersen Sæpefabrik A/S skal ha vært lokalisert i Marviksveien 17, dvs rett i nærheten av Walhalla Sæpefabrik.

A/S C. Beyer-Olsen [Bedrift]

Spesialforretning og produsent av maling og lakk, særlig for bil- metall og møbelindustrien. Hovedkontor i Prinsensgate frem til nytt kontor- og lagerbygg ble bygd i Persveien 32 i 1964, og fabrikk bygd på Mysen, muligens i forbindelse med den nye Trollull-fabrikken som ble bygd på Mysen samtidig, eid av samme familie.

A/S Sveiseverket i Holmestrand [Bedrift]

A/S Sveiseverket ble etablert i 1916, og utviklet seg til en viktig industribedrift. Dette var den første bedriften i landet som spesialiserte seg på sveising av aluminium, og som av den grunn skulle medvirke til at Holmestrand ble aluminium-byen slik vi kjenner den i dag.

Aanonsen Fabrikker [Bedrift]

Jernvareprodusenten Aanonsen ekspanderte voldsomt i årene etter 2. verdenskrig, og bygde en stor fabrikk på Økern. I 1965 ble deler av fabrikken kjøpt av naboen Emaljeverket. Datterselskapet Aanonsen Jernvarefabrikk fortsatte med bl.a. baderoms- og kjøkkenutstyr, førts i Aanonsens opprinnelige lokaler i Lakkegata, og siden tilbake på Økern. I dag lever merkenavnet videre administrert fra Oppaker i Nes i Akershus.

Aarenes Lærfabrikk [Bedrift]

Lærfabrikken i Drangeid ved Flekkefjord var landets siste storskala garveri i drift da det ble lagt ned i 2013. Bedriften hadde da fortsatt god omsetning, men svak lønnsomhet i et konkurranseutsatt marked. Styret besluttet derfor å avvikle driften i Norge.

Aarstad Stoppullfabrikk [Bedrift]

PRoduserte stoppull og ullvatt.

Hermetikkmuseet i Stavanger [Kulturminne]

I 1916 ble et gammelt garveri kjøpt av John Braadland AS som hadde behov for større produksjonskapasitet under første verdenskrig hermetikkekspansjon. Under filial av et Venus var det hermetikkproduksjon her med opptil 100 ansatte i høysesongen. Midt på 1950-tallet ble avdelingen lagt ned da hermetikkindustrien ble rasjonalisert og omstrukturert. Etter tiår i forfall ble bygget berget for museumsformål i 1977 og åpnet som hermetikkmuseum i 1982.

Sjølingstad Uldvarefabrik [Kulturminne]

Sjølingstad Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1894 av August Hoven. Den første bygningen som ble satt opp var i en etasje og ble senere påbygd i to etasjer. Fabrikken ble bygd ut litt etter litt etterhvert som det ble penger til det. Bedriften ble avviklet i 1984, men anlegget og produksjonsutstyret ble bevart, om Sjølingstad drives i dag som en levende museumsfabrikk - den eneste i sitt slag i Norge, og også unikt i internasjonal målestokk.

Fetsund lensemuseum [Kulturminne]

Der Glomma renner ut i Øyeren ble det en naturlig "hovedflyplass" for det som i mange hundre år var Norges viktigste næring og største transportåre: Skogbruk og tømmerfløting. Behovet for å sortere, ta opp og / eller videresende tømmeret som kom fra hele indre Østlandet via Norges største elv skapte en stor virksomhet i Fet. I dag er mye av bygg og infrastruktur bevart som et av våre mest unike kulturminneanlegg og museer.

H.L.N. mek. Verksted og Metallstøperi [Bedrift]

Verkstdet utførte mekaniske arbeider, metallsøping, armaturer og bensinmålerapaprater. Spesialiserte seg på å installere bensinanlegg.

R.W.Bakke, Finmekanisk verksted [Bedrift]

Like etter krigen startet Reidar Werner Bakke et finmekanisk verksted i en bakgårdsbygning i Storgata i Oslo. Der laget han leker av blikk og stål: togsett med lokomotiver og vogner, lastebiler, stigebiler, personbiler og traktorer.

Bergen Skofabrikk [Bedrift]

1880-årene fikk Bergens mange skomakere konkurranse fra fremveksten av en moderne skoindustri. Bergen Skofabrikk ble en av landsts største, men måtte i likhet med de fleste andre i bransjen innstille produksjonen på 1970-tallet, da den internasjonale konkurransen ble for sterk. Universitetsbiblioteket i Bergen har en stor bildesamling etter bedriften.

Blå-skia - Ivar Halvorsens skifabrikk [Bedrift]

"Blå-skia" fra Ivar Halvorsens skifabrikk ble et begrep og et merke som utkonkurrerte skifabrikkens opprinnelige merke: Snøgg! På beina til stjerneløpere ble Blå-skia et vinnermerke, og med gilde farger og dekor ble nye standarder satt for hvordan ski kunne se ut: Det trengte ikke være trehvitt!

Edda Radiofabrikk A/S [Bedrift]

Firmaet ble grunnlagt i Trondheim i 1939 av diplomingeniør Sverre Lund. Produksjonen besto av svakstrøms- og radioapparater. På det meste hadde firmaet 80 ansatte, og det ble produsert over 100 000 radioapparater. Fabrikken ble nedlagt i 1964.

Indigo [Bedrift]

Denne fabrikkbygningen blir fortsatt kalt Indigo. Den er reist i tilknytting til Brenneriveien 9 (Blå) på andre siden av elva. Tekstilfabrikken Indigo ble stiftet i 1891, men de trengte større plass og utvidet med dette bygget i 1898. Tekstilfabrikken A/S Indigo spesialiserte seg på trykking av bomullstøy.

M. Glotts Tobaksfabrik [Bedrift]

M. Glotts tobakksfabrikk ble startet av den russisk-jødiske imigranten Moritz Glott (f.1867) i 1895. Han og hustruen Rosa startet med sigarforretning med enkel produksjon, og utvidet gradvis til de i 1913 kunne ta i bruk en moderne gård i Torrgata 33.

Sulitjelma Gruber A/S [Bedrift]

AS Sulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som drev utvinning av kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma, Fauske. Virksomheten ble startet og drevet i privat regi fra 1887 til 1891. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma AB. I årene 1933 til 1983 under det norskregistrerte A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 som det statseide Sulitjelma Bergverk AS.

Svartdahl bruk [Bedrift]

August Iversen (1854-1927) anla et verksted på gården Solberg på Enebakkneset i 1892, Iversens smie og trevarefabrikk. Driften hadde preg av husflid og verkstedsproduksjon, og sto i en sterk lokal tradisjon. Både August Iversen og sønnen August Hermann hadde erfaring fra andre mekaniske produksjonsbedrifter.

Berger og Fossekleven fabrikker [Bedrift]

Berger fabrik ble etablert av Jens J. Jebsen. Familien Jebsen eide flere tekstilfabrikker i Arna, utenfor Bergen, og ville etablere seg på Østlandet. Det var vinter 1879, og Jens og hans far Jürg Jebsen med følge, gikk over isen fra Holmestrand på vei mot Akerselva og hovedstaden hvor de hadde tenkt å etablere ullveveri. De tok inn på Berger gård i Strømm kommune for natten. Der bodde det en enke som var interessert i å selge gården med de vannrettighetene som hørte til. Jebsen slo til, og allerede året etter sto de første fabrikkene klare. Produksjonen startet umiddelbart og varte helt frem til 2003.

Leidal Brusfabrikk [Bedrift]

Lokal brusfabrikk grunnlagt 1908. En av norges minste brusfabrikker.

Aktiebryggeriet i Trondhjem [Bedrift]

Aktiebryggeriet i Trondheim ble bygget i 1900, og ble en alvorlig konkurrent til E.C. Dahls Bryggeri. I 1966 lyktes det, etter mange forsøk å fusjonere A/S E.C. Dahls bryggeri og Aktiebryggeriet under navnet Aktiebryggeriet - E.C. Dahl. Fire år senere fikk selskapet navnet E.C. Dahls Bryggeri A/S.

Alfred Andersen [Bedrift]

Alfred Andersen startet i 1893 i Larvik, og ble et stort verksted i Vestforld med hele landet som marked. Produktene ble tilpasset de til enhver tid største markeder, fra hvalfangstens behov til oljeindustrien eller byggnæringen. Fabrikkanlegget ligger på Torstrand ved Tjøllingveien. Etter en konkurs i 2012 drives virksomheten under navnet NLI Larvik.

Norsk Bicyclefabrik A/S [Bedrift]

A/S Norsk Bicyclefabrik var det første forsøk på fabrikkmessig produksjon av sykler i Norge. Fabrikken produserte også motorsykler. Driften ble innstilt etter få år. Fabrikken holdt til i Svingens Gade 20. Svingen var del av eiendommen Nordre Munkehagen, lå i hovedsak mellom Ekebergveien og Ryenbergveien.

Birkelund Trikotasjefabrikk [Bedrift]